Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Det redistributive systemet ===
[[Fil:Stiklestad.jpeg|mini|[[Olav den hellige]] (rundt 993–1030) ble drept av [[Tore Hund]] (rundt 990–1030) på [[Slaget ved Stiklestad]]. Tore Hund hadde på seg en reinskinnskofte han hadde fått av samene for å gi magisk vern. {{Byline|Peter Nicolai Arbo|Kunstner}}]]

I løpet av jernalderen kommer møtene mellom samer og norrøne høvdinger etter hvert over i mer faste og ordnede former. I eldre jernalder var det tilfeldige møter for vareutveksling, mens det senere etableres faste møteplasser som tjente som «staplar», hvilket vil si steder for omlastning fra små til større skip. Handelen dreide seg fortrinnsvis om pelsvarer,{{sfn|Holberg og Røskaft|2015|p=192–194}} og andre eksotiske varer som hvalrosstenner. Høvdingene mottok samenes jaktutbytte og tok seg av den videre eksport til kontinentet og England.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}}

Historikerne tror at de norrøne høvdingedømmene fungerte som ''redistributive systemer'', spesielt har arkeolog og sosialantropolog [[Knut Odner]] (1924–2008) tatt til orde for dette synet. Ressursene ble ledet inn mot det politiske og religiøse sentrum, der noe av overskuddet ble beholdt og en annen del ble omfordelt blant medlemmene, blant annet samene. Det var de norrøne høvdingene som hadde ansvaret for ledelsen av systemet, i tillegg til politiske og religiøse funksjoner i lokalsamfunnet. Slik kunne samfunnet oppnå en viss grad av spesialisering fordi ikke alle trengte å produsere alt til sitt eget underhold. Når høvdingen tok hånd om ressursene, kunne de også sørge for intern fordeling i samfunnet. Pelsverket ga dem en «utenriksvaluta» som de kunne kjøpe statusvarer for. Slik kunne høvdingen bekrefte sin posisjon i lokalsamfunnet, knytte nye allianser, be inn til store gjestebud, gi gaver og opprettholde egen makt og sosial status.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}}

Til bakgrunn for dette synet på småhøvdingene ligger spesielt sagaberetningene om de håløygske høvdingenes mange aktiviteter. Sagene beskriver alskens produksjon i høvdingenes områder og forbindelser til andre ledere i fjerne områder. Det fortelles også om hvor generøse høvdingene var overfor både allierte og undersåtter.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}}

En tror at i alle fall samene ved kysten var tilknyttet høvdingenes redistributive system.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=58–66}} Historikere tror at samene ikke bare fikk økonomiske spesialistfunksjoner, men også religiøse funksjoner.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=131–141}} Hva samene fikk igjen for handelen med høvdingene, er mer usikkert. Det finnes noen skriftlige kilder, men disse ble skrevet flere hundre år senere. Arkeologene peker på at samene var interessert i å få jern og andre metaller, som de kunne bruke til redskaper eller til å markere status. Fra middelalderens tekster om jernalderen (''[[Vatnsdæla saga]]'', ''Ramstasagaene'' og ''[[Helga þáttr Þórissonar]]''), fortelles det at samene fikk smør og flesk, dessuten tinn.<ref name=BNM/>