Redigerer Sarpsborg (avsnitt)

=== Unionstiden ===
I [[1839]] fikk Sarpsborg fornyet bystatus (feiret med [[100-årsjubileet for Sarpsborgs gjenopprettelse|jubileum i 1939]]), med basis i tettstedet Gleng og fergestedet [[Sandesund]]. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og den hadde gitt grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbruksdriften utgjorde det industrielle grunnlaget for den fornyede bystatusen. I samme retning trakk det at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sandesund, nærmere sagbrukene Sanne og Solli, for å nevne noen. Den nasjonale [[Eufori|euforien]] etter at vi fikk vår grunnlov i [[1814]] spilte nok også inn, med kong [[Olav den hellige]] som en vesentlig historisk markør. Alternativet til gjenopprettelse av Sarpsborg kunne vært en utvidelse av Fredrikstad kommune, som på denne tiden hadde myndighet over området. I tillegg hadde ladestedene Halden og Moss ligget under Fredrikstads myndighet, Halden frem til 1665 og Moss fra 1670 og frem til 1720, da stedet fikk bystatus av kong [[Frederik IV]]. I stedet ble Sarpsborg i 1845 landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad.
[[Fil:Sarpfossen lindahl 2.jpg|thumb|Sarpefossen omkring [[1900]].]]