Redigerer Skien (avsnitt)

== Historie ==
{{Se også|Tidslinje over Skiens historie}}
[[Fil:Skien animal reproduction on plate.jpg|thumb|Skiensdyret, reproduksjon av utskjæring fra 1000-tallet.]]
[[Fil:Kogge stralsund.jpg|thumb|En [[kogge]] fra middelalderen.]]
[[Fil:Kapitelberget - Skien (1).jpg|thumb|Kirken på Kapitelberget. {{Byline|Bitjungle}}]]

Allerede rundt 1500 [[kristi fødsel|f.Kr.]] begynte det å vokse fram et bondesamfunn i Grenland. Etter hvert som nye jernredskaper ble vanlig i jordbruket, økte også behovet for brynesteiner. [[Eidsborgbryner]] ble en viktig handelsvare, og stedet der fallet fra [[Hjellevannet]] danner et hinder for skipsfart på [[Skienselva]] ble en naturlig handelsplass.<ref name="SummaSummarum" />

=== Fra tettsted til kjøpstad ===
Fra rundt år [[1000]] var det en omfattende bosetting i Skien sentrum som kan defineres som et [[tettsted]]. Dette ble fastslått gjennom de arkeologiske utgravingene som ble ledet av [[Siri Myrvoll]] på slutten av [[1970-årene|1970-tallet]]. 

[[Dag Eilivsson]] er en av de første personene man kjenner til i Skiens historie. Han var lendmann på [[Bratsberg]], og far til den senere mektige [[Gregorius Dagsson]]. I siste halvdel av [[11. århundre|1000-tallet]] etablerte Dagsætta seg som handelshøvdinger i området, og i år [[1102]] vet man at Dag Eilivsson og hans menn fra Bratsberg reiste med [[Magnus Berrføtt]] på hærtog til [[Irland (øy)|Irland]].

Rundt år [[1110]] ble [[kirken på Kapitelberget]] bygget, og dette er den eldste steinkirken man kjenner til i distriktet. Noen år senere, rundt [[1150]], ble [[Gjerpen kirke]] reist. Da hadde [[Benediktinerordenen|benediktinerklosteret]] [[Gimsøy kloster]] allerede blitt grunnlagt på [[Klosterøya]], man antar at dette skjedde rundt år [[1115]]. Klosteret ble raskt en viktig maktfaktor i distriktet. Dags datter [[Baugeid Dagsdatter|Baugeid]] var en av klosterets første [[abbed]]isser.

Midt på [[12. århundre|1100-tallet]] fant det sted en regulering av bebyggelsen i sentrum. Det ble laget en trebrobelagt gate, og lafta tømmerbygninger ble reist. Beboerne var handelsmenn, håndverkere og fiskere. Tidlig på [[13. århundre|1200-tallet]] ble [[syssel]]inndelingen innført. Skiensyssel omfattet [[Grenland]], [[Telemark]] og [[Numedal]] og Skien ble et økonomisk og administrativt sentrum. 

Utover på 1200-tallet ble Gimsøy kloster en stadig sterkere maktfaktor i området. Samtidig utviklet Skien seg til å bli en by, med yrende liv og bebyggelse rundt havna og [[Mariakirken i Skien|Mariakirken]] som lå midt i byen. Tidlig på [[14. århundre|1300-tallet]] ble havna utvidet, og mange [[Hansaforbundet|Hanseater]], [[England|engelske]] og [[Nederland|hollandske]] kjøpmenn seilte opp Skienselva.

I [[1358]] ble [[Skiens privilegiebrev#F.C3.B8rste_privilegiebrev|Skiens eldste privilegiebrev]] utstedt av kong [[Håkon VI Magnusson]], og byen ble offisielt en [[kjøpstad]]. Privilegiebrevet var delvis et resultat av en maktkamp mellom Skiens handelsmenn og klosteret. Senere [[privilegiebrev]] bekrefter at det var en slik konflikt. Ettervirkninger av [[svartedauden|svartedauen]] og innbyrdes stridigheter mellom norske byer har sannsynligvis også vært medvirkende årsaker til utstedelsen av det første privilegiebrevet.

På [[15. århundre|1400-tallet]] ble bysamfunnet bedre organisert. Skien fikk et borgerstyre som besto av 12 rådmenn, og én eller to av disse ble utpekt som [[borgermester]]. På denne tiden foregikk det en utstrakt handel med hollendere, og flere av disse slo seg ned i byen.

Samtidig sto [[den katolske kirke]] sterkt, og Gimsøy kloster forvaltet store landområder. Med [[reformasjonen]] fra og med [[1536]] tilfalt klosteret kongen, som ble den største eiendomsbesitteren i Skien og omegn. Samme år som den saksiske bergmannen [[Hans Glaser]] satte i gang produksjonen av [[Gimsøydaleren|sølvdaleren på Klosterøya]], i [[1546]], brant Gimsøy kloster. Denne brannen regnes ikke som bybrann. Omkring 20 år senere, skal byen ha blitt brent ned av svenskene under [[Den nordiske syvårskrig]]en. Dette regnes som den første av i alt ni bybranner som har herjet Skien. Allerede i [[1583]] brant tre fjerdedeler av [[Middelalderen|middelalderbyen]], deriblant gikk kirka og rådstua tapt.

=== Tidlig industriutbygging ===
[[Fil:Skien - Map from ca 1700.jpg|thumb|Kart over Skien fra rundt år 1700. Sagbruk og renner mellom Hjellevannet og Bryggevannet vises tydelig.]]
[[Fil:Town of Skeen (JW Edy plate 36).jpg|thumb|Skien anno 1800<br />Malt av [[John William Edy]]]]
[[Fil:Skien i Bratsberg amt037.jpg|thumb|Skien ved midten av 1800-tallet. Fra [[Chr. Tønsberg]]s ''Norge fremstillet i billeder'' (1848).]]
[[Fil:Midtbyen for 1886 - Bildet tatt fra Kleiva edited-1.jpg|thumb|Skien '''før''' brannen i 1886.]]
[[Fil:Skien etter brannen i 1886.jpg|thumb|Skien  og [[Christianskirken (Skien)|Christianskirken]] '''etter''' brannen i 1886.]]
Industriutbygginga i Skien tok til på [[16. århundre|1500-tallet]]. I [[1539]] startet driften av [[Fossum Jernverk]], det eldste [[jernverk]]et i Norge. Jernmalmen ble hentet fra [[Glasergruva]], som ligger i vestmarka nord for [[Gulset]]. I [[1546]] ble den første [[Gimsøydaleren]] produsert på Klosterøya. Det var kun 28 år etter den aller første [[Daler]]en, forløperen til [[Dollar]]en, ble presset i [[Jáchymov|Joachimsthal]] i [[Bøhmen]].<ref name=NH_Johannessen>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]], [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1130-gimsoydaleren-norges-mest-ettertraktede-mynt.html «Gimsøydaleren – Norges mest ettertraktede mynt»]. Hentet 5. des. 2016</ref> I [[1625]] ble den første [[masovn]]en bygget på jernverket.

I sentrum ble det startet opp [[sagbruk]] som utnyttet fossefallet. [[Tømmerfløting]] på elva kom i gang på [[17. århundre|1600-tallet]], og Skien ble landets ledende trelastsentrum. Byen var en viktig eksporthavn for tømmer og plank, og importhavn for korn. [[Landhevning]] og utvikling i skipsfarten hadde etter hvert gjort byen lite tilgjengelig for handelsskip, og ladestedene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] vokste etter gradvis fram. 

[[1663]] ble et merkeår for Skiensborgerne. Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik 3]] hadde havnet i bunnløs gjeld. [[Jørgen Bjelke]] var en av kongens største kreditorer; han var på den tiden lensherre på Bratsberg, og kongen betalte gjelden ved å gi fra seg eiendommene i Skien. I den forbindelsen overtok Skiensborgerne eiendomsretten til 39 sager i byen, for 400 [[riksdaler]] per sag. På [[1670-årene|1670-tallet]] var det en kraftig økning i eksport av trevarer til England og Nederland, noe som førte til en [[Konjunktur|høykonjunktur]] uten sidestykke i byens historie.

På begynnelsen av 1600-tallet er det anslått at det bodde om lag 1000 mennesker i Skien sentrum. Til sammenlikning bodde det rundt 2000–3000 mennesker i [[Oslo|Christiania]] på samme tid. I 1835 hadde byen 2158 innbyggere, og i 1885 hadde dette steget til 7538. Utvidelser av bygrensa er noe av forklaringa på denne kraftige økninga.

Også på 1600-tallet ble byen hjemsøkt av mange branner. Det var bybranner i [[1652]], [[1671]] og [[1682]]. I brannen i 1671 gikk 90 bygårder tapt. På [[18. århundre|1700-tallet]] var det også en rekke katastrofale branner. Store deler av byen brant ned i [[1732]] og i [[1766]], hvor alle byens viktigste dokumenter gikk tapt. I [[1777]] brant det på nytt. Denne gangen brant 172 bygårder, 32 sager og 2 vannmøller ned.

På 1700-tallet slo en rekke kjente handelsslekter seg ned i Skien. Slekter som [[Løvenskiold]], [[Wesseltoft]], [[Ording]] og [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] eksisterer i byen den dag i dag. Utover 1700-tallet opplevde byen tilbakegang mens ladestedene vokste. Senere skulle byen oppleve ny fremgang som industriby, kommunikasjonsknutepunkt og fylkets administrative senter.

=== Opptur og katastrofe ===
{{Utdypende|Skiens byplan og murbebyggelse etter bybrannen i 1886}}

[[19. århundre|1800-tallet]] var preget av store forandringer og rivende utvikling, men endte i en fryktelig katastrofe. Byen hadde fortsatt en viktig posisjon som handels- og industriby.

I 1815 hadde Skien om lag 1800 innbyggere.<ref name=":0" /> I [[1836]] opprettet [[Norges Bank]] en avdeling i Skien.

Det var mange teknologiske nyvinninger på denne tiden, og i Skien var man tidlig ute på mange områder. I [[1862]] ble [[Norsjø–Skienkanalen]] åpnet. To år senere, i [[1864]], ble det åpnet et gassverk som forsynte Skiens beboere med gass og varme. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien. Og Norges første elektrisitetsverk som leverte strøm til abonnenter, [[Laugstol Bruk]], startet opp i Skien i [[1885]]. 

I [[1856]] ble områdene Banejordet, Brekkejordet, [[Bratsbergkleiva]], [[Follestad (Skien)|Follestad]] og ''Klosterhaugene'' lagt under Skien. Dette skjedde til protester fra Skiens innbyggere, da bebyggerne i disse områdene stort sett var arbeidere og fattigfolk. Det skjedde også endringer i industrien i byen. I [[1867]] ble Fossum Jernverk lagt ned, etter mer enn 300 års drift. Men ny industri kom til, når [[Benjamin Sewell]] grunnla [[Norske Skog Union|Union Bruk]] i [[1873]].

I 1875 hadde Skien 5450 innbyggere.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fc792d13f1647a650c608fb3a1ed20cf?page=13|tittel=Skien og Telemarken i tekst og billeder : 1912-1913|besøksdato=2020-05-31|forfattere=|dato=1913|side=11-13|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> Den gangen var både [[Gjerpen (Skien)|Gjerpen]] og [[Solum]] egne kommuner. Innbyggertallet for Skien omfattet derfor ikke personer som bodde i disse områdene.

I [[1881]] var det en stor brann ved Union, men det var likevel bare en forsmak på det som skulle komme. I [[1885]] kom et nytt forvarsel, da Cappelens residens på [[Gjemsø kloster]] brant ned. I [[1886]] brant byen igjen. Den var den største brann i byens historie. Hele 244 bygårder brant ned til grunnen. Sentrum ble fullstendig rasert. På [[1890-årene|1890-tallet]] ble sentrum på nytt bygd opp. Det ble laget en ny [[byplanlegging|byplan]], og det ble innført [[murtvang]] i sentrum av byen.

<gallery>
Fil:Skien Parti af Byen 4 (Axel Lindahl).jpg|Næringsvirksomhet på Smieøya rundt 1880-1890. {{Byline|Axel Lindahl}}
Fil:Skien Prospekt af Byen 2 (Axel Lindahl).jpg|Hjellen rundt 1880-1890. {{Byline|Axel Lindahl}}
Fil:Rådhuset_i_Skien_1905.jpg|Skiensfolk foran Rådhuset i 1905. {{Byline|R. Nyblin}}
Fil:Ibsenparken i Skien rundt 1900.jpg|Ibsenparken i Skien rundt 1900. {{Byline|R. Nyblin}}
</gallery>

=== Mot vår tid ===
[[Fil:Stigeråsen (Gulset) - Skien.jpg|thumb|Typisk 1970-tallsbebyggelse på Gulset. {{Byline|Bitjungle}}]]
[[Fil:No-nb krt 01229.jpg|thumb|Blad 1 av [[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Skien fra 1889]]
[[Fil:No-nb krt 01230.jpg|thumb|Blad 2 av [[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Skien fra 1889]]
På begynnelsen av [[20. århundre|1900-tallet]] ble det bygd nye boligområder rundt bykjernen. Brekkeby, Brekkejordet, Gimsøy, Falkum og andre steder er villastrøk som ble bygd den gangen. På [[1970-årene|1970-tallet]] var det utbygging av nye bydeler på [[Gulset]] og [[Klyve]], og det vokste opp tidstypisk blokkbebyggelse.

I [[1920]] ble jernbanestrekningen [[Bratsbergbanen]] åpnet. [[mellomkrigstiden|Mellomkrigstida]] var også preget av konflikter. I  [[1931]] sto det store [[Menstadslaget]] i Skien. Da sendte [[forsvarsminister]] [[Vidkun Quisling]], som for øvrig er gravlagt i Skien, soldater mot arbeiderne.  I [[1940]] ble Skien okkupert av tyskerne, og byen hadde nazi-styre frem til [[1945]].

I [[1964]] ble Skien by slått sammen med herredene [[Solum]], [[Gjerpen]] og [[Valebø]] krets i [[Holla]] kommune til storkommunen Skien. I tillegg var det en grensejustering i [[1968]], som førte til at 3&nbsp;554 personer ble overført fra Skien til Porsgrunn.<ref name="bef.utvikling" /> Etter dette har kommunens grenser ligget fast.

Kommunesammenslåinger og grensejusteringer på [[1960-årene|1960-tallet]] ga store utslag på folketallet. I 1968 bodde det 44&nbsp;300 mennesker i Skien kommune. Med unntak for et lite fall i folketilveksten på begynnelsen av [[1980-årene|1980-tallet]], har folketallet økt jevnt opp til 51&nbsp;359 i [[2009]].<ref name="bef.utvikling" /> I 2008 var 7,8&nbsp;% av befolkningen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og 1,8&nbsp;% var personer med vestlig innvandrerbakgrunn.  I Skien bor 89&nbsp;% av befolkningen i tettbygd strøk.<ref name="ssb-skien-1" />

I 1968 sto [[Skienshallen]] ferdig og hvor EM i turn ble arrangert i [[1975]]. På 1970-tallet var det flere viktige kulturelle begivenheter i byen. I [[1973]] ble Skiens nye kulturhus [[Ibsenhuset]] åpnet. I [[1978]] ble det opprettet et eget regionteater, som fikk navnet Telemark teater (nå [[Teater Ibsen]]). 

I [[1986]] kom et nytt signal på skiftende tider. Da ble ''Skotfoss bruk'', papirfabrikken på [[Skotfoss]], lagt ned. Tyve år senere, i [[2006]], ble også Norske Skog Union på Klosterøya nedlagt.

<gallery>
Fil:Telemarksgata - Skien.jpg|Telemarksgata. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Torggata - Skien.jpg|Torggata. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Henrik Ibsens gate - Skien.jpg|Henrik Ibsens gate. {{Byline|Bitjungle}}
Fil:Skistredet - Skien.jpg|Skistredet. {{Byline|Bitjungle}}
</gallery>