Redigerer Stavanger domkirkes kor (avsnitt)

== Utsmykking og løsøre==
[[Fil:Eirik Magnusson.JPG|thumb|220px|Hode med [[rose]]krone i form av [[Lilje (figur)|liljer]], i koret. Det er kong [[Håkon Magnusson|Håkon (V) Magnusson]]. Han døde 1299. <br />{{byline| Arne Kvitrud, 2008}}]]
Døpefonten er fra omkring år 1300. Til denne hører døpefatet av messing fra 1623, og ett av sølv laget av Albert Sink i Stavanger i 1742. Se egen artikkel om [[Stavanger domkirkes døpefont]].

Vannet som ble tømt i [[Sakrarium|Sakrariet]] (utslagsvasken nær alteret) rant ned i vigslet jord, slik at rester fra [[nattverd]]en, [[dåp]]svann og [[vievann]] ble behandlet med respekt. I koret i Stavanger domkirke består den av tre korte marmorsøyler som står på en hylle. På hyllen er det to avløpshull. Den midterste søylen er felles for to spissbuer - en over hvert hull. Over de to spissbuene er det et lite rom (credentia[[nisje]]). Rommet kan ha vært anlegg for tverrgående hyller. Spissbuene er igjen inne i en større spissbue. Liknende sakrarier fantes også i kirker i Bergen, Oslo og Trondheim. Sakrarier kom i kirkene fra midten av 1200-tallet som en følge av lærene om [[transubstantiasjon]] (fra 1216) og feiringen av [[Kristi legemsfest]] ([[latin]] ''Corpus Christi'') (fra 1246).<ref>Stige, 1997, side 69.</ref> Rett over den ytterste spissbuen er det en skulptur som er tolket å være av kong [[Magnus Lagabøte]].

I koret finner en også blant annet:

* en dansk bibel trykket i København i 1589 – den skal ha tilhørt [[Andrew Lawrenceson Smith|Anders Lauritsen Smith]] på 1600-tallet. Den står i en glassmonter.
* et portrett av superintendent [[Jørgen Erikson]] som kan være malt at [[Peter Reimers]]; maleriet er tidligst malt i 1604 – trolig senere,  
* bispestolen fra gjeninnvielsen av Stavanger som bispesete i 1925.

Ved restaureringen på loftet i 1866,<ref>Stavanger Amtstidende 20. november 1866</ref> ble en messehagel eller korkappe funnet på loftet. Kappen har et bilde, som er tolket å være av sankt Svithun. Brøgger<ref>Brøgger, 1915, side 101.</ref> skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet. Haug<ref>Haug, 2005, side 54</ref> mente at den er fra om lag 1520. Den er omsydd til et antemensale (alterforstykke). Den er nå utstilt på Stavanger Museum. Det kan være at den kom fra [[Hospitalkirken i Stavanger]].