Redigerer Rock (avsnitt)

=== Progressiv rock ===
[[Fil:Yes concert.jpg|mini|[[Yes]] holder konsert i Indianapolis i 1977]]
{{utdypende|Progressiv rock}}
[[Progressiv rock|Progressive rockeband]] gikk bort fra de etablerte og vanlige normene for hvordan rock skulle høres ut og eksperimenterte med forskjellige instrumenter, låttyper og musikalske former. Enkelte band, som [[Pink Floyd]], [[The Moody Blues]], [[Procol Harum]], [[King Crimson|King Crimsons]], [[Jethro Tull]] og [[Yes]], eksperimenterte med nye instrumenter, som [[tverrfløyte]] og andre blåseinstrumenter, strykere og fulle orkester. Mange av disse bandene lagde låter som flyttet seg langt fra de tre minutt lange rockelåtene til lengre, stadig mer sofistikerte og ofte pompøse låter og strukturer. Bandet og albumet som definerte sjangeren var britiske King Crimson med ''[[In the Court of the Crimson King]]'' fra [[Musikkåret 1969|1969]]. Progressive rockeband lånte musikalske ideer fra klassisk musikk, jazz, elektronisk og eksperimentell musikk. Progressive rockelåter kunne variere fra svulstige, vakre låter til atonale, disharmoniske og kompliserte låter. Få av dem klarte å oppnå stor suksess, men mange hadde en stor tilhengerskare som fulgte seg. Pink Floyd, Yes, [[Marillion]], [[Rush]], [[Genesis]] og et par andre var blant de få bandene innen sjangeren som klarte å skape hitsingler og nå ut til de store massene.

Sent i 1960-årene begynte det tyske publikumet å lytte til progressive rockeband fra Storbritannia og USA. I denne perioden spilte avantgardmusikere i [[Tyskland]] elektonisk klassisk musikk. Disse tyske avantgardmusikerne tilpasset de elektriske instrumentene sine og dannet en musikkstil som var en blanding av psykedelisk og progressive rock. Tidlig i 1970-årene blandet tysk progressiv rock (senere kalt ''[[krautrock]]'') jazz ([[Can (band)|Can]]) og asiatisk musikk ([[Popol Vuh (tysk rockeband)|Popol Vuh]]). Musikken fra band som [[Kraftwerk]] og [[Tangerine Dream]] påvirket etter hvert utviklingen av [[Elektronisk musikk|''elektronisk musikk'']] og andre tilknytte sjangrer.

I [[Italia]] var også progressiv rock populært i 1970-årene. Av italienske progrockband verdt å nevne er [[Premiata Forneria Marconi]], [[Le Orme]], [[Banco del Mutuo Soccorso]] og [[Area (band)|Area International Popular Group]].

Norge hadde også et progressivt rockemiljø som startet i 1971 med albumet ''[[Friendship]]'' av [[Junipher Greene]]. Andre progressive band var [[Undertakers Circus]], [[Ruphus]], [[Aunt Mary]], [[Popol Vuh (rockeband)|Popol Vuh]], [[Prudence]] og [[Høst (band)|Høst]].

Rocken kom først til Russland på 1970- og 1980-årene, hovedsakelig som progressiv rock. I [[Sovjetunionen]] var det offisielt forbud mot rock, siden den kom fra Vesten, så det var ingen rockeband som ga ut offisielle album. Det var derimot mange undergrunnsband som holdt konserter i leiligheter, «hvertirniks». Populære band som [[Akvarium (band)|Akvarium]] og [[Kino (band)|Kino]] var pionerer innen russisk rock. De inkluderte ofte fløyte, klarinett, cello, fiolin, saksofon og andre instrumenter som ikke var så vanlig å høre i progressiv rock. I 1986 ble albumet ''[[Red Wave]]'' gitt ut i USA med de fire populære russiske rockebandene [[Kino (band)|Kino]], [[Akvarium (band)|Akvarium]], [[Alisa (band)|Alisa]] og [[Strange Games]].