Redigerer Scotia-ekspedisjonen (avsnitt)

== Hjemkomst og etterspill ==
Ekspedisjonen fikk en varm velkomst da den ankom [[Clyde]] den 21. juli 1904.<ref name="Speak95">Speak, s. 95</ref> En offisiell mottakelse med 400 gjester ble avholdt, der John Murray leste opp et telegram med gratulasjoner fra [[Edvard VII av Storbritannia|Edward VII]].<ref name="Speak95" /> Bruce mottok Royal Scottish Geographical Societys gullmedalje, mens kaptein Robertson fikk sølvmedaljen.<ref>Speak, s. 9</ref>

Et viktig resultat av ekspedisjonen var katalogiseringen av over 1100 dyrearter, hvorav 212 var inntil da ukjente.<ref>{{kilde www|url=http://www.nahste.ac.uk/isaar/GB_0237_NAHSTE_P0830.html |tittel=William Speirs Bruce, 1867-1821, Polar explorer and oceanographer: Biography |utgiver=Navigational Aids for the History of Science, Technology & the Environment |besøksdato=28. januar 2011 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110926230046/http://www.nahste.ac.uk/isaar/GB_0237_NAHSTE_P0830.html |arkivdato=2011-09-26 }}</ref> Det kom imidlertid ingen offisiell anerkjennelse fra London, der Markhams innflytelse medvirket til at ekspedisjonens arbeid ble oversett eller rakket ned på.<ref>Speak, s. 123</ref> Deltakerne mottok ikke den prestisjefylte [[Polar Medal]], som hadde blitt skjenket til medlemmer av Discovery-ekspedisjonen som vendte hjem to måneder etter «Scotia». Polarmedaljen ble også utdelt i forbindelse med Ernest Shackletons ekspedisjoner, samt [[Douglas Mawson]]s [[Den australasiatiske antarktisekspedisjonen|ekspedisjon]]. Bruce kjempet i årevis for å rette opp det han mente var en grov urett, en krenkelse av landet og ekspedisjonen hans, men til ingen nytte.<ref name="Speak125">Speak, s. 125–131</ref>{{#tag:ref|I 1906 innstiftet Bruce sin egen sølvmedalje som han belønnet ekspedisjonens mannskap med.<ref>Speak, s. 126–127</ref>|group=n}} Noe av motvilligheten som det etablerte miljøet i London viste, kan ha vært et svar på den åpent skotske nasjonalismen Bruce sto for, og som han viste i forordet han skrev til Rudmore Browns ekspedisjonsberetning: «Mens ''vitenskap'' var ekspedisjonens amulett, prydet ''Skottland'' dens flagg; og det kan hende at i bestrebelsene etter å tjene menneskeheten ved å legge et ledd til vitenskapens gullkjede, at vi har vist at nasjonen Skottland er en makt man må regne med.»<ref>Rudmose Brown, s. xiii</ref>{{#tag:ref|«While ''Science'' was the talisman of the Expedition, ''Scotland'' was emblazoned on its flag; and it may be that, in endeavouring to serve humanity by adding another link to the golden chain of science, we have also shown that the nationality of Scotland is a power that must be reckoned with».|group=n}}

[[Fil:Gough island top view.png|miniatyr|venstre|Gough Island ble besøkt av SNAE i 1904 på returen fra Weddellhavet{{byline|Stephen Chown|2005}}]]

Et betydelig resultat av Scotia-ekspedisjonen, var [[Scottish Oceanographical Laboratory]] som Bruce etablerte i [[Edinburgh]] i 1906. Den offisielle åpningen ble foretatt av fyrst Albert av Monaco.<ref name="Speak97">Speak, s. 97–101</ref> Laboratoriet tjente flere funksjoner: som oppbevaringssted for den store samlingen biologiske, zoologiske og geologiske prøver som hadde hopet seg opp i løpet av «Scotia»s ekspedisjon og under Bruces tidligere ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, dernest som en base for utarbeidelse av vitenskapelige rapporter fra Scotia-ekspedisjonen, og ikke minst som et samlingspunkt der polarforskere kunne møtes – både [[Fridtjof Nansen|Nansen]], [[Roald Amundsen|Amundsen]] og Shackleton besøkte laboratoriet – og nye, skotske polarbragder planlegges og organiseres.<ref name="Speak97" /> Bruce kom imidlertid ikke til å lede flere antarktisekspedisjoner, og hans planer om en kryssing av [[det antarktiske kontinent]]et ble skrinlagt på grunn av manglende økonomisk støtte. Han fortsatte imidlertid å oppsøke arktiske områder i både vitenskapelig og kommersiell sammenheng.

Det tok flere år å fullføre de vitenskapelige rapportene fra SNAE. De fleste ble publisert mellom 1907 og 1920, men ett bind ble ikke utgitt før i 1992.<ref name="Speak97" /> Et forslag om å gjøre om laboratoriet til et permanent nasjonalt skotsk institutt for oseanografi førte ikke frem, og på grunn av pengeproblemer ble Bruce tvunget til å stenge laboratoriet i 1919.<ref name="Speak97" /> Han døde to år senere, bare 54 år gammel.<ref>Speak, s. 133</ref>

På dette tidspunkt hadde Scotia-ekspedisjonen nærmest gått i glemmeboka selv i Skottland, og den hadde blitt fullstendig overskygget i polarhistorien av de glorifiserte bedriftene til Scott og Shackleton.<ref name="Speak14" /> I polarlitteraturen er Bruces ekspedisjon vanligvis redusert til en kort omtale eller fotnote, og med liten oppmerksomhet rundt hva den oppnådde.{{#tag:ref|En typisk henvisning finnes i Elspeth Huxleys biografi om Robert F. Scott fra 1977: «Det var Bruces ekspedisjon som snart skulle seile med «Scotia»» til Weddellhavet; denne ble også fast i sjøisen og vendte hjem uten å nå land».<ref>Huxley, s. 52</ref>|group=n}} Bruce manglet personlig utstråling, hadde ikke teft for PR-virksomhet («... så stikkete som den skotske tistelen» ifølge en gammel venn<ref name="Speak14" />), og hadde en tendens til å skaffe seg mektige uvenner.<ref name="Speak14" /> Imidlertid gjennomførte hans ekspedisjon «et mer omfattende program enn noen tidligere eller samtidige antarktisekspedisjoner».<ref name="Speak14" /> ifølge oseanografen Tony Rice{{#tag:ref|Forfatter av ''Deep Ocean'', Naturhistorisk museum, London 2000, ISBN 0 56509 1506)|group=n}}

Ekspedisjonsskipet «Scotia» ble rekvirert under [[første verdenskrig]] og ble benyttet som [[lasteskip]]. Den 18. januar 1916 tok hun fyr og brant ut på en sandbanke i [[Bristolkanalen]].<ref name="Erskin">{{cite journal| author=Erskin, A B and Kjaer, K-G| url=http://journals.cambridge.org/production/action/cjoGetFulltext?fulltextid=301233| title=The Polar Ship ''Scotia''| journal=Polar Record| volume=41|issue=2| pages=131–140|year= 2005| publisher=Cambridge University Press| accessdate=28. januar 2011}}</ref> Havområdet nord for [[Antarktishalvøya]] og Sør-Orknøyene ble i 1932 navngitt [[Scotiahavet]] etter «Scotia».<ref name="A"> [http://www.britannica.com/EBchecked/topic/529436/Scotia-Sea Encyclopædia Britannica.com] (besøkt 3. februar 2011)</ref>

En moderne utgave av «Scotia»-ekspedisjonen benyttet i 2003 informasjon samlet av SNAE som grunnlag for å undersøke klimaendringene på [[Sør-Georgia]] i løpet av det siste århundret. Denne ekspedisjonen slo fast at deres bidrag til den internasjonale debatten omkring [[global oppvarming]] var et verdig testament over SNAEs pionerarbeid.<ref>{{cite web|url = http://www.bbc.co.uk/radio4/science/diaryofclimatechange.shtml|title = Diary of Climate Change|accessdate = 28. januar 2011|author = Collingridge, Vanessa|date = 2003-05-09|publisher = www.bbc.co.uk}}</ref>