Redigerer Selevkideriket (avsnitt)

=== Sammenbrudd (100–63 f.Kr.) ===
[[Fil:Hw-pompey.jpg|thumb|150px|left|[[Pompeius]] gjorde endelig slutt på Selevkideriket.]]
Ved 100 f.Kr. var det som gjensto av det en gang så mektige Selevkideriket kun litt mer enn [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og noen få andre syriske byer. Til tross for det åpenbare sammenbruddet og nedgangen for kongedømmet rundt dem, fortsatte adelen å opptre som kongemakere, kun tidvis forstyrret av innblanding fra [[Ptolemeiske kongedømme|ptolemeiske]] Egypt og av andre utenlandske makter. Selevkidene eksisterte kun ved at ingen annen nasjon ennå ikke hadde utslettet dem, eller kanskje ikke ønsket å utslette dem da de utgjorde en nyttig buffersone mellom dem og andre nabostater. I krigene i Anatolia mellom [[Mitridates VI av Pontos]] og den romerske hærføreren [[Lucius Cornelius Sulla]], ble selevkidene stort sett oversett av begge partene.

Mitridates' ambisiøse svigersønn, [[Tigranes I av Armenia]], konge av Armenia, så derimot en mulighet til å ekspandere inn de stadige stridighetene i sør. I 83 f.Kr., på invitasjon fra en av fraksjonene i Selevkideriket, invaderte han Syria og etablerte raskt seg selv som hersker av Syria, og avsluttet samtidig Selevkideriket.

Selevkidernes styre var imidlertid ikke helt og holdent over. Etter at den romerske generalen [[Lucullus]] gikk på nederlag overfor både Mitridates og Tigranes i 69 f.Kr. ble et nytt selevkidekongerike opprettet under [[Antiokos XIII Asiatikos]]. Men dette riket var altfor lite og maktesløst til å forhindre nye borgerkriger da enda en selevkideutfordrer dukket opp i form av [[Filip II Filorhomaios]]. Etter at romerne hadde erobret [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]], ble romerne i økende grad alarmert av den konstante uroen i Syria. Straks Mitridates var blitt beseiret av [[Pompeius]], tok han på seg oppgaven å omforme hele det hellenistiske Østen ved å opprette nye klientkongedømmer og provinser som var underkastet Romerriket. Mens klientriker som Armenia og Judea fortsatt hadde en viss form for selvstyre under lokale konger, oppfattet Pompeius selevkidene som altfor plagsomme til at de burde få fortsette som før, og han fikk ryddet av vegen begge de rivaliserende selevkidefyrstene og gjorde Syria til en [[romersk provins]].