Redigerer Statens kunstakademi (avsnitt)

=== Flytting til Øvre Grünerløkka ===
I 2010 måtte Kunstakademiet flytte til den nybygde «Seilduken» på Øvre [[Grünerløkka]], det vil si til bygningsmassen  der [[Christiania Seildugsfabrik]] tidligere lå, sammen med Kunsthøgskolens øvrige avdelinger. Ved innflyttingen i 2010 ble Akademiet tildelt lokaler på fire ulike steder på Kunsthøgskolens campus, i stedet for å være en samlet avdeling.  

Atelieret er billedkunstnerens viktigste verktøy. Det må være stort nok og med godt lys Det arealet som var satt av til atelierer i  nye lokalene var langt mindre  og mer uhensiktsmessig enn hva de hadde disponert før flyttingen.  Arealene besto i hovedsak av små båser med lave lettvegger på 220 cm, scm man ikke kunne slå en spiker i. Båsene hadde ikke dører, og mange båser hadde meget dårlige lysforhold. Ventilasjonen var dårlig, og vinduene kunne ikke åpnes. Luktsmitte gjorde det helsefarlig å male, lydsmitte gjorde det både vanskelig å konsentrere seg og vanskelig å gjennomføre veiledningssamtaler mellom professor og student. Karakteren av kontorbygg med noen tilpasninger i form av lettvegger var slående. Prosjektrom manglet. Redaktør [[Ingvill Henmo]] i tidsskriftet ''[[Billedkunst (tidsskrift)|Billedkunst]]'' skrev nokså skarpt i en leder: «Er et kunstakademi anno 2011 definert som kontorjobbing? Fram med laptopen og lag kunst? Plugg ørene igjen med høretelefoner og se inn i skjermen? Mange arbeidsmåter synes å bli ekskludert, eller i hvert fall vanskeliggjort, i nye KHiO.»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=|publikasjon=Billedkunst|dato=2011|forfattere=Henmo, Ingvill|hefte=1}}</ref> I et intervju i samme utgave av tidsskriftet uttalte [[Dag Erik Elgin]], akademiets professor i maleri, blant annet: «Når det for første gang er bygget et kunstakademi i Oslo, er det graverende at faglige råd fra Kunstakademiets fagstab, formidlet i plantegninger og i utallige byggemøter, ikke nedfelles i arkitekturen». Studentavisen ''[[Universitas (avis)|Universitas]]'' skrev: «Dei nye ateliera er bygd opp som eit ope kontorlandskap. Ingen studentar Universitas var i kontakt med tykte dette var ei god løysing, og manglande abeidsro, inga plass til større arbeid og veggar det er vanskeleg å slå spiker i vart trekt fram som problem.»<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hard kritikk mot nye Seilduken|publikasjon=Universitas|url=https://universitas.no/kultur/55306/hard-kritikk-mot-nye-seilduken/|dato=2010-10-06|forfattere=Horvei, Maria Torkilsen|hefte=}}</ref>  

Fra første dag på Øvre Grünerløkka lette akademiet etter tilleggslokaler, og fant et tidligere fabrikklokale på 500 kvm i nærheten, i [[Malmøgata (Oslo)|Malmøgata]] 5. Akademiet fikk lov av høgskoleledelsen til å leie fabrikklokalet fra januar 2011, og lokalet fungerte godt. Men ''Billedkunst''s redaktør Henmo fant det i nok en leder merkelig at «Kunstakademiet allerede ved innflytting må søke seg ut i såkalte satellitter, lokaler utenfor skolen». Virksomheten i Malmøgata fikk navnet «Malmøgata Fine Arts Project Space» (MFAPS), og ble ledet av studenten [[Eirik Senje]].<ref>{{Kilde www|url=https://mfaps.blogspot.com/2011/|tittel=Mfaps|besøksdato=26. mai 2021|forfattere=Senje, Eirik|dato=2011}}</ref>Fram til juni 2011 ble det arrangert en rekke utstillinger i MFAPS, deriblant ''Bachelorutstillingen 2011''. Deretter avviklet høgskoleledelsen all leie av lokaler utenfor campus i Seilduksgata. Situasjonen ble noe bedret etter at akademiet fikk disponere en del av bygningen som ligger langs Stenstrupsgate., men akademiet er i 2021 fremdeles ikke samlet på et sted på campus