Redigerer Sosial rettferdighet (avsnitt)

== Religiøse tradisjoner og sosial rettferdighet ==

Religiøse tradisjoner har hatt en betydelig innflytelse på konsepter om sosial rettferdighet, både ved å fremme det og noen ganger være i konflikt med moderne forståelser av det.

I [[Kristendom]]men har ideer om sosial rettferdighet røtter i Bibelen. For eksempel oppfordrer [[Jesaja]] 1:17 til å "lære å gjøre det gode, søke rettferdighet, rette undertrykkelse, forsvare den farløse, føre enkens sak."<ref>{{Kilde bok|tittel=Bibelen|utgave=Norsk Bibel 88/07|år=2007|forlag=Det Norske Bibelselskap}}</ref> [[Bergprekenen|Jesu bergpreken]] inkluderer også saligprisninger som verdsetter de fattige og de som tørster etter rettferdighet. Samtidig finnes det bibelsteder som kan tolkes på måter som ikke er i samsvar med moderne ideer om likestilling og sosial rettferdighet, for eksempel passasjer som omhandler slaveri (f.eks. [[Paulus’ brev til efeserne|Efeserne]] 6:5) eller kvinnens rolle i menigheten (f.eks. [[Paulus’ første brev til Timoteus|1. Timoteus]] 2:12). Disse tekstene har vært gjenstand for debatt og ulike tolkninger innen teologi og kirkesamfunn.

[[Metodisme]] var fra starten av en kristen bevegelse med fokus på sosial rettferdighet. [[Catherine Booth|Catherine]] og [[William Booth]] grunnla [[Frelsesarmeen]], som også i dag jobber aktivt for å oppfylle grunnleggende behov hos noen av de mest sårbare i samfunnet.

[[Katolsk sosiallære]] ble formalisert av [[Pave Leo XIII]] i 1891 med encyklikaen ''[[Rerum Novarum]]'', som tok opp forholdet mellom arbeid og kapital, fokuserte på urettferdigheter i samfunnet og åpnet for ikke-kommunistiske fagforeninger. En rekke andre pavelige encyklikaer og skriv, som ''[[Quadragesimo Anno]]'', ''[[Mater et Magistra]]'' og ''[[Centesimus Annus]]'',<ref>Sherwood Thompson, ''Encyclopedia of Diversity and Social Justice'', Rowman & Littlefield, USA, 2014, s. 136-137</ref> har videreført og oppdatert katolsk sosiallære, med vekt på sosial rettferdighet, menneskelig verdighet og solidaritet.

[[Frigjøringsteologi]], som oppstod i Latin-Amerika på 1950- og 1960-tallet, har tradisjonelt hatt et sterkt fokus på sosialt ansvar og politisk engasjement for sosial rettferdighet. Den legger vekt på å frigjøre mennesker fra økonomisk, politisk og sosial undertrykkelse, inspirert av kristen nestekjærlighet.

I [[Islam]] er sosial rettferdighet en kjerneverdi. Koranen inneholder mange vers som oppfordrer til rettferdighet, omsorg for de fattige og underprivilegerte, og likhet for loven. For eksempel sier Koranen i sura 4:135: "Dere som tror! Vær standhaftige i rettferdighet, vitner for Allah, selv om det er mot dere selv eller deres foreldre og slektninger."<ref>{{Kilde bok|tittel=Koranen|oversetter=Einar Berg|år=1980|forlag=Universitetsforlaget}}</ref> Samtidig finnes det tekster i Koranen og Hadith som har blitt tolket på måter som kan være i konflikt med moderne ideer om sosial rettferdighet, særlig knyttet til kvinners rettigheter, arverett og rettsprosesser. Disse temaene er gjenstand for ulike tolkninger og reformbevegelser innen islam.

Hos [[Det muslimske brorskap]] omtales sosial rettferdighet sammen med likhet for loven og samfunnsbygging.<ref>[https://www.nytimes.com/2017/02/22/opinion/i-am-a-member-of-the-muslim-brotherhood-not-a-terrorist.html I Am a Member of the Muslim Brotherhood, Not a Terrorist]</ref> Bevegelsen har kombinert religiøse prinsipper med politisk aktivisme, og har i noen sammenhenger fokusert på sosialt arbeid og utdanning for å fremme sosial rettferdighet i samfunnene de opererer i.

I mange religiøse tradisjoner finnes det altså både støtte til og utfordringer for moderne konsepter om sosial rettferdighet. Fortolkning og kontekst spiller en stor rolle i hvordan religiøse tekster anvendes i forhold til dagens sosiale og etiske spørsmål.