Redigerer Sør-Dakota (avsnitt)

== Historie ==
=== Fra førkolumbisk tid til europeisk kolonisering ===
[[Fil:Black Hills petroglyphs 1.jpg|thumb|Helleristninger fra forhistorisk tid i Craven Canyon i Black Hills.]]
[[Fil:An Arrikara warrior 0027v.jpg|thumb|[[Karl Bodmer]]s portrett av en [[arikaraene|arikarakriger]] fra 1840-årene.]]

Det har vært menneskelig bosetning i det som nå er Sør-Dakota i flere tusen år. De første innvånerne var [[paleo-indianere]] som levde som [[jegere og sankere]]. De forsvant fra området rundt 5000 år før Kristus. Mellom 500 og 800 år etter Kristus levde et [[nomade]]folk i sentrale og østlige deler av Sør-Dakota. De regnes til de [[førkolumbisk]]e kulturene som kalles «haugbyggere», etter de mange [[gravhaug]]ene som de har etterlatt seg i det amerikanske landskapet.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 15–16.</ref> Midt på 1300-tallet ble hundrevis av menn, kvinner og barn massakrert i Crow Creek ved elven Missouri, noe som senere er avdekket ved arkeologiske utgravninger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Holm, Tom|år=2002|artikkel=American Indian Warfare: The Cycles of Conflict and the Militarzation of Native North America|side=161|redaktør=Deloria, Philip J. og Salisbury, Neal|tittel=A Companion to American Indian History|forlag=Blackwell|isbn=978-0-631-20975-1}}</ref>

På 1500-tallet hadde [[arikaraene]] slått seg ned over store deler av nedbørsfeltet til elven Missouri.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 16–18 og [[#Hasselstrom|Hasselstrom (1994)]], s. 124.</ref> De første europeerne som kom til området, var franske pelsjegere og oppdagelsesreisende fra slutten av 1600-tallet. Franske kart viser at de besøkte dalføret ved elven [[Big Sioux (elv)|Big Sioux]] flere ganger.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hogan, Edward Patrick og Fouberg, Erin Hogan|år=2001|tittel=The Geography of South Dakota|utgave=3|utgivelsessted=Sioux Falls|utgiver=The Center for Western Studies – Augustana College|isbn=0-931170-79-6|språk=engelsk}}</ref> La Vérendrye-brødrene og deres reisefølge gjorde krav på området på vegne av Frankrike som en del av [[Fransk Louisiana]] i 1743.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 27–29.</ref> Fra 1762 til 1802 var hele området en del av [[Louisiana (Ny-Spania)|Spansk Louisiana (Ny-Spania)]]. Tidlig på 1800-tallet hadde siouxstammene for det meste fortrengt arikaraene som den dominerende indianerstammen i området.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 18–21 og [[#Hasselstrom|Hasselstrom (1994)]], s. 125.</ref>

Ved [[Louisiana-kjøpet]] i 1803 ble det meste av Sør-Dakota kjøpt av USA fra Frankrike. Amerikanerne utrustet [[Lewis og Clarks ekspedisjon]] for å utforske området.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 56–57.</ref> I 1817 ble det etablert et amerikansk handelsfaktori for pels ved det som nå er [[Fort Pierre]]. Det ble begynnelsen på den varige amerikanske bosettingen i området. Det amerikanske forsvaret kjøpte Fort Pierre i 1855, men flyttet allerede i 1857 til Fort Randall lengre sør.<ref name="chronology">{{Kilde www|url=http://www.sdhistory.org/soc/soc_hist.htm|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070901170704/http://www.sdhistory.org/soc/soc_hist.htm|arkivdato=1. september 2007|tittel=Chronology of South Dakota History|utgiver=South Dakota Historical Society|språk=engelsk}}</ref> Den amerikanske og europeiske bosettingen økte raskt, og i 1858 inngikk USA en avtale med indianerne om å overta kontrollen over det meste av det østlige Sør-Dakota.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 69–71.</ref>

=== Nybyggersamfunnet og indianerkrigene ===
[[Fil:Deadwood13.jpg|thumb|upright|left|Deadwood ble, som mange andre landsbyer i Black Hills, grunnlagt under gullrushet. {{byline|S.J. Morrow (1876)}}]]

To av de største byene i det østlige Sør-Dakota, Sioux Falls og Yankton, ble grunnlagt av eiendomsspekulanter i 1856 og 1859.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 72–73.</ref> I 1861 etablerte de føderale myndighetene [[Dakota]]-territoriet, som omfattet dagens Nord- og Sør-Dakota og deler av Montana og Wyoming. Nybyggere kom raskt til området fra østkysten og Vest- og Nord-Europa,<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 168–170.</ref> særlig etter at Yankton ble tilknyttet jernbanenettet østover i 1873.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 113.</ref> Den økonomiske krisen i 1870-årene tvang også mange på østkysten til å søke annet arbeid, og siden mye av jordbruksarealet allerede var i drift, søkte mange vestover som nybyggere.<ref name="Hufstetler og Bedeau 12">{{Kilde bok|forfatter=Hufstetler, Mark og Bedeau, Michael|år=2007|tittel=South Dakota’s Railroads: An Historic Context|utgave=2|andre=Utgitt av South Dakota State Historic Preservation Office|side=12ff|språk=engelsk|url=https://history.sd.gov/preservation/docs/SDRailroad.pdf}}</ref> Sør-Dakota lå på den nordlige ruten for norske utvandrere til USA. De fleste som utvandret før 1890, fulgte denne ruten.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.aftenposteninnsikt.no/7-juli-og-august-2012/det-norske-amerika|tittel=Det norske Amerika|publikasjon=Aftenposten Innsikt|nummer=7|utgivelsesår=2012|forfatter=Libell, Henrik Pryser og Haugersveen, Thomas}}</ref>

Under en militær ekspedisjon ledet av [[George Armstrong Custer]] i 1874, ble det oppdaget gullforekomster i Black Hills.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 129 og 140–144.</ref> Gullgravere og oppdagelsesreisende begynte å trenge inn i området som var lovet lakotastammen. I en avtale med siouxindianerne av 1868 var hele det vestlige Sør-Dakota forbeholdt et indianerreservat.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 90.</ref> Siouxindianerne tillot hverken gruvedrift eller salg av eiendom i Black Hills. Da USA ikke stanset gullgravere eller nybyggere i området, brøt [[Black Hills-krigen]] ut.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 129 og 133–139.</ref> [[Slaget ved Little Bighorn]] er for ettertiden det mest kjente, fordi indianerne under ledelse av høvdingene [[Crazy Horse (indianer)|Crazy Horse]] og [[Sitting Bull]] vant. USA overvant til slutt indianerne, og det store reservatet ble redusert til fem mindre reservater, hvor lakotastammen også ble henvist.<ref name="chronology" /> USAs høyesterett og USAs kongress vedtok i 1980 å utbetale erstatning til lakotastammen for den ulovlige ervervelsen av Black Hills. Tvisten er fortsatt ikke løst, ettersom lakotastammen nektet å motta erstatningen, og i stedet opprettholdt kravet på området.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 529.</ref>

Det var hensynet både til en voksende befolkning og til politisk taktikk som førte til at Sør-Dakota ble en egen delstat.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 222.</ref><ref name="Thompson 115">[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 115–116.</ref> I februar 1889 underskrev den avtroppende president [[Grover Cleveland]] et forslag om å dele Dakotaterritoriet og innlemme [[Montana]] og [[Washington]] som delstater innen ni måneder. Republikanerne i Kongressen innså at de sannsynligvis ville tjene på at Dakota ble delt, og holde [[New Mexico]] utenfor unionen, og overså at en stor del av den kommende delstaten Sør-Dakota tilhørte siouxindianerne.<ref name="Richardson">{{Kilde bok|forfatter=Richardson, Heather Cox|år=2011|tittel=Wounded Knee: Party Politics and the Road to an American Massacre|forlag=Basic Books|side=101|isbn=978-0-465-02511-4|språk=engelsk}}</ref> President [[Benjamin Harrison]] underskrev erklæringene som opptok Nord- og Sør-Dakota som delstater i november 1889. Harrison fikk seg forelagt papirene i tilfeldig rekkefølge, dermed visste han ikke hvilket domument som ble underskrevet først. Presidentens ordre ble heller ikke protokollført.<ref name="Thompson 115" /><ref name="Richardson" />

I 1890 ble minst 146 siouxindianere, mange av dem kvinner og barn, drept i [[massakren ved Wounded Knee]] på [[Pine Ridge (indianerreservat)|Pine Ridge-reservatet]]. 31 amerikanske soldater ble også drept i sammenstøtet. Massakren ved Wounded Knee regnes som det siste væpnede sammenstøtet mellom den innfødte lakotanasjonen og USA, og som avslutningen på indianerkrigene.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 304–305.</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brown, Dee|år=2007|opprinnelsesår=1970|tittel=Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee|andre=Oversatt av Erik Gunnes|utgivelsessted=Oslo|forlag=Spartacus|isbn=978-82-430-0414-6}}</ref> Etter 1890 fantes det ikke lenger noe klart grenseland mellom de fremrykkende nybyggerne og indianerne. Historiker [[Frederick Jackson Turner]] mente at dette avsluttet en periode der fremrykningen i grenselandet definerte den amerikanske folkekarakteren.

=== Industrialisering og modernisering ===
[[Fil:Railway and locomotive engineering - a practical journal of railway motive power and rolling stock (1911) (14759235004).jpg|thumb|left|Toget passerer Mobridge ved elven Missouri i Sør-Dakota.]]
[[Fil:South Dakota harvest field-LCCN2008678244.tif|thumb|Innhøsting i Sør-Dakota i 1898.]]
[[Fil:Dust Bowl - Dallas, South Dakota 1936.jpg|thumb|En gård i Sør-Dakota som ble begravet under Dust Bowl i 1936.]]

Fra slutten av 1800-tallet og frem til 1930-årene, da veinettet ikke var konkurransedyktig og ikke hadde helårs bilveier, ble mye av den økonomiske aktiviteten og bosetningen styrt av jernbaneutbyggingen. I denne perioden bygget ulike jernbaneselskaper over 7&nbsp;000&nbsp;km jernbanespor i Sør-Dakota; under 3&nbsp;000&nbsp;km av disse var trafikkert i 2007.<ref name="sddot">{{Kilde www|url=http://www.sddot.com/fpa/railroad/basic.asp|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070313130534/http://www.sddot.com/fpa/railroad/basic.asp|arkivdato=2007-03-13|tittel=Basic Mileage|utgiver=State of South Dakota Office of Railroads|språk=engelsk|besøksdato=2019-09-19}}</ref> Jernbaneselskapene spekulerte i fremtidig inntjening fra godstransport, solgte jord langs jernbanen til nybyggere og etablerte små stasjonsbyer for å tiltrekke seg handel og fungere som trafikale knutepunkt.<ref name="Hufstetler og Bedeau 12" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=2003|tittel=Boosterism and Townsite Development Along the Minneapolis & St. Louis Railroad in South Dakota|publikasjon=Journal of the West|bind=42|nummer=4|side=8–16|språk=engelsk|issn=0022-5169}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=2003|tittel=A Promise Broken: LeBeau and the Railroad|publikasjon=South Dakota History|bind=33|nummer=1|side=1–17|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-33-1/a-promise-broken-lebeau-and-the-railroad/vol-33-no-1-a-promise-broken.pdf}}</ref> Jernbanetelegrafen og postgangen var også viktig.<ref name="Hufstetler og Bedeau 12" /> Det var for det meste godstrafikk på jernbanen. Etter at den store innvandringen fra Europa avtok, ble passasjertrafikken enda mindre i omfang og lønnsomhet. I 1969 opphørte den siste regulære passasjertrafikken på jernbanen i delstaten.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21">{{Kilde bok|forfatter=Hufstetler, Mark og Bedeau, Michael|år=2007|tittel=South Dakota’s Railroads: An Historic Context|utgave=2|andre=Utgitt av South Dakota State Historic Preservation Office|side=21–23|språk=engelsk|url=https://history.sd.gov/preservation/docs/SDRailroad.pdf}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hofsommer, Don L.|år=1973|tittel=The Watertown Express and the 'Hog and Human': M & St. L Passenger Service In South Dakota, 1884–1960|publikasjon=South Dakota History|bind=3|nummer=2|side=127–155|språk=engelsk|url=https://www.sdhspress.com/journal/south-dakota-history-3-2/the-watertown-express-and-the-hog-and-human-passenger-service-in-south-dakota-1884-1960/vol-03-no-2-the-watertown-express-and-the-hog-and-human.pdf}}</ref>

Jordbruket gikk inn i en krisetid i 1920- og 1930-årene, da de høye matvareprisene fra den første verdenskrigen normaliserte seg og eiendomsprisene falt. Sør-Dakota og de andre præriestatene gikk inn i en økonomisk depresjon flere år før resten av landet. I 1924 hadde 175 banker i Sør-Dakota gått konkurs. Svært mange ble tvunget til å forlate gårdene sine.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 277–278.</ref> [[Børskrakket i 1929]] og [[den store depresjonen]] forverret situasjonen. Årelang tørke og dårlige jordbruksmetoder kom til å forårsake [[Dust Bowl]], som ødela jordsmonnet og hele avlinger. Antallet gårdsbruk ble redusert med nesten en tredjedel mellom 1915 og 1940.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21" />

Da USA gikk inn i andre verdenskrig i 1941, økte etterspørselen etter jordbruks- og industriprodukter, dermed fikk økonomien i Sør-Dakota et oppsving.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 317–320.</ref> Utbyggingen av radio- og telefonnettet økte kraftig. I 1944 vedtok Kongressen en plan for vannkraftutbygging, som resulterte i bygging av seks vannkraftverk i elven Missouri, hvorav fire helt eller delvis i Sør-Dakota. Delstatens tilgang på rimelig og sikker energi økte. I tillegg fungerte vassdragsreguleringen som flomsikring.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 323–325.</ref>

I etterkrigstiden ble jordbruket preget av sterk mekanisering og strukturrasjonalisering.<ref>[[#Thompson|Thompson (2009)]], s. 542–549.</ref> I 1974 var antallet gårdsbruk redusert til 43&nbsp;500.<ref>[[#Schell|Schell (2004)]], s. 356.</ref> Utbyggingen av [[Interstate Highway|det delstatseide hovedveinettet]] fra og med 1950-årene effektiviserte veitransporten og førte til stor vekst i lastebilnæringen.<ref name="Hufstetler og Bedeau 21" /> Veiutbyggingen la også grunnlaget for vekst i reiselivsnæringen, særlig i Black Hills. Finansnæringen begynte særlig å vokste idet [[Citibank]] flyttet sine kredittkorttjenester fra New York til Sioux Falls i 1981. Sør-Dakota var den første delstaten som fjernet rentetaket. Citibank har siden fått følge av flere andre virksomheter innen bank, forsikring og kapitalforvaltning i Sioux Falls og Rapid City.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mprnews.org/story/2006/02/23/siouxfalls|tittel=Sioux Falls 25 years after Citibank's arrival|forfatter=Hetland, Cara|utgiver=Minnesota Public Radio|dato=24. februar 2006|besøksdato=19. september 2019|språk=engelsk}}</ref>