Redigerer Sosial støtte (avsnitt)

===Teorier for å forklare forbindelsene med helse===
Flere teorier har blitt foreslått for å forklare sosial støttes sammenheng med helse<ref name=Barrera /><ref name=Cohen /><ref name = Cut/><ref name =Thoit>{{cite journal|last=Thoits|first=P.A.|title=Social support as coping assistance|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-consulting-and-clinical-psychology_1986-06_54_3/page/n136|journal=Journal of Consulting and Clinical Psychology|year=1986|volume=54|pages=416–423}}</ref>. Stress og mestringsteori dominerer i sosial støtte-forskning<ref name=RRT>{{cite journal|last=Lakey|first=B.|coauthors=Orehek, E.|title=Relational Regulation Theory: A new approach to explain the link between perceived support and mental health|url=https://archive.org/details/sim_psychological-review_2011-07_118_3/page/482|journal=Psychological Review|year=2011|volume=118|pages=482–495}}</ref> og er utformet for å forklare bufferhypotesen som ble beskrevet over. Etter denne teorien vil sosial støtte beskytte mennesker fra dårlige helseeffekter ved stressende livshendelser (for eksempel stressbuffere) ved å påvirke hvordan mennesker tenker om og mestrer livshendelser. Stress og mestringsteori<ref>{{cite book|last=Lazarus, R.S., & Folkman, S.|title=Stress, appraisal, and coping|year=1984|publisher=Springer|location=New York}}</ref> foreslår at livshendelser er stressende i den grad mennesker har negative tanker om hendelsen (for eksempel vurdering) og mestrer utilfredsstillende. Mestring består av tilsiktete og bevisste handlinger slik som problemløsning og restitusjon. Brukt på sosial støtte foreslår stress og mestringsteori at sosial støtte fremmer tilpasningstilnærminger og mestring av stressende livshendelser<ref name=Cohen /><ref name = Thoit />. Evidens for stress og mestringsteori på sosial støtte har blitt funnet i studier som observerer stressbuffereffekter for opplevd sosial støtte<ref name=Cohen />. Et problem med teorien er at, som beskrevet over, stressbuffere ikke kan sees for sosial integrasjon<ref name=T95>{{cite journal|last=Thoits|first=P.A.|title=Stress, coping, and social support processes: Where are we? What next?|journal=Journal of Health and Social Behavior|year=1995|volume=35|pages=53–79}}</ref>, og at mottatt sosial støtte typisk ikke er forbundet med bedre helse<ref name=Barrera /><ref name=U2009 />.

Relasjonsreguleringsteori (RRT)<ref name=RRT /> er en annen teori, som er utformet for å forklare hovedeffekter (direkteeffekthypotesen) mellom opplevd støtte og psykisk helse. Som nevnt over, opplevd støtte, har blitt funnet å ha både en buffer- og direkteeffekt på psykisk helse<ref>{{cite journal|last=Wethington|first=E.|coauthors=Kessler, R.C.|title=Perceived support, received support, and adjustment to stressful life events|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-health-and-social-behavior_1986-03_27_1/page/n95|journal=Journal of Health and Social Behavior|year=1986|volume=27|pages=78–89}}</ref>. RRT ble foreslått for å forklare opplevd støttes hovedeffekt på psykisk helse som ikke kan bli forklart ved stress og mestringsteori<ref name=RRT />. RRT foreslår at forbindelsen mellom opplevd støtte og psykisk helse kommer fra menneskers regulering av deres følelser gjennom ordinære samtaler og delte aktiviteter istedenfor gjennom samtaler om hvordan man skal mestre stress. Denne reguleringen er relasjonell ved at støttetilbyderne, samtaletema og aktiviteter som hjelper en å regulere følelser først og fremst handler om personlig preferanse. Dette blir støttet av tidligere arbeider som viser at den største delen av opplevd støtte er relasjonell i sin natur<ref name=L2010>{{cite book|last=Lakey|first=B.|title=Social Psychological Foundations of Clinical Psychology|year=2010|publisher=Guildford|location=New York|pages=177–194|editor=Maddux, J.E., & Tangney, J.P.|chapter=Social support: Basic research and new strategies for intervention}}</ref>.

Livsløpsteori<ref name=U2009 /> er en annen teori som skal forklare forbindelsen mellom sosial støtte og helse, som vektlegger forskjellene mellom opplevd og mottatt støtte. Etter denne teorien vil sosial støtte utvikle seg gjennom livsløpet, men særlig gjennom barndomstilknytning til foreldre. Sosial støtte utvikles sammen med tilpasning av personlighetstrekk slik som lav fiendtlighet, lav nevrotisisme, høy grad av optimisme så vel som [[sosiale ferdigheter]] og andre mestringsferdigheter. Sammen vil støtte og andre aspekter av personligheten påvirke helse stort sett ved å være helsefremmende (for eksempel gjennom trening og vektkontroll) og ved å forhindre helserelaterte stressorer (for eksempel gjennom å miste jobben og skilsmisse). Evidens som foreligger for livsløpsteori forutsetter at en god del av opplevd støtte er lik personlighetstrekk<ref name = L2010 /> og at opplevd sosial støtte er forbundet med tilpassete personlighetskarakteristikker og tilknytningsopplevelser<ref name=U2009 />.