Redigerer Saltdal (avsnitt)

====Rognan og dets utvikling som bygdesenter====
[[File:Church cottages from the shoreline at Rognan now at Bodøsjøen friluftsmuseum.jpg|mini|Såkalte kirkebuer fra Rognanfjæra. Disse brukte familiene oppe i dalen for overnatting ved besøk, reiser og kirkebesøk. Hesten stod i første etasje, mens folkene sov i etasjen over. I dag står disse tre kirkebuene ved Bodøsjøen friluftsmuseum, mens det står én på Saltdal bygdetun.]]

[[File:Rognan harbour area February 2013.jpg|mini|[[Rognan]] er administrasjonssenter i Saltdal kommune, bildet viser Rognan-fjæra der båtbygging har foregått siden før [[middelalderen]].]]

På 1600-tallet var det som i dag er Rognan sentrum en del av utmarken til gården Fiskevåg. Innbyggertallet i Saltdal var lavt, og det var sannsynligvis ingen som bodde ut mot fjorden. Helt ut mot stranden lå det antageligvis naust og boder der gårdene oppover i dalen hadde sine båter og utstyr. I buene og naustene arbeidet folk med båtene og overnattet når det falt seg slik. Sentrum i bygda er i lang tid sannsynligvis gårdene Fiskevåg og Saltnes der skipperne kom med sine varer fra Bergen.

Presten og botanikeren [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfelt]] (1794–1838) utga i 1827 ''Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen'' og her er en utførlig beskrivelse av Rognan. Han skriver at stedet har utviklet seg til å bli et sted der noen husmenn og gjestgivere bodde fast. I tillegg har de fleste i Saltdal et naust eller en bod på Rognan. Folk som bodde oppe i dalen dro ned til Rognan for å hente fisk eller for selge trevarer til fremmede. Sommerfelt beskriver at folk ikke bare reiste ned til Rognan for å gjøre nødvendige ærender, men også for å svire og drikke brennevin.

Helland beskriver Rognan på begynnelsen av 1900-tallet, han beskriver at det er mange, små tømmerstuer som folkene lenger opp i dalen bruker til å sove over til kirkesøndag. Folk oppe i dalen hadde lang kirkevei, det var dessuten vanlig å gjøre innkjøp hos handelsmennene på lørdag. Lørdag var som en fridag i Saltdalen.<ref name="ReferenceA"/> I 1840-årene ble det etablert fast handel på Rognan.<ref>[[#Gard|Ragnvald Mo: ''Gard og bygd'' side 64.]]</ref> Fra slutten av 1800-tallet var det poståpneri, dampskipskai, telegrafstasjon og rikstelefon, samt bank på Rognan. Det bodde handelsfolk, håndverkere, arbeidere, fiskere og embetsfolk der.<ref name="ReferenceA"/> På begynnelsen av 1900-tallet var det kommet opp to kafeer på Rognan.<ref>[[#Gard|Ragnvald Mo: ''Gard og bygd'' side 64.]]</ref>

Tidligere var bebyggelsen i dalen samlet i landsbylignende klynger, men ved 1900-tallet var gårdene flyttet og spred ut. Den største bebyggelsen var på Rognan der det var 38 bebodde hus og 289 fastboende mennesker.<ref>[[#Nord Amt|Amund Helland: ''Norges land og folk'' side 31.]]</ref>