Redigerer Slaveri (avsnitt)

=== Slaveri som straffarbeid i Danmark-Norge ===
[[File:Fredriksten4122.JPG|thumb|160px|Anstalter for [[straffarbeid]] ved festningene [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], [[Akershus festning|Akershus]], [[Bergenhus festning|Bergenhus]], [[Trondheim festning|Trondheim]] og [[Vardøhus festning|Vardøhus]] ble tidligere kalt «slaverier». Bildet viser slave i «helt fangejern» utstilt i Fredriksten festning i Halden, der det var slike fanger fra omkring 1700 til 1845.<ref>[http://www.deltakfestival.no/fakta/slavene.html Slavene på Fredriksten festning] {{Wayback|url=http://www.deltakfestival.no/fakta/slavene.html |date=20100920171808 |df=iso }}</ref> {{Byline|Ida Heen Hansen, 2009}}]]
Som kolonimakt arvet Danmark-Norge to impulser til dobbeltmonarkiets slaveri i moderne tid – den gamle norrøne trelletradisjonen, og den nyere slavehandelen fra koloniene i [[Vest-Afrika]] og til plantasjekoloniene i [[Karibia]]. I moderne tid artet det hjemlige slaveriet seg i form av straffarbeid («arbeid i jern»), også kjent som festningsslaveriet. I hele dobbeltmonarkiets periode fra [[1500-tallet]] til [[1814]] bestod slaveriet – i [[Norge]] til andre halvdel av [[1800-tallet]]. Det hadde et militært utgangspunkt, formalisert gjennom [[Christian IV]]s krigsartikler av [[1625]]. Vi kjenner i Norge til dødsdom over to rømte straffanger fra ''Bergenhus Slaveri'' i [[1669]],<ref>Olav Risøen Nagell, ''Militære straffer og straffemetoder i eldre tid'', Fredrikstens festnings Venner, 1997, side 6-7, side 15.</ref> men det militære slaveriet er utvilsomt langt eldre enn dette. Videre inneholder [[Christian V]]s krigsartikkelsbrev av [[1683]], som ble opphevet først i [[1867]], detaljerte opplysninger om straffemetodene for rømte og kriminelle soldater, med instrukser for bruk av halsjern, fotjern og kroppsjern, sistnevnte med en vekt av 25–30&nbsp;kg.<ref>Kjell Ivar Antonsen, ''Fredriksten festnings slaveri 1739-1845'', Foreningen Haldens Minder, 1985, side 9.</ref>

Etter Christian Vs norske lov av [[1687]] skulle menn idømt arbeid i jern sendes til [[Bremerholms orlogsverft]] i [[København]].<ref name="Kjell Ivar Antonsen 1985">Kjell Ivar Antonsen, ''Fredriksten festnings slaveri 1739-1845'', Foreningen Haldens Minder, 1985, side 5.</ref> Forbrytelsene var ofte tyveri og rømning, mens alvorligere forhold stort sett medførte dødsstraff. Fra [[1739]] ble det forordnet at norske straffanger skulle sone som festningsslaver ved nærmeste norske festning. Dette markerte slaveriets begynnelse på norsk jord, med [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Bergenhus festning|Bergenhus]] og [[Akershus festning|Akershus]] som de viktigste slavefestningene.<ref name="Kjell Ivar Antonsen 1985"/> Ved [[Kielfreden]] i [[1814]] var det ti slaver på [[Fredriksten festning]] i [[Halden|Frederikshald]], og innen ti år var dette tallet tidoblet til 100 festningsslaver; tallet steg til 215 slaver i [[1833]]. Først i [[1842]] ble kakstryking (pisking av fangene) formelt avskaffet i [[Norge]]. I [[1845]] ble festningsslaveriet nedlagt på Fredriksten, og slavene overført til Akershus festning. Der bestod soning og arbeid i jern i ennå en tid før det ble avskaffet.