Redigerer Sør-Georgia (avsnitt)

== Biologi ==
Sør-Georgia har store hekkende bestander av fugler, og mange av disse utgjør en betydelig del av verdensbestanden. I tillegg finnes det fugler som er endemiske for øya, som sørgeorgiapiplerken og sørgeorgiaspissand. På øya vokser ca. 50 forskjellige [[frøplanter]], noe som er langt fra den rikdommen [[arktis]]k flora kan oppvise. I havet rundt øya finnes det 20 blekksprutarter og 120 fiskearter.

=== Fugler ===
[[Fil:Wonder albat.jpg|thumb|En [[vandrealbatross]] på Sør-Georgia. Hekkebestanden er på 4&nbsp;000 par. {{Byline|Mila Zinkova}}]]
[[Fil:Giant petrel.jpg|thumb|En sørkjempepetrell fortærer et selkadaver på Sør-Georgia. {{Byline|Mila Zinkova}}]]

På Sør-Georgia er det 30 millioner fugler som hekker, fordelt på 31 arter hvorav 27 er sjøfugler. Det er observert 81 fuglearter.

Sør-Georgia har om lag halvparten av verdensbestanden av [[gulltoppingvin]], [[gråhodealbatross]], [[nordkjempepetrell]], [[hvithakepetrell]] og [[antarktishvalfugl]], hvor bestanden av antarktishvalfugl på Sør-Georgia er 22 millioner. Det meste av verdensbestanden av [[sørgeorgiaskarv]] (''Phalacrocorax georgianus'') lever her. [[Sørgeorgiapiplerke]]n er [[endemisk]] for øya og finnes kun i rottefrie områder. Bestanden er på 3-4&nbsp;000. [[Sørgeorgiaspissand]] er en underart av [[spisshaleand]] og er også endemisk for øya og bestanden er på kun 1&nbsp;000.<ref name="shgt-tw" />

Hekkebestanden av verdens største sjøfugl, [[vandrealbatross]]en,  er på 4&nbsp;000 par og utgjør 15&nbsp;% av verdensbestanden. Gråhodealbatrossens hekkebestand på øya er 80&nbsp;000 par og utgjør 46&nbsp;% av verdensbestanden. I tillegg hekker [[gråalbatross]]  (5–8&nbsp;000 par) og [[svartbrynalbatross]] (100&nbsp;000 par).<ref name="shgt-tw" />

[[Snøpetrell]]en holder til i fjellene på Sør-Georgia på over 1&nbsp;000 meters høyde. [[Nordkjempepetrell|Nord-]] og [[Sørkjempepetrell|sørkjempepetrellene]] holder til rundt de store sel- og pingvinkoloniene og livnærer seg på døde dyr. Kjempepetrellene teller henholdsvis 3&nbsp;000 og 5&nbsp;000 par.

De ti største bestandene av hekkefugler på øya er:
{| class="wikitable"
|-
! Norsk navn !! Vitenskapelig navn !! Antall
|-
| [[Antarktishvalfugl]] || ''Pachyptila desolata'' || align=right | 22&nbsp;000&nbsp;000 
|-
| [[Smalnebbdykkpetrell]]|| ''Pelecanoides urinatrix'' || align=right | 3&nbsp;000&nbsp;000
|-
| [[Gulltoppingvin]] || ''Eudyptes chrysolophus'' || align=right | 2&nbsp;700&nbsp;000 
|-
| [[Hvithakepetrell]] || ''Procellaria aequinoctialis'' || align=right | 2&nbsp;000&nbsp;000
|-
| [[oseanstormsvale]] || ''Oceanites oceanicus'' || align=right | 600&nbsp;000
|-
| [[Kongepingvin]] || ''Aptenodytes patagonicus'' || align=right | 400&nbsp;000
|-
| [[Bøylepingvin]] || ''Pygoscelis papua'' || align=right | 105&nbsp;000
|-
| [[Svartbrynalbatross]] || ''Thalassarche melanophris'' || align=right | 100&nbsp;000
|-
| [[Gråhodealbatross]] || ''Thalassarche chrysostoma'' || align=right | 80&nbsp;000
|-
| [[Blåpetrell]] || ''Halobaena caerulea'' || align=right | 70&nbsp;000
|}

=== Pingviner ===
[[Fil:Colony of aptenodytes patagonicus.jpg|thumb|Kongepingvinkolonien på [[Salisbury Plain (Sør-Georgia)|Salisbury Plain]] på øyas nordside.]]
[[Fil:King penguins and elephant seal.jpg|thumb|400&nbsp;000 [[kongepingvin]]par hekker på Sør-Georgia og i oktober hvert år kommer halvparten av verdens 600&nbsp;000 [[sydlig sjøelefant|sydlige sjøelefanter]] hit for å yngle. {{Byline|Mila Zinkova}}]]

På Sør-Georgia hekker det 400&nbsp;000 [[kongepingvin]]par og øya er den viktigste hekkeplassen for arten i verden. Den største kolonien er på 39&nbsp;000 par og kolonien på [[Salisbury Plain (Sør-Georgia)|Salisbury Plain]] er på 27&nbsp;000 par. Bestanden av kongepingvin har økt med 5&nbsp;% hvert eneste år de siste 80 årene.<ref name="shgt-tw" />

På Birdøya og i bukta [[Elsehul]] hekker 2,7 millioner [[gulltoppingvin]]er. Bestanden av gulltoppingvin er redusert med 50&nbsp;% de siste 25 årene.<ref name="shgt-tw" />

Sør på øya hekker 105&nbsp;000 par [[bøylepingvin]]er og 6&nbsp;000 par [[ringpingvin]]er.

=== Seler ===
I oktober hvert år kommer halvparten av verdens 600&nbsp;000 [[Sydlig sjøelefant|sydlige sjøelefanter]] hit for å yngle. Sjøelefanten kan bli opptil 6 meter lang og veie 4&nbsp;000 kg. Sjøelefanten ble utsatt for omfattende jaktvirksomhet på grunn av oljen i fettet og omkring 1870 var det nesten ikke sjøelefant igjen på øya.<ref name="TomS70" />

Den [[antarktisk pelssel|antarktiske pelsselen]] (''Arctocephalus gazella'') var nær ved å bli utryddet på begynnelsen av 1900-tallet på grunn av overbeskatning og bestanden på øya var nede i 100 individer. På 1960-tallet økte bestanden med 16&nbsp;% i året og i 1976 hadde bestanden økt til 100&nbsp;000. Bestanden fortsetter å øke og er nå passert 2,5 millioner. 95&nbsp;% av verdensbestanden holder til på øya. Den største tettheten av antarktisk pelssel er på Birdøya hvor det er en sel for hver sjette kvadratmeter, totalt 65&nbsp;000.<ref name="BAS-BI" />

=== Introduserte pattedyr ===
Sør-Georgia hadde opprinnelig ikke landbaserte pattedyr, men under både sel- og hvalfangstperioden ble det gjort forsøk på å introdusere dyr. Noen dyr ble introdusert som husdyr, mens andre ble forsøkt satt ut i naturen. Blant dyrene som ble introdusert er [[hester]], [[rein]], [[storfe]], [[sau]], [[geit]], [[griser]], [[fjærkre]], [[gjess]], [[katter]], [[hunder]], [[rødrev]] og til og med en [[Primater|ape]]. Kun reinsdyrene har overlevd, i tillegg er [[brunrotte]] og [[husmus]] utilsiktet introdusert som følge av skipsanløp.<ref name="sght-t" />

De første ti reinsdyrene ble satt ut av Lauritz Larsen på oppdrag fra Carl Anton Larsen. Hovedmålet var å ha naturlig tilgang til kjøtt. De første ti reinsdyrene var tamrein kjøpt fra en bonde i [[Valdres]] i 1911 og satt ut ved Ocean Harbour på [[Barffhalvøya]]. I 1912 ble det satt ut fem reinsdyr i Leith Harbour og økte etter kort tid til 20, men alle ble tatt av et snøskred på begynnelsen av 1920-tallet. I 1925 ble det hentet syv reinsdyr fra [[Hardangervidda]] til Husvik. På det meste antok man at det var 3&nbsp;000 rein på øya. I 2012 antok man at reinstammen utgjorde 2&nbsp;300 dyr, hvorav 500 var ved Strømnesfjorden og 1&nbsp;800 i området rundt Grytviken og [[Cumberland Bay]]. De to reinstammene er atskilt av fjell. Rein spiser vanligvis [[mose]] og [[lav]], men det er det lite av på Sør-Georgia, slik at kostholdet er lagt om til gress. Reinsdyrene i Cumberland Bay er vesentlig mindre av vekst enn reinsdyr på Hardangervidda, noe som kan tyde på at det er for mange dyr. Reinsdyrene i Strømnesfjorden er større enn de i Cumberland Bay.<ref name="TomS74" /> 
I 2013 startet en nedslakting av reinstammen på øygruppen. Det ble antatt at stammen bestod av 3500 individer og det ble beregnet to år for å fjerne alle reinsdyrene<ref>
{{Kilde www
  |ref = NRK
  |url = http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.8223254
  |tittel = Norske reindriftssamer reiser 1500 mil for å slakte rein
  |besøksdato = 27. juni 2012
  |utgiver = NRK
  |dato = 27. juni 2012
 }}
</ref>. Stammen var imidlertid betydelig større. Da jakten ble avsluttet i februar 2014, hadde man felt vel 6600 dyr. I 2013 ble arbeidet utført av seks personer fra Statens naturoppsyn (SNO) og 11 reindriftsutøvere (ni fra Finnmark og to fra Nord-Sverige). Reindriftspersonellet samlet og slaktet 929 dyr det første året, mens 2567 dyr ble felt av fire skyttere fra Statens naturoppsyn. I 2014 ble den resterende delen av stammen - 3140 dyr - felt av seks skyttere fra Statens naturoppsyn.
[[Fil:Flag of South Georgia and the South Sandwich Islands.svg|thumb|[[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyenes flagg]] har et reinsdyr som hjelmtegn i sitt våpen. Et minne om dyrene norske hvalfangere innførte til Sør-Georgia og som fortsatt lever der.]] 

Sør-Georgia var det eneste stedet i verden hvor man kunne se villrein sammen med pingviner. I 2001 ble 59 sørgeorgiske reinsdyrkalver derav 26 hunndyr, hentet til Falklandsøyene for å bevare genetiske ressurser og for å etablere kommersiell [[reindrift]]. I 2003 fødte reinflokken de første kalvene.<ref name="sght-t" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Translocation of reindeer from South Georgia to the Falkland Islands|publikasjon=Rangifer|doi=10.7557/2.30.1.247|url=https://septentrio.uit.no/index.php/rangifer/article/view/247|dato=2010-03-01|fornavn=Cameron M.|etternavn=Bell|etternavn2=Dieterich|fornavn2=Robert A.|serie=1|språk=en|bind=30|sider=1–9|issn=1890-6729|besøksdato=2018-07-17}}</ref> 

Husmus finnes i Shallop Cove i [[Queen Maud Bay]] på øyas nordvestside. Husmusa har utviklet et tykt fettlag, noe som tyder på at den tilpasser seg det kalde klimaet.<ref name="sght-t" />

Brunrotta ble utilsiktet introdusert på slutten av 1700-tallet i forbindelse med skipsanløp og finnes i dag på store deler av øya, men konsentrasjonen er størst i de nedlagte hvalfangststasjonene. Det er ingen rovdyr på Sør-Georgia ut over [[sørhavsjo]] (''Stercorarius antarcticus''), slik at tilveksten av rotter begrenses av mattilgangen. Fuglereder på bakken er et lett bytte for rottene og mange av fuglene har forsvunnet fra rotteområdene og flyttet til rottefrie områder.<ref name="sght-t" />

I regi av [[South Georgia Heritage Trust]] ble det i 2011 igangsatt en storstilt aksjon for å bli kvitt rottene. Ved bruk av flere helikopter og store mannskaper ble det spredd pellets over alle områder der rotter var påvist. Etter 2015 da siste spredning foregikk ser det ut til at det var vellykket.