Redigerer St. Helena (avsnitt)

=== Napoleons sendes i eksil til St. Helena ===
[[Fil:16 Napoleons exole St Helena June1970.jpg|thumb|Longwood House, St&nbsp;Helena: stedet hvor Napoleon tilbrakte sin eksiltilværelse.]]

Napoleon rykket inn med 125&nbsp;000 mann i [[Belgia]], hvor [[slaget ved Waterloo]] 18. juni 1815 satte endelig sluttstrek for [[Napoleonskrigene]]. Det var britene, under ledelse av [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Wellington]], og prøysserne, under ledelse av [[Gebhard Leberecht von Blücher|Blücher]], som der påførte Napoléon Bonaparte det avgjørende nederlaget. 22. juni abdiserte Napoleon for andre gang, og 9. juli gikk han ombord i en britisk krysser for å bli deportert til St. Helena.<ref name="NapoleonSNL">{{Kilde www |url = http://snl.no/Napoleon_1|tittel = Napoleon|besøksdato = 2011-10-29|utgiver = Store norske leksikon|dato =}}</ref> Han ankom øya i oktober 1815 og bodde mesteparten av tiden på [[Longwood]]. Her dikterte han sine memoarer, hvor han fremstiller seg som revolusjonens sønn og frihetens forkjemper. Han døde av magekreft 5. mai 1821. I løpet av denne perioden forble St. Helena i Det britiske ostindiske kompanis besittelse, men den britiske regjeringen betalte merkostnadene som følge av bevoktning av Napoleon. St. Helena var da sterkt bevoktet med britiske tropper og med marineskip patruljerende rundt øya. I 1840 ble Napoleons kiste ført til [[Paris]] og bisatt i [[Invalidesdomen]].<ref name="NapoleonSNL" />
I 1858 kjøpte den franske keiseren [[Napoleon III]] på vegne av den franske stat Longwood House og området rundt. Eiendommen er fremdeles eid av den franske stat, og administreres av en fransk representant underlagt det franske utenriksdepartementet.

I 1817 viste folketellingen 821 hvite innbyggere, en garnison på 820 menn, 618 kinesiske gjestearbeidere, 500 frigjorte svarte og 1&nbsp;540 slaver. I 1818 tok guvernør [[Hudson Lowe]] initiativet til frigjøring av slavene.