Redigerer Reindrift (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Close-up of three reindeer on a snowcovered plain.jpg|miniatyr|Bilde fra reindrift i 1940-årene, foto [[Elisabeth Meyer]]]]
Reindriften utviklet seg fra [[Jakt|veidekultur]]en, men det er vanskelig å tidfeste akkurat når overgangen fra villreinjakt til tamreindrift skjedde. Trolig har det skjedd gradvis og over lang tid. Kanskje også til ulik tid i ulike deler av disse landene.
[[Fil:Archangel reindeer3.jpg|miniatyr|Reindrift ved [[Arkhangelsk]] i Russland]]
I norsk sammenheng hører man først om reinhold i [[viking]]høvdingen [[Ottar fra Hålogaland|Ottars]] beretninger til [[Alfred den store]] på slutten av [[800-tallet]]. Ottar fortalte at han hadde cirka 600 [[rein]], deriblant seks [[lokkerein]] som var svært verdifulle blant «''finnene''» (les: samene), fordi de ble benyttet som lokkedyr under villreinjakt. Det finnes også tidlige beskrivelser av samer som brukte tamrein som kjørerein, [[Kløv (transport)|kløvdyr]] og melkedyr.

På [[1500-tallet|1500]]- og [[1600-tallet]] minket villreinflokkene sterkt som følge av økt handel og skattlegging av samene, samtidig som fangst- og jaktmetodene ble mer effektive. Samtidig økte tamreinflokkene, som måtte flyttes rundt på beite etter mønster av villreinens vandringer. Ifølge [[Knut H. Røed]] med flere var i denne epoken at samene ble [[nomader|reindriftsnomader]]. Mye av den genetiske variasjonen fra villreinen forsvant og ble erstattet av nye slik at den nye tamreinen ble ulik den tidligere villreinen i Finnmark. Dette skjedde trolig ved innførsel av en fremmed bestand tamrein til Finnmark blant annet fra Russland og [[Karelen]].<ref>Røed, Knut H, Ivar Bjørklund og Bjørnar I. Olsen: Hvor gammel er reindriften? ''Klassekampen'', 10. juli 2018.</ref>

Reinen har egenskaper som gjør at menneske og dyr har utviklet sterke bindinger over lang tid. Folk i nord lærte tidlig å utnytte rein og deres svært gode egenskaper når det gjelder tilpasning til hardt klima, kort vekstsesong og lange vintre. Om vinteren overlever de på siste sommersesongs vegetasjon eller på lav som de finner under snøen ved å grave med hovene. Rein er også lett å temme, på grunn av gunstig sosial struktur, toleranse og fleksibilitet for nye vaner og mat, mulighet for redusert fluktrespons og toleranse for mennesker.{{sfn|Larsson og Sjaunja|2022|p=158–160}}

=== Moderne reindrift ===
I løpet av 1950- og 1960-årene innførte samene spesielt to nyvinninger som fikk stor betydning, nemlig lange gjerder og [[Snøskuter|snøskutere]]. Med tverr- og skillegjerder ble det mye enklere å skille og flokkene fra hverandre. Dermed ble behovet for arbeidskraft redusert, slik at behovet for mange folk hele året ble erstattet av sesongvis stort behov for arbeidskraft. Snøskuteren ga gjeterne både stor aksjonsradius og fart. Dermed kunne reingjeterne bo i tettstedene som vokste frem og arbeide på skift med reinflokken. Av andre fordeler for reindriften var bilveier som lettet transporten.{{sfn|Berg|2003|p=132–137}}

Reindriftsavtalen er en avtale mellom den norske staten med Landbruks- og matdepartementet og reindriften med Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Avtalen ble inngått i 1976. I henhold til avtalen gis det næringsstøtte med det formål å likestille reindrift med jordbruket. Avtalen består av en hovedavtale og en korttidsavtale som det forhandles om hvert år.<ref>Skogvang, Susann Funderud:{{snl|reindriftsavtalen|Reindriftsavtalen}} (2022)</ref> NRL ga i en pressemelding i 1976 følgende uttalelse: «Ved å gi NRL forhandlingsrett og næringen et selvstendig avtaleverk, har staten anerkjent reindriftnæringens verdi som ressursutnytter og matprodusent. Samtidig har staten erkjent næringens betydning for samisk språk og kultur, ved å gi en såvidt liten næring et selvstendig avtaleverk.»{{sfn|Berg|2003|p=137–138}}

[[Fil:Reindeerhurding.jpg|mini|Reigjeter med snøscooter med tilhenger. {{byline|Altapulken}}]]

I 1978 kom reindriftsloven, og sammen med Reindriftsavtalen ble den ansett som virkemidler for å lede reindriften inn på en ny kurs. Målet var å redusere det totale antallet rein og de som drev med reindrift. Hensikten var myndighetenes ønske om større lønnsomhet. Imidlertid skjedde det motsatte, både antallet rein og reineiere økte. Blant annet økte antallet rein i [[Kautokeino]] med det dobbelte og antallet reineiere ble også sterkt økt i løpet av 1980-årene. Det var blitt innført driftsenheter, der ideen var at det bare skulle være én driftsenhet per familie, der familiefaren skulle være leder og eier. På noe sikt viste det seg vanskelig for myndighetene å avgjøre hvem som skulle tildeles driftsenheter. Utfordringen var at i mange husholdninger var voksne medlemmer som fra før var aktive reineiere, dermed kom mange husholdninger til å bestå av både to og tre driftsenheter. Hver av disse fikk også økonomisk tilskudd, som opprinnelig var beregnet for en hel husholdning. En hadde ikke tatt høyde for at mange samiske familier hadde mange barn og at det var vanlig at voksne barn bodde sammen med foreldrene sine.{{sfn|Berg|2003|p=141–142}}

Reindrift er etter norsk og svensk lov en samisk næring, forbehold samer. I Russland og Finland er den derimot ikke forbehold samer. Videre stadfester reindriftsloven at innlandsfiske, uttak av materialer til håndverksprodukter (''duodji'') og vedsanking er en del av retten til å drive reindrift.{{sfn|Berg|2003|p=148}} 

Reinsamene må drive med sin næring på samme måte som andre forretninger må drive lønnsomt og rasjonalisere. På grunn av store vannkraftutbygginger i Nord-Sverige har mange tradisjonelt gode kalvingsplasser blitt lagt under vann. I tillegg kommer veiutbygginger, industri og samfunnets inngripen på andre måter. Bevegelsesfriheten for reindriften er derfor blitt sterkt begrenset.<ref> {{Kilde bok  | forfatter= Fjellström, Phebe  | utgivelsesår= 1985 | tittel= Samernas samhälle i tradition och nutid | utgivelsessted= Umeå
 | forlag= P. A. Nordstedt & Söners Förlag | isbn= 91-1-853222-5 | språk= Svensk | url = |side=36–39}} </ref>