Redigerer Samisk historie i tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Utvikling av pengeøkonomi på 1600- og 1700-tallet ===
Statene regulerte handelen etter [[Merkantilisme|merkantilistiske]] prinsipper, kjennetegnet blant annet av at særskilte selskaper fikk monopoler og privilegier, imperialisme og toll på import, noe som i stor grad også påvirket samenes næringsveier. Reinnomadismen med tamreinhold spredde seg og ble utbredt mot nord og øst, men slo allikevel ikke gjennom i Kemi lappmark og på Kolahalvøya. Andre steder økte størrelsen av flokken til noen samer, og førte til konflikter med dem som drev i mindre skala. I innenlandske elvedaler etablerte stadig flere svenske og finske gårdbrukere seg. Slike driftsformer ble tatt opp av samer som ble fast bosatte.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}} I Kemi lappmark var det mange finner som slo seg ned. En spesiell utvikling i Finnmark og Nord-Troms var at nordmenn og kvener etablerte seg i fjordene. Den skjerpede konkurranse som oppstod, fikk samene til delvis å flytte fra ytre fjordstrøk. I Sverige ble det etablert sølv-, kobber- og jernverk. Alt dette var endringer som førte til at samiske næringer som jakt og fangst kom under press. Det ble inngrep i deres naturområder, men samtidig nye muligheter for lønnsarbeid og pengeøkonomi. Alle de nye næringene ga et større overskudd som kunne avsettes. Her kunne reindriftssamene delta med salg av kjøtt, ost av reinmelk og forskjellige andre varer.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}}

Forskere har vært opptatt av virkningene av de store økonomiske endringene i Nordkalotten på 1600- og 1700-tallet. Blant annet har en fokusert på det sterke jakttrykket på pelsdyr og villrein, som redusert bestandene. Et annet forhold var endring av samfunnsstrukturen med de stadig sterkere handelskontaktene. Spesielt kunne dette ha ledet til større individuelle premiering av gode jegere, som undergraver den tradisjonelle egalitære organisasjonen. En gunstig del av utviklingen kunne på den annen side ha vært tilgang til flere handelspartnere. Dette ser ut til å ha vært heldig for samene i de østlige områdene, mens de svenske samene i vestlige områder, som kun hadde tilgang til ett handelssystem, gikk over til reinnomadisme.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=237–280}}