Redigerer Slaget om Moskva (avsnitt)

== Sovjetisk motoffensiv ==
Selv om den tyske offensiven hadde kjørt seg fast, var den tyske etterretningens vurdering optimistisk. Den mente at Den røde armé ikke hadde noen reserver og derfor ikke var istand til noen motoffensiv. Dette anslaget viste seg å være feil. Stalin overførte friske divisjoner fra Sibir og Det fjerne østen, på bakgrunn av at den sovjetiske agenten [[Richard Sorge]] hadde gitt informasjon som indikerte at Japan ikke ville angripe Sovjet i øst. 

[[Fil:Map Soviet 1941 Winter counteroffensive.jpg|miniatyr|Sovjetisk motoffensiv desember 1941 - juni 1942 {{Byline|www.dean.usma.edu}}]]

Allerede sist i november hadde Den røde armé begynt å sette inn disse styrkene for å lappe sammen fronten, og i begynnelsen av desember hadde sovjeterne samlet en reserve på 58 divisjoner. Offensiven som Zjukov og Vasiljevskij hadde foreslått, ble godkjent av Stalin og kunne begynne. Selv med disse nye styrkene var sovjetstyrkene som ble satt inn i slaget kun 1,1 millioner mann, noe mer enn det den tyske siden disponerte. Ved nøye disponering av de nye styrkene klarte man å oppnå et forholdstall på 2:1 på kritiske punkter. Den 5. desember 1941 startet den sovjetiske motoffensiven ved Kalinin. Etter to dager med begrenset fremgang frigjorde sovjetstyrkene Krasnaja Poljana og flere andre byer i Moskvas umiddelbare nærhet.

Samme dag utstedte Hitler sitt direktiv nummer 39, hvor han beordret Wehrmacht til å innta defensive posisjoner langs hele fronten. De tyske styrkene klarte imidlertid ikke å etablere forsvarsstillinger og måtte trekke seg tilbake for å unngå presset. Etter noe nøling ga [[Franz Halder]] og [[Günther von Kluge]] de tyske styrkene tillatelse til å trekke seg tilbake, uten å informere Hitler. Under et møte med Wehrmachoffiserer den 20. desember 1941 kansellerte Hitler retrettordren og kommanderte soldatene til å forsvare enhver flekk; «om det var nødvendig så fikk de grave skyttergraver med granathylser». Guderian protesterte og viste til at tapene fra kulden var større enn stridstapene, mens vinterbekledningen fremdeles befant seg i Polen. Hitler insisterte på at linjene skulle holdes, og innen jul hadde Guderian blitt avsatt, sammen med generalene Hoepner og Strauss, kommandanter for 4. og 9. panserarmé. Fedor von Bock ble og avsatt, offisielt av «medisinske grunner», mens [[Walther von Brauchitsch]], Hitlers øverstkommanderende, hadde blitt avsatt den 19. desember.

Imens fortsatte den sovjetiske offensiven. Nord for Moskva ble Klin gjenerobret under en voldsom snøstorm den 15. desember, og Kalinin den 16. Under tilbaketrekningen opprettet tyskerne for første gang ''[[pinnsvinstilling]]er'', sterkt utbygde støttepunkter som kunne forsvares fra alle kanter, og som med rikelige forsyninger og tilførsler fra luften kunne holde ut en langvarig beleiring. Den sovjetiske generalen Konev forsøkte å omringe armégruppe sentrum, men møtte sterk motstand ved Rzjev og måtte stoppe fremrykkingen. Dette etablerte en tysk lomme som kom til å holde ut til 1943. Også [[Demjansk]] ble omringet, men [[garnison]]en på 100&nbsp;000 mann holdt ut i 72 døgn før den fikk unnsetning.

Sør for Moskva gikk offensiven også bra. Presset mot Tula ble fjernet den 16. desember. I sentrum, vest for Moskva, var fremgangen langsommere. Naro-Fominsk ble gjenerobret først 26. desember, Kaluga den 28. og Malojaroslavets 2. januar, etter ti dager med hard tysk motstand. De sovjetiske reservene ble desimert, og offensiven stoppet den 7. januar 1942, etter å ha presset de forfrosne og utkjørte tyske styrkene 100 til 250 kilometer tilbake fra Moskva. Denne seieren ga et viktig moralsk løft til sovjetstyrkene; det var Wehrmachts første større nederlag under andre verdenskrig.