Redigerer Snehvit og de syv dvergene (avsnitt)

== Mottakelse ==
{{sitat|Siden [[Gustav Doré]] illustrerte bibelen har ingen overgått [[Walt Disney]] i billedskapende evne. Han er [[H. C. Andersen]]s like når det gjelder å tale til barnet i mennesket. Gresshoppen som «blånet» bort, fordi den ikke vilde arbeide mens det ennu var sommer, stiller ham på siden av [[Jean de La Fontaine|La Fontaine]] og de store [[fabel]]forfattere i [[lignelse]]ns verden.<br><br>

I «Snehvit og de syv dverger» viser han oss fullkommengjørelsen av et nytt billedsprog av uoverskuelig betydning innenfor [[pedagogi]]en og den rene [[underholdning]]. Forsåvidt blir denne [[celluloid]]-rull historisk på samme måte som [[Franz Xaver Gabelsberger|Gabelberger]]s [[stenografi]] og [[Gutenberg]]s bok. Her er et nytt verktøi for tanken og fantasien, et nytt middel til å få massen i tale, noget annet enn de skygger av sannheten almindelig film representerer. Film og [[tegnefilm]] er fra nu av to forskjellige [[kunstart]]er. Det heter at virkeligheten er mere fantasifull enn eventyret, men eventyret griper oss ofte sterkere. Slik også med Disneys geni-strek. Den tegner direkte i våre hjerter akkompagnert av farver og toner vi sent vil glemme.
<br><br>
(...)
<br><br>
700 medarbeidere og seks millioner kroner har hjulpet Disney til resultatet. Det forringer ikke æren for hans vedkommende. Også [[Rubens]] hadde svenner til å male for sig. Overblikket er hans. Fra ham kommer [[inspirasjon]]en. Andre kunstnere vil i fremtiden følge i hans fotspor og gi [[barnebok|barnebøkene]] liv på lerretet en efter en, men det vil bli husket at Disney var tegnefilmens [[Aladdin]]. Han fant den vidunderlige lampe, og kastet det første lys inn over det nye eventyrland.<br><br>
(...) Hvorfor ikke gi denne mann [[Nobels fredspris|Nobelprisen]] til takk for det fredens budskap «Snehvit » må sies å være.|Fra S-L.s premiereanmeldelse i ''Aftenposten'' 13. september 1938<ref>''Aftenposten'' tirsdag 13. september 1938</ref>|right}}
''Snehvit'' ble ferdig i desember i 1937, og en forhåndsvisning ble avholdt på kinoen Pomona i nærheten av Disneys studio. Visningen viste seg dog å bli et uromoment for de som arbeidet med filmen, ettersom publikum brøt ut i latter og applaus, og det så ut som om de virkelig likte det de fikk se. Men likevel forlot en tredjedel av publikum kinosalen før filmen var slutt. De som gikk viste seg senere å være [[college]]studenter som var tvunget til å være tilbake på sine studenthjem innen en viss tid.
<ref name="biografi" />

''Snehvit'' hadde verdenspremiere på [[Carthay Circle Theater]] for en innbudt Hollywood-elite 21. desember 1937. Walt Disney hadde valgt Carthay Circle av sentimentale årsaker; det var den kinoen som hadde vist premiere på alle hans filmer siden [[Mikke Mus]]' første opptreden.<ref name="biografi" /> Mange av dem som kom til premieren, var skeptiske til Disneys film, men da den siste scenen var slutt ble Disney og filmen hyllet med en stående applaus. Kort tid senere dukket Walt og dvergene opp på fremsiden av ''[[Time Magazine]]''. Filmen hadde premiere for allmennheten 4. februar 1938 og innbrakte over 8,5 millioner dollar over hele verden, og det bare under den første premieren. (Filmen har hatt nypremiere atskillig ganger senere.) ''Snehvit'' ble den filmen som har innbrakt mest penger noensinne globalt på ett år, innen ''[[Tatt av vinden (film)|Tatt av vinden]]'' fra 1939 slo denne rekorden. Om inntektene fra ''Snehvit'' i dag skulle justeres etter inflasjon, er filmen den tiende mest innbringende filmen noensinne.

=== Priser ===
Under [[Oscar]]-utdelingen i 1938 ble [[Leigh Harline]] nominert for «beste originalmusikk», men hun måtte se seg slått av [[Charles Previn]] som vant prisen for filmmusiken til ''[[100 mann og 1 pike]]''. Trass i at musikken til ''Snehvit'' ble skrevet av Harline, [[Frank Churchill]] og [[Paul J. Smith]], ble bare Harline nominert da han sto som ansvarlig for musikkavdelingen. Mellom 1935 og 1938 anså Oscar-akademiet at filmmusikk var hele musikkavdelingens prestasjon, og derfor ble ikke enkeltpersoner nominert.<ref>[http://www.imdb.com/Sections/Awards/Academy_Awards_USA/1938 Oscar-utdelingen i 1938] {{Wayback|url=http://www.imdb.com/Sections/Awards/Academy_Awards_USA/1938 |date=20070515172522 }} hos [[Internet Movie Database|IMDb]]</ref>

I 1938 ble Walt Disney tildelt «Grand Biennale Art»-trofeet under [[Filmfestivalen i Venezia]], og samme året mottok han en spesialpris fra [[New York]]s filmkritikere. På Oscar-utdelingen i 1939 presenterte [[Shirley Temple]] en hedersoscar til Disney, som besto av en fullstørrelses Oscar-statuett og syv mindre statuer. Motivasjonen for at Disney fikk prisen var at «Snehvit hadde vært en viktig filminnovasjon som sjarmerte millioner, og at Disney gjennom den hadde vært pionér i et nytt stort underholdningsområde.»<ref name="priser">[http://www.imdb.com/title/tt0029583/awards Priser tildelt ''Snehvit''] hos [[Internet Movie Database|IMDb]]</ref>

I 1984 ble filmen tildelt [[Jackie Coogan]]-prisen, og tre år senere, under filmens 50-årsjubileum, fikk Walt Disney posthumt en spesialpris fra «Motion Picture Screen Cartoonists Awards». I 1989 ble filmen utvalgt som en av de første inn i USAs [[National Film Registry]] (Det nasjonale filmregisteret) slik at filmen kunne bevares for kommende generasjoner. ''Snehvit og de syv dvergene'' har også en egen stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]] ved 6912 [[Hollywood Boulevard]].<ref name="priser" />

I de senere år har filmen blitt tildelt priser for DVD-utgaven som ble lansert i 2001.<ref name="priser" />