Redigerer Sognefjorden (avsnitt)

==Fisk==
Sognefjorden har sild og godt [[brisling]]fiske. I ytre deler av fjorden har det tradisjonelt vært fisket laks med [[kilenot]].<ref name="los" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Torstensen, Else | utgivelsesår = 2000 | tittel = Silde- og brislingundersøkelser i fjordene, 4.november - 16.desember 1999 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Havforskningsinstituttet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040605054 | side = }}</ref> [[Laksevarp]] eller «sitjenot» er et tradisjonell metode for laksefiske og dyktige utøvere kunne ta mye fisk med denne metoden. Krokgarn og drivgarn har dominert i moderne tid og krever ikke samme aktive fiske som [[varp]]. Laksens vandring i fjorden er styrt av strømmer i overflaten og varpene er plassert der det er gunstige strømforhold der laksen på grunn av strømmen blir drevet nær land på tur inn fjorden. I Leikanger og Balestrand er det mange gode steder for sitejnot med Suppham som det klart beste. Gode lakseelver som Lærdalselva, Aurlandselva og Årøyelva munner ut i Sognefjorden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eggum, Terje  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Laks i sikte: om laksen i Sognefjorden og tilliggande elvar og om Sogn laksestyre gjennom 100 år | isbn = 8299291550 | utgivelsessted = Leikanger | forlag = Skald | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803015 | side = }}</ref>

I ytre del av fjorden (Gulen og Solund) er det en del fiskeoppdrett. Flere av vassdragene er kjent for godt fiske av laks og [[sjøørret]], og fem av elvene er utpekt som nasjonale lakseelver. Lærdalselva har lakseførende strekning og har hatt klart største bestand. Aurlandselva har historisk hatt god fangst av sjøørret. Sognefjorden er blant  de viktigste i Norge for [[Anadromi|anadrome]] fiskeslag. I fjorden fiskes det særlig norsk vårgytende sild, særlig i de ytre delene, samt en del kystbrisling.<ref name="Sintef">Solbakken, R., Henriksen, K., Reitan, K. I., Arff, J., Ellingsen, I. H., Hindar, K., ... & Johnsen, B. O. (2011). ''Innsamling og sammenstilling av relevant kunnskap om Sognefjorden.'' Sintef, rapport.</ref>

I Sognefjorden er det [[plankton]]alger som i andre norske farvann og forekomsten følger årstidene. Generelt er det lite forekomst vinteren på grunn av lite lys, kiselalger blomstrer opp i mars-april og er betinget av tilførsel av næringssalter, i mai-juni blomstrer kiselalger og [[flagell]]ater opp i forbindelse med vårflommen, om sommeren er det varierende bestand, ny oppblomstring om høsten i forbindelse med blant annet flom, og gifte arter kan forekomme hele året.<ref name="Sintef" />