Redigerer Rusmiddel (avsnitt)

== Regulering og lovgivning ==
Det finnes ikke noe eget lovverk for regulering og kontroll med rusmidler generelt, men ulike stoffer reguleres i stedet i en rekke forskjellige lover. Fra gammelt av var [[apotek]]ene hovedutsalget for ulike rus- og legemiddel, som oftest bestående av opiater og alkohol. Kort beskrevet har rusmiddelkontrollen på 1900-tallet i Norge – i likhet med en rekke land – beveget seg fra streng kontroll med alkohol til en strengere kontroll med narkotika og delvis tobakk. Et [[forbudstiden|alkoholforbud]] innført i første runde under 1. verdenskrig ble opphevet på 20-tallet, mens en på slutten av samme århundre så en økning av [[vinmonopolet]]s utsalgssteder og omlegging til selvbetjente butikker, og en betydelig nedgang i [[pris (økonomi)|realprisen]] på alkohol. Ulike former for såkalt [[narkotika (rusmiddel)|narkotika]] ble forbudt fra rundt 20-tallet og kraftig kriminalisert fra 60-tallet med en topp ved overgangen til det 21. århundre. Tobakkreguleringen har fra slutten av 1900-tallet gått mot høyere aldersgrenser og [[Røykeforbud|forbud mot bruk i det offentlige rom]]. Apotekene har etter å ha ligget på et stabilt antall fra begynnelsen av århundret fram til 1980-årene, mangedoblet seg. I likhet med alkohol, har det også blitt åpnet for salg av flere legemidler i [[dagligvareforretning]]er.

===Alkohol, tobakk og legemidler===
Alkohol og tobakk er de eneste stoffene som har sine egne lovverk i [[alkoholloven]] og [[tobakksskadeloven]]. Her gis det blant annet regler for hvem som kan selge disse stoffene og aldergrenser for kjøp. I Norge er det 18 års aldersgrense for kjøp av tobakk og drikker med under 22 prosent alkohol, og 20 års aldersgrense for kjøp av drikker med over 22 prosent alkohol. Det er bare Vinmonopolet som har rett til å selge alkoholholdig drikke med alkoholprosent over 4,7, mens skjenking krever kommunal bevilling. Kaffe reguleres i «Forskrift om kaffe- og sikoriekstrakter» med hjemmel i [[matloven]] og Lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer. For øvrig reguleres de fleste andre rusmidler i [[legemiddelloven]].
[[Fil:CocaColaBottle.jpg|thumb|Tilpasningdyktige [[Coca-Cola]] har gått fra [[alkohol]] og [[kokain]] til i dag å inneholde [[koffein]].]]

===Narkotika===
I juridisk sammenheng brukes «[[narkotika (rusmiddel)|narkotika]]» om de illegale rusmidlene, stoffene og preparatene, hvis bruk, besittelse, salg, smugling etc. er straffbart ifølge norsk og internasjonal lov. At «narkotika» har blitt det juridiske begrepet for de forbudte stoffene, knytter seg til den medisinske betydningen av ordet. På begynnelsen av 1900-tallet ble den første kriminaliseringen av visse legemidler innført gjennom Opiumsloven, som altså rettet seg mot de «narkotiske» (bedøvende), opiatene morfin og heroin (kokain og cannabis inkludert først noen år senere). Hvilke stoffer som i dag klassifiseres som narkotika blir i Norge definert gjennom legemiddelloven, i [[Narkotikaforskriften|forskriften om narkotika]] – den såkalte [[Narkotikalisten]] – som igjen bygger på to FN-konvensjoner fra 1960- og 1970-årene. Det er i dag ca. 700 stoffer på den norske narkotikalista. Nye stoffer kan også tilføyes av myndighetene. For eksempel ble [[khat]] narkotikaklassifisert så seint som på slutten av 1980-årene.

[[Narkotikalovbrudd]] deles vanligvis inn etter de to lovverkene som har straffebestemmelser for dette. I [[legemiddelloven]]s §32 (jf.§24) gis det mulighet til å straffe bruk og besittelse (i praksis 1-2 brukerdoser) med bøter eller fengsel inntil 2 år. I [[Almindelig borgerlig Straffelov|straffeloven]]s §162 gis det mulighet for å straffe så å si alle andre former for ulovlig befatning med narkotika. De aller groveste narkotikalovbruddene kan straffes med opp til 21 års fengsel, som er lovens strengeste straff (på linje med drap, grov voldtekt og lovbrudd mot rikets sikkerhet). I norsk lov finnes det ingen inndeling av typer stoff i ulike juridiske «klasser» narkotika, slik som for eksempel i England. Type stoff skal likevel ha betydning for straffereaksjonen. Befatning med stoffer ansett som «harde», slik som heroin og kokain, gir derfor generelt strengere straffer enn «mykere» stoffer som cannabisprodukter eller khat.