Redigerer Sigourney Weaver (avsnitt)

=== 2012–2013: ''Political Animals'' og Broadway ===
Sigourney Weaver hadde hovedrollen som politikeren Elaine Barrish i miniserien ''[[Political Animals]]'' fra 2012; Barrish er [[USAs utenriksminister]], og tidligere [[USAs førstedame|førstedame]] og guvernør i [[Illinois]]. Weaver har sagt at figuren er inspirert av [[Hillary Clinton]], og har kalt Elaine «en begavet politiker». Hun beskriver rollefiguren som «[[matriarkat|matriarken]]» i en «svært levende» og «dysfunksjonell» familie.<ref>{{Kilde www|tittel=Is 'Political Animals' Inspired By Hillary Clinton? Sigourney Weaver Comments (VIDEO) |utgiver=[[The Huffington Post]] |utgivelsesdato=2012-10-07 |url=http://www.huffingtonpost.com/2012/07/10/political-animals-hillary-clinton_n_1663121.html |besøksdato=2015-02-16 }}</ref> Miniserien hadde premiere 15. juli på den amerikanske TV-kanalen [[USA Network]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.hollywoodreporter.com/news/adrian-pasdar-political-animals-usa-319472|tittel='Heroes' Star Adrian Pasdar Joins USA's 'Political Animals'|fornavn=Philiana|etternavn=Ng|utgivelsesdato=2012-05-02|besøksdato=2015-02-16|utgiver=[[The Hollywood Reporter]]}}</ref> Flere kritikere har sett likheter mellom Weavers rollefigur og Clinton; ''[[Washington Post]]'' skrev at figuren er «Hilary med en sterk dose av [[Ellen Ripley|Lt. Ellen Ripley]]; sårbar, men hard, og antagelig smartere enn de forsvarsløse mennene rundt henne».<ref>{{Kilde www|forfatter=Hank Stuever |tittel=‘Political Animals’: A Hillary-ish madam secretary, with even more bite |utgiver=[[Washington Post]] |utgivelsesdato=2012-07-12 |url=http://www.washingtonpost.com/entertainment/tv/political-animals-a-hillary-ish-madam-secretary-with-even-more-bite/2012/07/11/gJQASd3EfW_story.html |besøksdato=2015-02-16 }}</ref> Weaver fikk god kritikk for rolletolkningen; Maureen Ryan fra ''[[The Huffington Post]]'' kalte skildringen «fantastisk» og skrev at «Weavers karisma dominerer».<ref>{{Kilde www|forfatter=Maureen Ryan |tittel='Political Animals' Review: Sigourney Weaver Owns This Delish Washington Soap |utgiver=[[The Huffington Post]] |utgivelsesdato=2012-07-12 |url=http://www.huffingtonpost.com/maureen-ryan/political-animals-review_b_1668695.html |besøksdato=2015-03-04 }}</ref> Hun ble nominert til bransjepriser som [[Golden Globe]], [[Primetime Emmy Award]] og [[Screen Actors Guild Award]] for rolleskildringen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/title/tt2239947/awards |tittel= ''Political Animals'' Award Wins and Nominations |utgiver=IMDb.com |besøksdato=2015-02-16}}</ref>

I 2012 hadde hun også en liten birolle i skrekkfilmen ''[[The Cabin in the Woods]]'', der hun spilte lederen av et underjordisk laboratorium som årlig ofrer fem ungdommer for å kunne gjennomføre et hellig ritual. Hun hadde også de kvinnelige hovedrollene i thrillerne ''[[Red Lights]]'' og ''[[The Cold Light of Day]]''. I førstnevnte spilte hun mot [[Cillian Murphy]] og [[Robert De Niro]], og hadde rollen som Margaret Matheson, en akademiker som engasjerer seg i overnaturlig aktivitet. Weaver hadde rollen som Jean Carrack i ''The Cold Light of Day'', en «tydelig upålitelig» [[CIA]]-agent, ifølge ''[[The Daily Telegraph|The Telegraph]]''.<ref name="TTanmeldelse">{{Kilde www|forfatter=Tim Robey |tittel=The Cold Light of Day, review |utgiver=[[The Daily Telegraph]] |utgivelsesdato=2012-04-07 |url=http://www.telegraph.co.uk/culture/film/filmreviews/9191751/The-Cold-Light-of-Day-review.html |besøksdato=2015-02-16 }}</ref> Weaver fikk gode kritikker for skildringene sine. [[Roger Ebert]] og ''[[New York Post]]'' roste Weavers rolle i ''Red Lights'',<ref>{{Kilde www|forfatter=[[Roger Ebert]] |tittel=RED LIGHTS |utgiver=rogerebert.com |utgivelsesdato=2012-07-25 |url=http://www.rogerebert.com/reviews/red-lights-2012 |besøksdato=2015-02-16 }}</ref><ref>{{Kilde www|forfatter=Lou Lumenick |tittel=Fast becoming Robert De Zero |utgiver=[[New York Post]] |utgivelsesdato=2012-07-13 |url=http://nypost.com/2012/07/13/fast-becoming-robert-de-zero/ |besøksdato=2015-02-16 }}</ref> mens ''The Telegraph'' mente hun gjorde en god jobb i ''The Cold Light of Day''.<ref name="TTanmeldelse" /> ''[[Variety]]'' mente imidlertid at skildringen i sistnevnte film var en av Weavers mindre overbevisende og engasjerende roller.<ref>{{Kilde www|forfatter=Charles Gant |tittel=Review: ‘The Cold Light of Day’ |utgiver=[[Variety]] |utgivelsesdato=2012-04-08 |url=http://variety.com/2012/film/reviews/the-cold-light-of-day-1117947360/ |besøksdato=2015-02-16 }}</ref> I 2012 spilte hun også vampyrdronningen Ciccerus i komedien ''[[Vamps]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dreadcentral.com/news/36447/sigourney-weaver-queen-vamps-where-do-we-sign-up-be-bitten |tittel=Sigourney Weaver Queen of the Vamps! Where Do We Sign Up to be Bitten? |utgiver=Dreadcentral.com |utgivelsesdato=2010-03-17 |besøksdato=2015-02-16}}</ref>

Hun vendte tilbake til [[Broadway (teaterdistrikt)|Broadway]] med skuespillet ''[[Vanya and Sonia and Masha and Spike]]'' i 2012. Teaterstykket handler om et søskenpar som bor sammen, og besøket til den tredje i søskenflokken; Weavers rollefigur Masha. Besøket fører til krangel og diskusjon innad i familien, og Masha truer med å selge huset søsknene bor i. Stykket hadde première 7. september 2012 i McCarter Theatre i [[Princeton]], New Jersey, og ble en off-Broadway-produksjon kort tid senere.<ref name="ATRfSWaCD">{{Cite web| url=http://artsbeat.blogs.nytimes.com/2012/06/29/a-theatrical-reunion-for-sigourney-weaver-and-christopher-durang/|title=A Theatrical Reunion for Sigourney Weaver and Christopher Durang|accessdate=2015-02-22|date=2012-06-29|work=[[The New York Times]]|author=Pogrebin, Robin}}</ref><ref name="INWaGW">{{Cite web|url=http://theater.nytimes.com/2012/11/13/theater/reviews/vanya-and-sonia-and-masha-and-spike-at-lincoln-center.html|title=Insecure Namesakes With a Gloomy Worldview: 'Vanya and Sonia and Masha and Spike' at Lincoln Center|accessdate=2015-02-22| date=2012-11-12| work=[[The New York Times]]|author=Brantley, Ben}}</ref> I 2013 ble skuespillet overført til Broadway. ''New York Post'' mente Weaver ytet en svak prestasjon i de første oppsetningene, men at hun ble betydelig bedre i overføringen til Broadway.<ref>{{Kilde www|forfatter=Elisabeth Vincentelli |tittel=‘Vanya and Sonia and Masha and Spike’ is funnier than ever on Broadway |utgiver=[[New York Post]] |utgivelsesdato=2013-03-15 |url=http://nypost.com/2013/03/15/vanya-and-sonia-and-masha-and-spike-is-funnier-than-ever-on-broadway/ |besøksdato=2015-02-22 }}</ref> Charles Isherwood fra ''The New York Times'' var også negativ ovenfor Weavers rolletolkning, og mente at «det atletiske forsøket hennes på fysisk humor er litt pinlig».<ref>{{Kilde www|forfatter=Charles Isherwood|tittel=Underneath Pajamas, Naked Depression |utgiver=[[The New York Times]] |utgivelsesdato=2013-03-14 |url=http://www.nytimes.com/2013/03/15/theater/reviews/vanya-and-sonia-and-masha-and-spike-at-john-golden-theater.html?pagewanted=2&gwh=D10CE8D6A8227E9F14CF1B452E24742C&gwt=pay |besøksdato=2015-02-22 }} {{Abonnement påkreves}}</ref> I januar 2013 presenterte hun prisen for beste dramaensemble sammen med [[Alfred Molina]] under den 19. [[Screen Actors Guild Award]]-utdelingen.<ref>{{Cite news|title=SAG Awards 2013: Downton Abbey wins best drama ensemble|url=http://www.telegraph.co.uk/culture/tvandradio/downton-abbey/9830924/SAG-Awards-2013-Downton-Abbey-wins-best-drama-ensemble.html|publisher=[[The Daily Telegraph]]|date=2013-01-28|accessdate=2015-04-18|archivedate=2015-04-18|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150418232733/http://www.telegraph.co.uk/culture/tvandradio/downton-abbey/9830924/SAG-Awards-2013-Downton-Abbey-wins-best-drama-ensemble.html|url-status=yes}}</ref>