Redigerer Romersk Britannia (avsnitt)

==Slutten på det romerske styret==

Den siste perioden av det romerske styret må først og fremst belyses gjennom arkeologi, ettersom de skriftlige kildene er dårlige for denne perioden. Det tradisjonelle synet har vært at det var en kraftig og generell tilbakegang på alle områder av samfunnet, men siden [[1950-årene]] er dette blitt revurdert. Man har for eksempel funnet ut at det ble reist nye bygninger i [[Verulamium]] og [[Cirencester]], mens eldre bygninger ble tatt i bruk til nye formål. Angrepene mot provinsen ser ut til å ha vært rettet mest mot landsbygden, mens byene slapp lettere unna. [[Ødeleggelseslag]] i flere byer er blitt datert til senere perioder, mens man tidligere trodde at byene ble ødelagt mot slutten av romersk tid. Noen av byene, som [[Canterbury (Kent)|Canterbury]], Cirencester, [[Wroxeter]], [[Winchester, England|Winchester]] og [[Gloucester, England|Gloucester]] fortsatte å eksistere i [[5. århundre|5.]] og [[6. århundre]]. Flere romerske [[villa (romersk)|villaer]] fikk nye mosaikkgulv i denne perioden, hvilket viser at ikke alle hadde økonomiske problemer. Samtidig var det utvilsomt slik at flere byer ble forlatt, og at mange områder ble rammet av nedgangstider i det 5. århundre. 

Man har funnet svært få mynter slått mellom [[378]] og [[388]], hvilket også er et tegn på økonomiske nedgangstider. Det fortelles i kildene om problemer med å betale ut lønn til soldatene, og størrelsen på styrkene ble redusert. I løpet av [[390-årene]] økte sirkulasjonen av penger igjen, men ikke slik som i tidligere perioder under det romerske styret. Etter [[402]] ble det slått meget få kobbermynter, mens sølv- og gullmynter fortsatt var tilgjengelige. Etter [[407]] ble ingen nye romerske mynter satt i sirkulasjon, og man antar at innen [[430]] var romersk mynt ikke lenger i bruk som vanlig betalingsmiddel. Storproduksjon av keramikk var antagelig oppgitt et par årtier før dette; mens de rike fortsatte å bruke metall og glass, begynte de fattige å bruke begere og kar av lær eller tre. 

[[Fil:Siliqua Constantine III-RIC 1355.jpg|thumb|Mynt slått av usurpatoren Konstantin III.]]
I 407 ble [[Konstantin III (motkeiser)|Konstantin III]] utropt til keiser av soldatene i Britannia. Han krysset Kanalen og gikk inn i Gallia med en hær. Det er uklart hvor mange soldater som ble igjen, og om det noen gang ble utnevnt noen ny kommandant. Da sakserne invaderte med en stor hær i [[408]] var det britene selv som slo dem tilbake, og i [[409]] skal britene, ifølge [[Zosimus]], ha kastet ut sivile romerske embetsmenn. I [[410]] sendte keiser [[Honorius]] et [[reskript]] som gjorde det klart at Roma ikke lenger ville sende soldater for å forsvare britene. Dette kom som et svar på en bønn om hjelp, noe som er underlig i lys av at man året før kastet ut romere. Historikeren E. A. Thompson har forklart dette med at det antagelig dreier seg om et opprør fra de lavere klasser mot jordeierne i 409, som så resulterte i en bønn om hjelp fra jordeierne i 410. En lignende situasjon i Gallia på samme tid er bedre dokumentert, så dette er et plausibelt scenario.

Ettersom man nå ikke hadde verken sivile eller militære embetsmenn, begynte samfunnet å reorganisere seg. Høvdinger eller [[krigsherrer]] begynte å etablere seg over hele øya; mange av dem hadde romerske idealer og konvensjoner som forbilde. 

[[Kristendom]]men hadde fått fotfeste i deler av befolkningen. Den var sterkt influert av [[Pelagius]]' lære om fri vilje, som ble erklært for å være et [[heresi]] (vranglære) av kirken i Roma. Religionen ser ut til å ha vært en motivasjonsfaktor i britenes avgjørelse om å kaste ut romerne. Det var dog ikke før på slutten av det 6. århundre at kristningen av øya virkelig skjøt fart.

Saksernes bosetning begynte på denne tiden. [[Vortigern]] oppfordret flere til å komme over fra kontinentet for å kjempe mot britene og pikterne. [[Gildas]] forteller at Vortigern fryktet en ny romersk invasjon, og det er mulig at dette var grunnen til at sakserne fokuserte spesielt på det sørøstlige England, det området hvor romerne hadde steget i land tidligere. 

Med slutten på det romerske styret begynte en ny periode i Storbritannias historie, kjent som [[sub-romersk Britannia]].