Redigerer Skottland (avsnitt)

== Politikk ==
[[Fil:ScottishParliament.jpg|thumb|Det moderne skotske parlamentet i Edinburgh.]]Som ett av de konstituerte land av [[Storbritannia]] er det skotske overhodet den britiske monarken, nåværende kong Charles III (siden 2022)

Konstitusjonelt er Det forente kongedømmet en union med et regjerende parlament og regjering. Under systemet med selvstyre (''home rule'' = ''hjemmestyre'') fra slutten av [[1990-årene]] ble de konstituerte landene innenfor Det forente kongedømmet gitt begrenset selvstyre, underlagt det britiske parlamentet i [[Westminster]] som kan endre, utvide eller avskaffe de nasjonale selvstyrene. I den forstand er det skotske parlamentet ikke selvstendig og uavhengig, men det betraktes som lite sannsynlig at et britisk parlament vil ensidig avskaffe selvstyre uten å konsultere en folkeavstemning i de gjeldende landene.

Utøvende makt i Det forente kongedømme er gitt fullmakt til kongen i rådsforsamlingen, ''King-in-Council'', mens lovgivende makt er gitt fullmakt til kongen i parlamentet, ''King-in-Parliament'' (kronen og parlamentet og den utøvende makt i Det forente kongedømme ved Westminster i [[London]]). Under selvstyret har den utøvende og lovgivende makt i bestemte områder gitt konstituert delegert makt til eksekutivkomitéen og [[skottlands parlament|det skotske parlamentet]] i [[Holyrood]] i [[Edinburgh]]. Det forente kongedømmets parlament beholder aktiv makt over det skotsk skattesystemet, sosiale sikkerhetssystemet, militæret, og internasjonale forbindelser, kringkasting, og noen andre områder som er tydelig spesifisert i [[Skottlandsloven av 1998]] som reserverte saker. Det skotske parlamentet har lovgivende autoritet over alle områder relatert til Skottland, men har begrenset myndighet til å endre inntektsskatt.

Det skotske parlamentet er en lovgivende forsamling bestående av 129 medlemmer, 73 som representerer individuelle valgkretser (personlige stemmer), og 56 som blir valgt fra åtte ulike valgregioner ved tilleggsstemmer. Kongen utpeker ett av parlamentsmedlemmene, ved en nominasjon i parlamentet, som «førsteministeren» som fungerer som en «statsminister». Andre ministrer blir også utpekt av kongen ved nominasjon i parlamentet, og sammen med førsteministeren danner de eksekutivkomitéen, den utøvende makt i regjeringen.

Den nåværende førsteministeren (siden 2014) er [[Nicola Sturgeon]] fra det skotske nasjonalpartiet (''[[Scottish National Party]]'') som argumenterer for skotsk uavhengighet. Det viktigste opposisjonspartiet er Arbeiderpartiet (''Labour Party''). Andre partier inkluderer det konservative partiet (''Conservative''), Liberaldemokratene (''Liberal Democrats''), det skotske grønne partiet (''Scottish Green Party'') og det skotske sosialistpartiet (''Scottish Socialist Party'').

[[Fil:Athens of the north.jpg|thumb|Edinburgh har ofte blitt kalt for «Nordens Athen», hvilket dette monumentet i Edinburg vitner om og som aldri ble fullført grunnet manglende finansiering.]]Under selvstyret er Skottland representert med 59 medlemmer fra parlamentet i det britiske [[Underhus]]et (''House of Commons''), valgt fra territorialbaserte skotske valgkretser. En statssekretær for Skottland sitter i Det forente kongerikets kabinett og er ansvarlig for reserverte (ikke-delegerte) beslutninger, foruten også forholdet til andre ministrer i Whithall. Det skotske parlamentet kan overføre saker som blir sett på som anliggende for Det forente kongerike tilbake til Westminster. Skottlandskontoret (''Scotland Office'') er et departement i Det forente kongerikets regjering, ansvarlig for reserverte skotske anliggender. Inntil 1999 kunne skotske adelsmenn sitte i det britiske [[Overhus]]et (''House of Lords'').

Det politiske debatten i Skottland tenderer å bevege seg rundt konstitusjonelle spørsmål. Under presset fra en voksende støtte for skotsk uavhengighet har politikken for selvstyre blitt fremmet av de tre største partiene til en viss grad i løpet av deres historie, skjønt både Arbeiderpartiet og Det konservative partiet har også til tider vært imot det. Dette spørsmålet har dominert den skotske politiske debatten i den siste halvdelen av 1900-tallet. Nå som selvstyret har blitt innført er går spørsmålene på om det skotske parlamentet skal ha utvidet myndighet (eksempelvis over finans og skatter), eller om det skal oppnå full uavhengighet. Ved valget til den skotske nasjonalforsamlingen den 5. mai 2011, fikk nasjonalistene flertall og kunne danne en flertallsregjering med Alex Simon som førsteminister. [[15. oktober]] [[2012]] ble det inngått en avtale («The Edinburgh Agreement») mellom [[Liste over Storbritannias statsministre|Storbritannias statsminister]] [[David Cameron]] og den skotske førsteminister [[Alex Salmond]] i den skotske hovedstaden [[Edinburgh]] for å sikre britisk godkjennelse av en folkeavstemning.<ref>[http://www.bbc.com/news/uk-scotland-scotland-politics-19942638 «Scottish independence: Cameron and Salmond strike referendum deal»], BBC 15. oktober 2012, besøkt 5. august 2013</ref> [[Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet 2014|Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet]] skal etter planen avholdes [[18. september]] [[2014]].<ref name="bbc16478121">{{Cite news|url=http://www.bbc.co.uk/news/uk-scotland-16478121|title=Scotland to hold independence poll in 2014 – Salmond|date=10. januar 2012|publisher=BBC|accessdate=5. august 2013}}</ref>

Det er en del politiske beslutninger innenfor offentlige tjenester som skiller Skottland fra resten av Storbritannia. Mens kostnadene for en universitetsutdannelse og pensjonisttjenester er gratis til viss grad i Skottland, blir det betalt former for gebyr i resten av Storbritannia. Skottland var også det første landet innenfor Storbritannia som forbød sigarettrøyking på offentlige steder.