Redigerer Rwanda (avsnitt)

=== Kolonitiden ===
{{Utdypende|Tysk Øst-Afrika|Ruanda-Urundi}}
Under [[Berlin-konferansen]] i 1884 ble området tildelt [[Tyskland]] som en del av [[Tysk Øst-Afrika]] sammen med Burundi og Tanzania, noe som markerte begynnelsen på kolonitiden. Den første europeeren som besøkte Rwanda var østerrikske Oskar Baumann tidlig i 1890-årene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Meyer, Hans|år=1902|artikkel=Baumann, Oskar|url=https://daten.digitale-sammlungen.de/bsb00008404/images/index.html?seite=257|tittel=Allgemeine Deutsche Biographie|volum=46|side=255|språk=de}}</ref> Den tyske oppdagelsesreisende [[Gustav Adolf von Götzen]] var den første europeeren som i betydelig grad utforsket landet, da han i 1894 reiste fra Tanganyika til Kivusjøen i vest, og møtte kongen underveis.{{sfn|Chrétien|2003|s=217}}{{sfn|Prunier|1999|s=9}} Den tyske kolonimakten styrte Rwanda indirekte gjennom det eksisterende monarkiet, og landets sosiale struktur ble ikke nevneverdig forandret.{{sfn|Prunier|1999|s=25}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Strizek, Helmut|år=2006|tittel=Geschenkte Kolonien. Ruanda und Burundi unter deutscher Herrschaft|utgiver=Ch. Links Verlag|språk=de|isbn=978-3861533900}}</ref> Tyskerne fremmet idéen om at tutsiene var den overlegne rasen i landet, noe som bidro til økt skille mellom hutuene og tutsiene.<ref name="Appiah & Gates">{{Kilde bok|forfatter=Appiah, Anthony|forfatter2=Gates, Henry Louis|år=2010|tittel=Encyclopedia of Africa, Volume 1|utgave=illustrert|url=https://books.google.no/books?id=A0XNvklcqbwC&redir_esc=y|utgivelsessted=Oxford|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-533770-9|side=450}}</ref><ref>Heeger, Carsten (1998). «Die Erfindung der Ethnien in der Kolonialzeit : "Am Anfang stand das Wort"». I: Harding, Leonhard (red.). ''Ruanda – Der Weg'' {{språkikon|de}}. Hamburg: Lit Verlag. {{isbn|9783825837525}}.</ref>

[[Belgia|Belgiske]] styrker tok kontroll over Rwanda og Burundi i 1916, under den [[første verdenskrig]], og startet en periode med mer direkte kolonistyre.{{sfn|Chrétien|2003|s=260}} Belgia styrte både Rwanda og Burundi som et [[mandatområde]] under [[Folkeforbundet]] kalt [[Ruanda-Urundi]]. Belgierne forenklet og sentraliserte også maktstrukturen,{{sfn|Chrétien|2003|s=270}} og introduserte store prosjekter innen utdanning, helse, offentlig arbeid og landbruk, deriblant nye avlinger og forbedrede landbruksmetoder for å forsøke å redusere forekomsten av sult.{{sfn|Chrétien|2003|s=276–277}} Belgierne fortsatte å favorisere tutsiene ovenfor hutuene, slik tyskerne hadde gjort.<ref name="Appiah & Gates" /> I 1935 innførte Belgia identifikasjonskort som viste etnisk tilhørighet. Tidligere hadde det vært mulig for spesielt velstående hutuer å bli «æres-tutsier», men disse identifikasjonskortene hindret dette.{{sfn|Gourevitch|2002|s=56–57}}

[[Fil:Juvénal_Habyarimana_(1980).jpg|miniatyr|alt=Fotografi av Juvénal Habyarimana, han tok makten i Rwanda i et militærkupp i 1973, og var landets president fra 1973 til 1994.|[[Juvénal Habyarimana]] tok makten i Rwanda i et [[militærkupp]] i 1973, og var landets president fra 1973 til 1994.]]
Belgia fortsatte å administrere Ruanda-Urundi som et [[tilsynsområde]] under FN etter [[andre verdenskrig]], med planer om at landet omsider skulle bli selvstendig.<ref>{{Kilde www|url=https://research.un.org/en/docs/tc/territories|tittel=UN Documentation: Trusteeship Council|utgiver=Forente nasjoner|besøksdato=2020-08-23}}</ref> Spenninger mellom tutsiene og hutuene i løpet av 1950-årene førte til den såkalte huturevolusjonen i 1959, hvor flere av hutuene i landet drepte tutsier og ødela husene deres.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Linden, Ian|forfatter2=Linden, Jane|år=1977|tittel=Church and Revolution in Rwanda|url=https://books.google.no/books?id=DgXoAAAAIAAJ&redir_esc=y|utgave=illustrert|utgivelsessted=Manchester|utgiver=Manchester University Press|isbn=978-0719-00-671-5|side=267}}</ref> Mer enn {{formatnum:100000}} mennesker ble tvunget til å søke tilflukt i nabolandene.{{sfn|Prunier|1999|s=51}}{{sfn|Gourevitch|2000|s=58–59}} I 1961 avholdt Belgia, som hadde startet å støtte hutuene istedenfor tutsiene, en folkeavstemning der landet stemte for å avskaffe monarkiet. Rwanda ble skilt fra Burundi og ble selvstendig fra Belgia den 1. juli 1962,{{sfn|Prunier|1999|s=53}} som i dag markeres som Rwandas uavhengighetsdag, en nasjonal helligdag.<ref>{{Kilde www|forfatter=Karuhanga, James|dato=2018-06-30|tittel=Independence Day: Did Rwanda really gain independence on July 1, 1962?|url=https://www.newtimes.co.rw/news/independence-day-did-rwanda-really-gain-independence-july-1-1962|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-24}}</ref>