Redigerer Seler (avsnitt)

=== Norsk selfangst ===
[[Fil:Polarbjørns dekk under ”kjøtting” og ”spekking”.jpg|miniatyr|Kjøtting og [[spekking (kjøtt)|spekking]] på dekk <br />[[M/K «Polarbjørn»]], 1931]]
Det er gjort funn av selbein i [[Vistehola]] ved [[Randaberg]] på [[Jæren]], som viser at det ble jaktet sel der alt i [[eldre steinalder]], for mellom 6&nbsp;000 og 8&nbsp;000 år siden.<ref name="Fagerheim&al2010" /> Ved [[Vadsø]]/[[Varangerfjorden]] er det funnet selbein etter grønlandssel fra Barentshavet som dateres til år 4&nbsp;300–4&nbsp;500 [[f.Kr]].<ref>[http://www.ifinnmark.no/Jaktet_sel_i_Varangerfjorden_for_6000__r_siden-5-81-42455.html Ole-tommy Pedersen. 2015-04-21. ''Jaktet sel i Varangerfjorden for 6000 år siden''. iFinnmark.] Besøkt 2015-04-29</ref> [[Helleristning]]er på [[Rødøy]] i [[Nordland]] viser at det ble jaktet på sel for over 4&nbsp;000 år siden, men forskerne regner med at kystsel har vært beskattet siden de første [[veiding|veidemenn]] innvandret etter [[weichsel (glasial)|siste istid]]. Selbein er også funnet i [[Skipshelleren]] ved [[Bolstadfjorden]] i [[Vaksdal]] kommune, fra perioden 5&nbsp;200 år f.Kr. til 500 e.Kr.<ref name="Fagerheim&al2010" /> På [[Helganeset]] ved [[Haugesund lufthavn]] i [[Karmøy]] kommune er det gjort funn fra [[jernalderen]] (100 f.Kr.–100 e.Kr.) som tyder på at sel har blitt fanget for mye mer enn kjøttet. Det ble gjort [[selolje]] av spekket, som kan ha vært et viktig substitutt i det daglige kostholdet for å dekke diverse behov for vitaminer, som [[sink]] og [[jern]]. Oljen har også vært et kjent middel til [[impregnering]] av [[tauverk]] og [[båter]], og som olje til oppvarming.<ref>[https://www.academia.edu/10083462/Helganeset_en_produksjonsplass_for_selolje._Spekk-kokegroper_i_en_s%C3%B8rlig_kontekst Annette Solberg. 2011. ''Helganeset – en produksjonsplass for selolje - Spekk-kokegroper i en sørlig kontekst''. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.] Besøkt 2015-04-29</ref> [[Frostatingsloven]] og [[Magnus Lagabøtes landslov]] av 1276 slår fast at retten til seljakt og kobbeveide tilhører landeieren.<ref name="Fagerheim&al2010" />

Den første selfangeren man kjenner til i Norge fra historiske kilder var [[viking]]høvdingen [[Ottar fra Hålogaland]], som i år 892 fanga sel som han hadde med seg som gave ved et besøk til [[England]]. [[Nederlendere|Hollenderne]] hadde stordrift på sel i Nordishavet på 1600-tallet, men i tiden før år 1700 var tradisjonell seljakt med primitive våpen den vanligste formen. På 1700-tallet endret imidlertid jaktformen seg. Norge kom med i selfangsten fra 1795, da den første norske skuta la ut fra [[Hammerfest]]. Regulær [[fangst]]ing ble det imidlertid først fra 1819. På denne tiden var det [[hvalross]] det ble [[jaktet]] på. I 1846 kom [[Svend Foyn]] med i selfangsten. Han tegnet og fikk bygget ishavsskuta «[[Haabet]]». I årene 1848–1852 var Foyn eneste «søring» som fangstet i Vestisen. «Haabet» ble en slags mønsterskute for andre selfangstskuter, men skuta forliste i 1871 og gikk under, men hele mannskapet ombord.<ref>Christensen, Olav. 2006. ''Fra selfangstskuter til vitenskapelige ekspedisjonsskip''. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 2006, s. 43-76.</ref> Fra 1910 og framover ble skutene bygd spesielt for selfangst. Den første norske selfangstskuta fikk motor i 1904. I 1918 var det 321 skuter med på fangsten.<ref name="Fagerheim&al2010">[https://www.imr.no/filarkiv/2011/05/sjoens_pattedyr_web.pdf/nb-no Bjørge, A., Fagerheim, K.-A., Lydersen, C., Skern-Mauritzen, M. & Wiig, Ø. (red./eds) 2010. ''Sjøens pattedyr 2010''. Fisken og havet, særnr. 2-2010.]  Besøkt 2015-05-02</ref>
[[File:Selskinnsjakke2.jpg|thumb|Norskprodusert selskinnsjakke fra slutten av 1900-tallet. {{byline|Lars Raaum}}]]
Til å begynne med var det kun nordnorske skuter som jaktet på hvalross ved [[Bjørnøya]] og [[Spitsbergen]], men etter hvert ble det også jaktet etter hvalross i [[Vestisen]], og skuter fra [[Nordvestlandet]] og [[Sør-Norge]] kom med i fangsten. Da hvalrossbestanden kulminerte ble jakten rettet mot andre arter, som grønlandssel og klappmyss, og jaktområdet ble utvidet til også å gjelde [[Østisen]]. Fra 1937 ble det også fanget sel utenfor [[Newfoundland]]. Første norske skute der var D/S «Ora» fra Arendal. Toktet gav dårlig resultat og endte i anklager om mytteri.<ref>[http://avtrykk.no/pa-nye-jaktmarker-med-ora-ekspedisjonen På nye jaktmarker med Ora-ekspedisjonen], Avtrykk.no, 16.06.2017</ref> Året etter gjorde [[M/K «Polarbjørn»]], god fangst der og i 1939 var det åtte norske skuter der.

Seljakt i norske farvann foregår fortsatt i begrenset omfang etter havert, steinkobbe og ringsel. Fangst av de kystlevende bestandene av havert og steinkobbe ble kvoteregulert fra 1997. Fangst av de pelagiske artene grønlandssel og klappmyss er nå kvotebestemt og foregår i områdene utenfor Kvitsjøen i Russlands økonomiske sone (Østisen), og i Vestisen (mellom Grønland og Jan Mayen).