Redigerer Samenes forhistorie (avsnitt)

== Etnolingvistisk forhistorie ==
Sammenlignende [[lingvistikk]] er en metode som brukes for å finne opphavet til et språk, og siden [[språk]] og [[etnisitet]] vanligvis er tett forbundet, kan denne tilnærmingen fortelle om etnisk opphav. Den samisk lingvisten [[Ante Aikio]] (1977–) og flere andre har gjort forskning for å finne røttene til samiske språk i et etnolingvistiske perspektiv. Aikio mener at svakheten med den sosialantropologiske teorien til Barth og senere utviklet av Odner, Hansen og Olsen, er at ikke noe helt nytt språk kan utvikle seg som en etnisk markør på grunn av ytre påvirkning. Aikio mener at en forklaring trengs for hvordan ''ursamisk'' konkret oppstod og ble basis for en oppstående samisk identitet.{{sfn|Aikio|2012|p=63–67}}

=== En teori for utvikling av samisk etnisitet i fem faser ===
[[Fil:Plectrophenax nivalis CT2.jpg|miniatyr|[[Snøspurv]] heter ''állat'' på samisk. Ordet kan ha kommet fra et forsvunnet språk.{{sfn|Aikio|2012|p=85}}]]
I dagens samiske områder må det tidligere ha vært et eller flere opprinnelige språk, men som har dødd ut. Disse språkene og etnisiteten til menneskene som snakket dem, vet en ikke noe som helst om. Generelt skjer et språkskifte raskt, og selv om noen individer vil holde fast med det opprinnelige språket, så er prosessen irreversibel når unge voksne overfører det nye språket til sine barn. De sosiale årsakene til språkskifte kan være komplekse, men de som forkaster det opprinnelige språket, forventer gjerne forbedringer av sin egen eller sine barns sosiale eller økonomiske status. At opprinnelige språk dør ut, er ikke nødvendigvis et mål, men en unngåelig konsekvens av å ønske seg et bedre liv. Selv om prosessen over ett stort geografisk område er komplisert, kan mange lokalsamfunn bli utsatt for de samme sosiale faktorene samtidig.{{sfn|Aikio|2012|p=80–88}}

Wiklund formulerte i 1896 en teori om at samene først hadde talt et språk han kalte «protolappisch», før de skiftet til et uralsk språk påvirket av forfedrene til finnene. Selv om Wiklund opplagt tok feil i alle detaljer er det sannsynlig at det har skjedd språkskifter. Området der det bor samer i dag har vært befolket i kanskje {{nowrap|12 000 år}}, men det [[Uralske språk|uralske]] urspråket kan neppe dateres til eldre enn 6000–4000 år før Kristus. Aiko og andre har sikkert påvist 550 ordrøtter med ukjent opprinnelse i samisk, og det egentlige antallet er sikkert over ett tusen. De fleste av disse ordene viser til naturfenomener som er vanlige i samiske områder, men som mangler eller er sjeldne i sørlige Finland og [[Karelen]].{{sfn|Aikio|2012|p=80–88}}

En mener at ursamisk utviklet seg i et nokså begrenset geografisk område i sørlige deler av dagens Finland eller Karelen.{{sfn|Aikio|2012|p=88–97}} Den lingvistiske sammenhengen mellom finsk og samisk er omfattede og selv om en ikke kjenner til dynamikken imellom disse, vet en at språkene har påvirket hverandre gjensidig. Tidlig ursamisk (''hämeläiset'') og urfinsk (''suomalaiset'') har også blitt påvirket av [[Germanske språk|germanske]] og [[baltiske språk]]. Det ser ut til å ha vært et opptak av lånord fra urgermansk til samisk i nordisk bronsealder ved kysten av Finland og Estland i perioden 1700–500 før Kristus. Samtidig har det vært kulturell påvirkning. Senere har også ursamisk og urskandinavisk språk påvirket hverandre.{{sfn|Aikio|2012|p=102–106}}{{sfn|Kent|2018|p=1–3}}<ref>{{Kilde bok | forfatter= Hansen, Lars Ivar | utgivelsesår= 2018 | tittel= The Sámi, State Subjugation and Strategic Interaction – Individual mobility within multicultural networks | utgivelsessted= Tromsø | forlag= Novus press | isbn= 978-82-7099-916-3 | språk=  | url = | side= 13–16 }}</ref>

[[Fil:Typ stridsyxa.jpg|mini|Stridsøks fra den svensk-norske [[stridsøkskulturen]] funnet Sør-Sverige. Denne kulturens språk kan ha vært vært bakgrunnen for det samiske urspråket. {{byline|Lon Scot}}]]

Den finske arkeologen Christian Carpelan (1936–) har diskutert samenes opphav ved hjelp av arkeologiske, lingvistiske og genetiske data. Han har presentert en teori i fem faser for hvordan samisk kulturell identitet kan ha oppstått:{{sfn|Ojala|2009|p=134–137}}<ref name=Carpelan2004>{{Kilde bok | forfatter= Carpelan, Christian | artikkel= Etnicitet, identitet, ursprung? Exemplet samerna | redaktør= Herva, Vesa-Pekka  | tittel= PEOPLE, MATERIAL CULTURE AND ENVIRONMENT IN THE NORTH Proceedings of the 22nd Nordic Archaeological Conference, University of Oulu, 18–23 August 2004  | utgivelsesår= 2006| forlag= Faculty of Humanities, University of Oulu, Finland | isbn= 951-42-8133-0 | ISSN=1796-4725 | språk = svensk | url= http://jultika.oulu.fi/files/isbn9514281411.pdf | side= 75–82 }}</ref> 
#''den arkaiske samiske æra'' 7900–3600 år før Kristus, 
#''den formative æra'' 3900–1800 år før Kristus, 
#''den ursamisk æra'' fra 1900 år før Kristus til år 300 etter Kristus,
#''den tidlig samisk æra'' fra år 250 til 1300-tallet og til slutt,
#''den samiske æra'' 800–1300. 
Stadiene er overlappende kronologisk.

=== Stridsøkskulturen sprer uralske språk som senere utvikler seg til finsk-ugriske språk ===
Aikio har kritisert forsøk på å knytte tidlige arkeologiske kulturer fra før [[Jernalderen|tidlig jernalder]] til samisk etnisitet og språk. Han mener at lånordene fra et forsvunnet språk ikke underbygger en så langvarig kontinuerlig samisk identitet på Nordkalotten. Han mener at lingvistiske beviser underbygger en mer sørlig tilblivelse av samisk etnisitet og at denne ikke spredte seg nordover før tidlig jernalder.{{sfn|Ojala|2009|p=134–137}}

Hvordan og hvorfor de tidlige ursamiske og urfinske språkene utviklet seg og skilte seg fra hverandre er ukjent. En teori som har mange tilhengere er at de finsk-samiske tidlige urspråkene ble snakket i [[den kamkeramiske kulturen]] i steinalderens Finland. Senere, rundt 3200 år før Kristus, ble urspråket splittet opp i to grener som en følge av spredning av [[stridsøkskulturen]], som representerte nordvestlige indoeuropeisk språk. Teorien har mange usikkerheter, blant annet at en ikke med sikkerhet vet at menneskene som tilhørte den kamkeramiske kulturen snakket [[Uralske språk|uralsk]] (som senere utviklet seg til [[finsk-ugriske språk]]).{{sfn|Aikio|2012|p=102–106}}

Selv om en er usikker på selve dannelsen av det samiske urspråket, finnes mer sikker kunnskap om selve spredningen av det. Ursamisk gjennomgikk på et tidlig tidspunkt et lydskifte der hele [[vokal]]systemet ble omdannet. Dette komplekse lydskiftet er svært regelmessig gjennomført og må derfor ha skjedd i en befolkning som levde i et forholdsvis lite område. Lydskiftet kan ha skjedd tidlig i jernalderen ettersom ordet ''ruovdi'', «jern» har gjennomgått lydskiftet. På ursamisk het jern ''*ravta'', et lånord fra [[urgermansk]] ''*raudan''.{{sfn|Aikio|2012|p=70–76}}

Ut fra kunnskap om tidspunktet for det ursamiske lydskiftet kan ikke ekspansjonen ha skjedd før de siste århundrene før Kristus. Dermed kan en søke etter arkeologiske spor i denne perioden som bygger opp om de lingvistiske funnene. I arkeologien er årene 250–800 etter Kristus kjent som den usynlige perioden. Det ser ut til at produksjon av jern og keramikk stoppet opp, og at alle metallobjekter fra denne tiden ble importert. Stedsnavn lånt fra [[urnordisk]] viser at samisk språk hadde nådd sentrale deler av Den skandinaviske halvøy rundt 500-tallet. Samtidig som de samiske språkene spredte seg til Nord-Skandinavia, døde de opprinnelige språkene i området ut.{{sfn|Aikio|2012|p=70–76, 102–106}}

Med spredningen av de samiske samfunnene, ser det ut til at de ble produsenter av pelsverk som ble tatt over av et handelsnettverk med mennesker som snakket urskandinaviske språk. Det er sannsynlig at den samiske kulturen ble omformet til en kultur spesialisert på naturprodukter og et liv i naturområder. Samtidig stoppet den samiske kulturen med andre aktiviteter som de tidligere hadde drevet med da de var mer eller mindre selvforsynte. Handel med pels kan ha vært drivkraften som fikk den samiske kulturen til spre seg utover Den skandinaviske halvøy. Her lå de opprinnelige områdene for ursamisk språk i en nøkkelposisjon for de germanske handelsnettverkene som spredte seg utover.{{sfn|Aikio|2012|p=102–106}}