Redigerer Sport (avsnitt)

== Idrett i Norge ==
[[Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité|Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug]] var Norges første landsomfattende idrettsorganisasjon, stiftet i [[1861]]. Organiseringen av idretten var motivert av en [[politikk]] for styrking av det norske [[forsvaret]]. Centralforeningen lå da også sortert under [[Forsvarsdepartementet]], noe den gjorde helt frem til [[1929]]. Inn mot 1880-tallet ble også norsk idrett påvirket av den etablerte britiske sporten, og nye idretter kom til med krav om spesialisering og prestasjoner. Slike idretter var [[friidrett]] og [[gymnastikk]].

Skiidretten er sagt å være den urnorske idrett. Det ble trolig konkurrert sporadisk mange år før de første organiserte løpene, men det som er kjent er at verdens første virkelige [[skihopp|hopprenn]] ble arrangert i [[Husebybakken (Oslo)|Husebybakken]] i [[1879]], en kombinert variant med både [[langrenn]] og hopprenn. Rennet ble kalt [[Husebyrennet]] og skulle bli en årlig skifestival. I [[1892]] ble rennene flyttet til [[Holmenkollen]] og er det vi i dag kjenner som de tradisjonelle [[Holmenkollrennene]].

De første organiserte klubbene i Norge var skytterklubber, og den første skiidretten ble ofte organisert gjennom disse. [[20. mai]] [[1861]] ble [[Trysil Skytte- og Skiløberforening]] stiftet som en kominert klubb, men det ble vanlig å skille disse mot slutten av århundret. Som eksempel var skiidretten i Bærum organisert gjennom [[Bærum skytterlag]] midt på [[1860-tallet]], men senere ble det vanlig at skiklubbene stod for seg selv, og [[19. desember]] [[1885]] gjorde Bærumidretten som mange andre, og stiftet [[Bærums Skiklub]].

Begrepet sport erstattet idrett i mellomkrigsårene, skisport, skøytesport og svømmesport ble vanligere begreper. Idrett ble mer brukt som et synonym for friidrett.