Redigerer Solenopsis invicta (avsnitt)

=== Naturlige fiender og fysiske virkemidler ===
Myndighetene oppgav forsøkene på å utrydde arten ved å teppebombe store områder med insektgifter.
Men de oppgav ikke maurkrigen. Brannmauren har riktignok sine tilhengere – fordi de spiser larvene av [[bomullsbillen]] og også desimerer bestandene av andre skadelige insekter og [[midd]]. Likevel hevdes de i USA alene å forårsake skader på avlinger, husdyr osv. for 750 mill. dollar pr. år, i tillegg til over 5 milliarder dollar som anslås å gå med til maurkrigen og medisinsk behandling.

I tillegg til nye giftstoffer, som brukes lokalt – har en lett etter naturlige fiender i artens hjemland. Til dem hører bl.a. [[snyltefluer]], [[virus]], [[sopp]] – og maur. ''Solenopsis daguerrei'', også den fra Sør-Amerika, fungerer som en gjøkmaur overfor andre ''Solenopsis''-arter: Den unge dronningen invaderer tuen og henger seg på den innfødte dronningen. Arbeiderne fortsetter å stelle og mate inntrengeren, så deres egen dronning sulter i hjel. Når tuens nye førstedame begynner å legge egg, blir også hennes avkom stelt og matet av arbeiderne. Dette avkommet utvikler seg til nye hanner og hunner. I likhet med [[gjøkveps]]ene har ''S. daguerrei'' ikke egne arbeidere. 

I [[2002]] ble en ny søramerikaner oppdaget i Texas – den lille ''Nylanderia fulva''. Den mangler stikkebrodd. I stedet nøytraliserer den brannmaurens gift ved hjelp av sin egen maursyre. Den har vist seg i stand til å fortrenge den tidligere uovervinnelige brannmauren, men noen mener den er langt mer skadelig, og iallfall langt vanskeligere å holde under kontroll når den først har etablert seg. På den annen side kan ikke dronningene fly, så uten menneskenes hjelp sprer den seg langsomt.<ref> http://www.utexas.edu/news/2013/05/16/invasive-crazy-ants-are-displacing-fire-ants-researchers-find/</ref>

Også sterke fysiske virkemidler blir brukt, bl.a. ved at en heller kokende vann over tuene, men det kan være vanskelig å drepe dronningen(e), som befinner seg dypt nede. Også bensin og smeltet aluminium er forsøkt, men begge deler har andre ulemper.

Maurkrigen har ikke vært mislykket overalt. I Australia har en i noen grad hatt hellet med seg. I San Francisco-området, delstaten Virginia og på New Zealand klarte en – kanskje ved hjelp av kjøligere klima – å hindre arten i å etablere seg etter at den ble oppdaget på disse stedene.