Redigerer Slaget på Bergens våg (avsnitt)

==Etterspill==
[[Fil:Løve sjøfartsmuseet 2.jpg|thumb|En utskåret [[løve]] som var på et av de engelske skipene. Nå på [[Bergens Sjøfartsmuseum]].]]
[[Fil:Enhjørning sjøfartsmuseet 2.jpg|thumb|En utskåret [[enhjørning]] som var på et av de engelske skipene. Nå på Bergens Sjøfartsmuseum.]]

Ordrene fra [[Danmark]] nådde fram til von Ahlefeldt seks dager senere, den 18. august. Den nederlandske flåten lå fremdeles i Bergen, og von Ahlefeldt dro dagen etter til Herdla for å forsøke å gjøre opp for seg til engelskmennene. Han tilbød dem å angripe en gang til, denne gangen uten innblanding fra festningene. Tilbudet ble avvist da Teddiman visste at han ikke kunne rekke å forberede et nytt slag før hva som skjedde med hovedflåtene hadde avgjort hva som ville skje. Von Ahlefeldt angrep heller ikke nederlenderne selv. 

I dagene etter slaget hadde de befestet sine stillinger kraftig. En kjetting ble strukket ut ved innseilingen til Vågen og sjømennene forsterket festningene med hundre ekstra kanoner. Da vinden snudde mot nord ventet de et angrep fra Teddiman, men den britiske [[kontreadmiral]]en som nå var gjenforent med de åtte skipene som hadde seilt seg vill, gjorde ikke noe mer enn å observere havnen fra avstand. Den 20. august forlot han Norge for å slutte seg til hovedflåten, som allerede hadde måttet dra til England 16. august på grunn av for lite forsyninger. 

Stemningen i byen hadde snudd seg mot nederlenderne etter slaget. Borgerskapet hadde heller ikke bidratt i særlig grad til at den engelske flåten hadde måttet flykte. Det var de «gemene» i byen som hadde gjort en innsats, og det hadde særlig hjulpet at mange av dem hadde vært til sjøs og kunne bruke kanoner.<ref>Bernt Lorentzen: ''Den berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene. 1660 - 1814'', Bergen, 1971. s. 31</ref> Den nederlandske legen Wouter Schouten beskriver stemningen i byen og ombord på de nederlandske båtene i perioden da man forventet et nytt engelsk angrep slik: «desse Folk, som fyrst hadde fagnat iss med slik Godvilje og Glede, sagde og klagade no, at me vaaro Skuld i all denne Ulukka» og «Me totto no, at dat saag heldr illa ut fyre oss; for skulde Engelsmannen vinna, luto me berga oss i Land, og daa vilde Ibuarane møta oss med Ovilje og Fjendskap, og me koma at standa millom tvo Eldar: Bymennerne framanfyre og Engelsmennerne bak oss.»<ref name=Schouten21/>

13. august fikk Sandwich høre at [[Michiel de Ruyter]] hadde kommet fram. Han la da ut på sjøen igjen, men traff ikke Teddimans flotilje som seilte litt nord for ham. Ingen av de engelske gruppene visste om hverandre, og de visste heller ikke at De Ruyter var litt øst for dem, på vei nordover. Da han kom tilbake hadde han blitt utnevnt til løytnant-admiral og overkommandør av den gjenoppbygde nederlandske flåten som nå bestod av 93 krigsskip, 20 andre skip<!--- engelsk:yachts--->, 12 brannskip, 15&nbsp;051 sjømenn, 4 583 marinesoldater og 4&nbsp;337 kanoner. Sandwich vendte tilbake til England, hvor han ble gjenforent med Teddiman nær [[Flamborough Head]] den 18. august. Han ankret opp i Solebay den 22. for å få nye forsyninger og dro ut igjen den 28. august.

I mellomtiden hadde de Ruyters støtteflåte ankommet Bergen den 19. august. Den 23. dro han ut for å skjerme en planlagt avreise for handelsflåten, men han måtte vende tilbake to dager senere på grunn av været. Den nederlandske flåten forlot Bergen 29. august, og dagen etter ble konvoien på 184 skip rammet av en [[orkan]] som varte til ettermiddagen 1. september. Da været roet seg var flåten fullstendig spredt. De Ruyter hadde da bare 37 krigsskip og åtte handelsskip <!--- Kan "merchantmen" her bety handelsskip? Det gir mer mening: absolutt: merchantmen i denne sammenhengen vil bety handelsskip. Endrer ikke i teksten, for jeg vet ikke hvor det burde stå: kan hovedbidragsyter endre det? Skrede 2. des 21.02---> med seg. Sandwich lå øst for de Ruyter. Den 3. september klarte Sandwich å avskjære nederlenderne, og han tok fire krigsskip; «Zevonwolden», «Westvrisland», «Groningen» og «Hoop», og mye viktigere: to handelsskip fra [[Det nederlandske ostindiske kompani]]: «Slot Hooningen» og «Gulden Phenix», som de mistet igjen i [[raidet på Medway]]. 

Lord Sandwich fikk feilaktige opplysninger om at de Ruyter var øst for ham med hele den nederlandske flåten, og han dro derfor mot vest for å sikre byttet sitt, og unngikk såvidt de Ruyter, som var på vei østover. Montague ble i ettertid kraftig kritisert for dette, da han gikk glipp av en utmerket mulighet til å knuse nederlenderne, og i det minste erobre flere av de verdifulle skipene. Den 9. september klarte han i stedet å avskjære en annen gruppe med to handelsskip fra Ostindia, fire krigsskip og sju forsyningsskip. Han avbrøt jakten på tretti andre skip da han kom for nær [[De frisiske øyer]] og vendte tilbake til Solebay 11. september. De andre nederlandske skipene kom seg i sikkerhet i hjemlandet, stort sett samlet under de Ruyter.

For engelskmennene var det at den nederlandske flåten kom seg hjem fra Ostindia et kraftig slag. De kunne bare finansiere sin egen krigføring ved å erobre konvoien. Tapet ble noe mildnet siden de hadde erobret noen skip. Lord Sandwich fikk skylden for nederlaget, og falt i unåde. Etter at han kom til [[Themsen|Thames]] tok han ulovlig, men kanskje med samtykke fra kong Karl, varer for betraktelige summer fra «Slot Hooningen» og «Gulden Phenix», solgte varene i hemmelighet, og delte pengene mellom sine ni flaggoffiserer og seg selv. Selv fikk han 4&nbsp;000 pund. 

Da dette kom ut, hadde ikke Karl II noe annet valg enn å betale ham ut<!---Engelsk:Cashier--->. Sandwich forsvarte seg med at han bare hadde tatt en liten del av byttet som ble anslått å ha en verdi på rundt 500&nbsp;000 pund. [[Samuel Pepys]] beskrev i dagboken sin inntrykket av velstand etter å ha besøkt et av de erobrede skipene 16. november: «... og Sir Edmund Pooly tok meg ned i Indiaskipet, og der så jeg de største rikdommer en mann kan se i verden liggende. Pepper lå over alt, og man tråkket i det og kryddernellik og muskat. Jeg vasset i det opp til knærne. Hele rom fulle. Og silke i bunter, og bokser av kopper, en av dem så jeg åpen (...) noe som var et så vakkert syn som jeg har sett i hele mitt liv.»  

Lord Sandwich følte seg også lurt av danskekongen, som Pepys skriver i dagboken sin for 18. september: «men det min Lord virkelig lurer på, og klandrer dansken for, er at tosken som har så stor gjeld til nederlenderne, hadde en skatt mer verdt enn hele hans krone, og kunne for alltid ha gjort nederlenderne til tiggere, ikke skulle ta denne sjansen til å bryte med nederlenderne, og med det bli kvitt gjelden sin og ha i sine hender den største skatten som noen gang har blitt samlet på jorden.» I februar 1666 erklærte den danske kongen krig mot England etter å ha mottatt store summer i nederlandsk støtte. Pieter de Bitter fikk en utmerkelse fra det nederlandske parlamentet [[Generalstatene]].

I sitter det fast en kanonkule i tårnet på [[Bergen domkirke]]. Det har lenge blitt antatt at kulen stammet fra slaget, men i 2017 mente to forskere at kulen har blitt støpt inn i veggen på et senere tidspunkt, kanskje som et minne om slaget.<ref>[https://www.nrk.no/hordaland/knuser-myten-om-kanonkula-i-domkyrkjeveggen-1.13571773 Knuser myten om kanonkula i domkyrkjeveggen] - NRK. Lest 23.juni 2017</ref> To trefigurer som forestiller et løvehode og et [[enhjørning]]hode som var en del av dekorasjonene på de engelske skipene finnes i dag på [[Bergens Sjøfartsmuseum]].