Redigerer Slaget om Berlin (avsnitt)

=== I nord og sør ===
Fra slutten av april 1945 fortsatte kamphandlingene vesentlig på østfronten. På vestfronten foregikk nå bare mindre kamper etter at [[Bremen]] den [[27. april|27.]] kapitulerte etter tre ukers voldsomme kamper. På sørfløyen, i [[Tsjekkoslovakia]] og Sørøst-Tyskland, gjorde Schörnes styrker hard motstand etter å fått betydelige forsterkninger fra armégruppen lenger nord. Dette skyldtes at Hitler feilaktig trodde sovjeterne ville sette inn hovedoffensiven mot Praha, ikke mot Berlin. Schörner gjenerobret Bautzen og holdt stillingen til begynnelsen av mai. Bak sovjeternes front holdt tyskerne [[Breslau]] som [[pinnsvinstilling]] til 8. mai, etter 82 dagers beleiring. Samme dag falt [[Dresden]], hvis erobring var forsinket av Schörners motoffensiv ved Bautzen. Tyskerne kapitulerte betingelsesløst på samtlige fronter 7.–8. mai.

Etter Berlins fall trakk de tyske styrkene vestover. De ønsket å overgi seg til vestmaktene for å unngå sovjetisk fangenskap. Von Manteuffels armé i nord nådde britenes linjer [[4. mai]] og overgav seg der. Deler  av Busses 9. og Wencks 12. armé og Schörnes armégruppe slo seg frem til USA-troppenes stillinger ved Elben. Ennå [[12. mai]] kunne sovjeterne melde at noen av Schörnes tropper kjempet seg vestover.

Rundt 100&nbsp;000 skal ha kommet seg gjennom. For vestmaktene var dette et problem, både i forholdet til deres forpliktelser overfor en alliert, og med å håndtere en så stor flyktningstrøm. I tillegg måtte de håndtere sine egne krigsfanger, frigjorte fanger fra fange- og konsentrasjonsleire, og sivile flyktninger.