Redigerer Riksforsamlingen (avsnitt)

==Konstitusjonskomiteen og partidannelsen==

Wergelands adressereplikk 12. april hadde en kime til partidannelse. Spørsmålet der var hvordan man skulle forholde seg til folkesuvereniteten. Det ble denne dagen nedsatt en Konstitusjonskomite på 15 mann. Disse var [[Christian Magnus Falsen|Falsen]] (formann), [[Christian Adolph Diriks|Diriks]] (sekretær), [[Diderich Hegermann|Hegermann]], [[Georg Sverdrup|Sverdrup]], [[Jacob Aall|Aall]], [[Jonas Rein|Rein]], [[Peter Motzfeldt|Motzfeldt]], [[Andreas Rogert|Rogert]], grev [[Herman Wedel-Jarlsberg|Wedel-Jarlsberg]], [[Nicolai Wergeland|Wergeland]], [[Frederik Wilhelm Stabell|Stabell]], [[Christopher Frimann Omsen|Omsen]], [[Frederik Schmidt|Schmidt]], [[Daniel Frederik Petersen|Petersen]] og [[Hans Christian Ulrik Midelfart|Midelfart]]. Forsamlingen hadde for hånden en liten militær trykkpresse, slik at det meste kunne mangfoldiggjøres raskt. 

Komiteen trådte sammen 13. april, og alle unntatt Jacob Aall hadde bakgrunn som embedsmenn i Danmark-Norge.<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 46.</ref> Det var denne gruppen av dansk-norske embedsmenn som kom til å skape den norske grunnloven, og det var lagt fram hele 20 ulike grunnlovsutkast til møtet, hvorav de mest gjennomarbeidede stammet fra henholdsvis Falsen og Wergeland. De avgjorde raskt at forsamlingen måtte få seg forelagt en rekke grunnsetninger de kunne arbeide etter, og elleve grunnsetninger ble avgjørende for utformingen av grunnloven. Her ble [[maktfordelingsprinsippet]] basis for utformingen av grunnlovsteksten.

Grunnsetningene var:
# Norge skal være et innskrenket og arvelig [[monarki]]; det skal være et fritt, uavhengig og udelelig kongerike, og regenten skal føre tittel av [[konge]].
# Folket bør utøve den lovgivende makt gjennom sine representanter.
# Folket bør ene ha rett til å [[Skatt|beskatte]] seg gjennom sine representanter.
# Krigs- og fredsretten bør tilkomme regenten.
# Regenten bør ha rett til å benåde. 
# Den dømmende makt bør være fristilt fra den lovgivende og utøvende.
# [[Trykkefrihet]] innføres.
# [[Evangelisk lutheranisme|Den evangelisk-lutherske religion]] ble stadfestet som statens og regentens religion. Alle religionssekter tilstedes fri religionsøvelse; dog er [[jøder]] fremdeles utelukkede fra adgang til riket.
# Nye innskrenkninger i [[næringsfrihet]]en bør ikke tilstedes.
# Personelle eller blandede arvelige forrettigheter bør ikke tilstås noen for fremtiden.
# Statens [[borger]]e er i alminnelighet like forpliktede til, i en viss tid, å [[verneplikt|verne]] om fedrelandet, uten hensyn til stand, fødsel eller formue.

Av disse grunnsetningene kom det bare til vesentlig uenighet om nummer 1 og 11 – selvstendighetsgraden og verneplikt uavhengig av sosial rang.<ref>Knut Mykland, «Noregs veg til fridom», i:  ''Grunnloven i 175 år'', Gyldendal Norsk Forlag 1989, side 47.</ref>