Redigerer Rikard I av England (avsnitt)

=== Senere år og død ===
[[Fil:Mort de Richard coeur de lion.jpg|thumb|Rikard Løvehjerte (høyre) dødelig skadet ved Châlus, ''Effigies regum Angliæ'' i British Library.]]
I løpet av hans fravær hadde broren Johan kommet nær til å overta tronen. Rikard gikk i land i [[Sandwich]] den [[13. mars]] [[1194]] og det opprør mot ham som Johan hadde begynt var da allerede nedkjempet. Festningene i [[Marlborough]], [[Lancaster (Lancashire)|Lancaster]] og [[St Michael's Mount]] var blitt erobret og [[Tickhill-festningen|Tickhill]] og [[Nottingham Castle|Nottingham]] underkastet seg da de hørte at kongen var i landet. Ved et stort rådsmøte i Nottingham ble skjebnen til Johan og hans medarbeider, [[Hugh av Nonant]], [[biskop av Coventry]], avgjort.<ref>Poole, Austin Lane: ''From Domesday Book to Magna Carta, 1087-1216''. 2. utg. Oxford 1955. Side 367-368</ref> Rikard straffet de som hadde gått mot ham og belønnet de trofaste, men Johan ble tilgitt. Ved å bøye seg for politisk nødvendighet, gjorde han broren til sin arving istedenfor Arthur, hvis mor [[Constance, hertuginne av Bretagne|Constance av Bretagne]], synes åpen for å nærme seg [[Filip II av Frankrike]]. Rikard kom raskt i konflikt med Filip. Da sistnevnte angrep Rikards franske festning [[Château-Gaillard]] i [[Les Andelys]] skal Filip ha skrytt «om dens murer er gjort av jern skal jeg likevel ta den!» og det likelydende svaret fra Rikard var «om disse murene var gjort av smør skal jeg likevel holde den!». Festningen ble erobret først etter Rikards død.

Bestemt på å stå imot Filips ekspansjon av bestridte landområder i [[Angevin]] som [[Vexin]] og [[Berry]] øste Rikard ut all sin militære ekspertise og store økonomiske ressurser inn i en krig mot den franske kongen. Han konstruerte en allianse imot Filip som omfattet [[Balduin I av Konstantinopel|Balduin IX, greve av Flandern]], greve Renaud av Boulogne, og hans svigerfar kong [[Sancho VI av Navarra]], som herjet Filips landområder fra sør. Viktigst var det at han maktet å sikre [[Huset Welf]]s arv i [[Sachsen]] for sin nevø [[Henrik Løve]]s sønn Otto av Poitou, som ble valgt til [[Otto IV av Det tysk-romerske rike|Otto IV av Tyskland]] i 1198.

[[Fil:Richard1TombFntrvd.jpg|thumb|Kisten ved Fontevraud]]
Delvis som et resultat av disse og andre intriger vant Rikard flere seirer over Filip II August. Ved [[Freteval]] i 1194 vant han en stor seier, og Filip måtte flykte. Han etterlot hele sitt arkiv over finansielle revisjoner og dokumenter, som Rikard erobret. I [[slaget ved Gisors]] (stundom kalt for Courcelles) i 1198 tok Rikard mottoet «Dieu et mon Droit» — «God and my Right» / «Gud og min rett» — et motto som fortsatt er benyttet av [[Den britiske monarken|det britiske monarki]] i dag.

I den kampen hvor Rikard mistet livet hadde ingenting med den franske konge å gjøre, men skjedde da han satte ut for å straffe en lokal baron. I mars [[1199]] oppholdt Rikard seg i området [[Limousin]] for å slå ned et trivielt opprør fra vicomte [[Aimar V av Limoges]]. Selv om det var faste «lot han vicomtens landområder bli totalt ødelagt ved ild og sverd».<ref>Ralph av Coggeshall: ''Chronicon Anglicanum'', side 94</ref> Han beseiret det lille, bortimot ubetydelige og ubevæpnete festningen [[Château de Chalus-Chabrol]] og en del kronikører hevdet at dette var for at en lokal bonde hadde avdekket en skatt bestående av romersk gull<ref>Historynet.com: [http://www.historynet.com/king-richard-i-of-england-versus-king-philip-ii-augustus.htm ''King Richard I of England Versus King Philip II Augustus'']</ref> som Rikard krevde fra Aimar i henhold til sin posisjon som hans føydale overherre.

[[Fil:Château de Châlus Chabrol, vue sur tour d'angle.jpg|thumb|Ruinene av den ubetydelige festningen Chalus Chabrol hvor Rikard ble drept.]]
Tidlig på kvelden den [[25. mars]] [[1199]] spaserte Rikard rundt festningens omkrets uten rustningen på seg mens han undersøkte [[sappør]]enes framgang på festningsmurene. Piler ble stundom skutt fra festningsmurene, men det ble gitt liten oppmerksomhet mot disse. En av forsvarerne skal i særdeleshet ha muntret kongen: en mann sto på muren med en [[armbrøst]] i den ene hånden og en steikepanne i den andre som han hadde brukt hele dagen for slå unna missiler. Han rettet bevisst en pil mot kongen, noe kongen applauderte ham for, men da ble han brått truffet av en annen pil i venstre skulder nær nakken. Han forsøkte å trekke den ut da han var kommet til teltet sitt, men greide det ikke. 

[[Fil:Richard1Rouen.jpg|thumb|left|Kisten ved katedralen i [[Rouen]]]]
En kirurg ble tilkalt, karakterisert som en «slakter» av Roger av Hoveden, og da pilen ble fjernet ble armen «hensynsløst lemlestet» i den samme prosessen. Såret ble raskt angrepet av [[koldbrann]]. Etter sigende skal Rikard ha bedt om å få bueskytteren ført fram for seg. Denne ble kalt alternativt for Peter Basile, John Sabroz, Dudo<ref>Gillingham (1989), side 16</ref> og Bertrand de Gurdon (fra byen Gourdon) av kronikørene. Mannen viste seg å være en gutt som sa at Rikard hadde drept hans far og to av hans brødre, og han hevdet at hadde drept kongen som hevn. Gutten forventet å bli henrettet, men i sin siste handling viste Rikard nåde og sa «Lev videre, og ved min gavmildhet, behold dagslyset». Gutten skulle deretter bli satt fri med 100 shillinger. Rikard bila deretter sine anliggender, testamenterte alle sine besittelser til sin bror Johan og sine juveler til sin nevø Otto.

Rikard døde den [[6. april]] [[1199]] i armene på sin 70-årige mor.<ref>Hans mor var øyensynlig tilstede ved Rikards dødsleie, se [http://www.midi-france.info/190202_fontevraux.htm The Royal Abbey of Fontevraux]: Counts of Toulouse, the Dukes of Aquitaine and the Kings of England</ref> Det ble senere sagt at «Da dagen ebbet ut avsluttet han sine jordiske dager». Hans død ble senere referert til som «løven [som] ble drept av mauren». Hans siste ridderlige handling ved å gi livet til den som drepte ham viste seg nyttesløst. Straks Rikard var død fikk den beryktede leiesoldaten kaptein [[Mercadier]] den unge bueskytteren flådd levende og hengt i en orgie av middelaldersk brutalitet.

Rikards hjerne ble gravlagt i [[Charroux-klosteret]] i [[Poitou]], hjertet ble gravlagt i [[Rouen]] i [[Normandie]], og resten av kroppen ble gravlagt ved føttene av hans fars grav i [[Fontevraud-klosteret]] i [[Anjou]].