Redigerer Raphael Lemkin (avsnitt)

==Folkemord==
[[File:ICRC-Library RaphaelLemkin-DedicationTo MaxHuber.jpg|thumb|Håndskrevet dedikasjon fra Lemkin til [[Max Huber]] (president i internasjonale Røde Kors) i omslaget på boken ''Axis Rule in Occupied Europe''.]]
[[File:Alley of Gratitude, Yerevan (15).JPG|thumb|Byste av Lemkin i [[Jerevan]], «takknemlighetsalleen» foran [[Statsuniversitetet i Jerevan]].]]
===Bakgrunn for begrepet===
Mens han forsket og underviste i juss ved [[Duke University]] utarbeidet han begrepet folkemord (engelsk: ''genocide'') og hovedverket ''Axis Rule in Occupied Europe''.<ref name="Earl2013" /> Boken ble publisert av [[Carnegie Endowment for International Peace]] i november 1944. Boken er et juridisk referansverk på over 700 sider og sammenstilte bestemmelser og dekreter utstedt av tyske myndigheter (eller deres klientstater) i 19 okkuperte land i Europa. Lemkin begynte dokumentasjonsarbeidet mens han var i Sverige i 1940 og fortsatte som et del av arbeidet for USAs regjering. I boken gjentok Lemkin forslaget (opprinnelig lansert i Madrid i 1933) om forbud mot utslettelse av folkegrupper og etablering av en traktat som grunnlag for internasjonalt rettsoppgjør med gjerningspersonene.<ref name="Power" /> Boken er en av de grundigste redegjørelse tysk politikk i okkuperte områder mens krigen pågikk.<ref name="Quigley" /> Lemkin sa selv at i ''Axis Rule in Occupied Europe'' sammenfattet han sin begreper om barbari og vandalisme (som han introduserte over ti år tidligere) i begrepet folkemord.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=47}}

FN definerte senere folkemord som «planlagt fysisk ødeleggelse (helt eller delvis) av en folkegruppe», mens Lemkin i sin bok ''Axis Rule'' har en mer beskrivende og nyansert fremstilling. Lemkin fremholdt at folkemord ikke nødvendigvis innebærer umiddelbar ødeleggelse av en gruppe, men at det ofte begynner med forskjellige tiltak som har til hensikt å ødelegge de grunnlegende livsbetingelsene for en folkegruppe noe som vil lede til oppløsning av folkegruppen og til sist kan det også ende med død for medlemmene av gruppen.{{efn|He noted that genocide ‘does not necessarily mean the immediate destruction’ of a group, rather it first involves ‘different actions’ aimed ‘at the destruction of essential foundations of the life of national groups. . . the objective’ of which would be ‘the disintegration of the political and social institutions, of culture, language, national feelings, religion, and the economic existence of national groups, and the destruction of the personal security, liberty, health, dignity, and even the lives of the individuals belonging to such groups’.<ref name="Earl2013" />{{rp|320}}}}<ref name="Earl2013" />

Lemkin utelukket ikke folkemord som en enkelt voldelig hendelse, men beskrev det mer som prosess som ledet til fysisk utslettelse av gruppen på ulike måter. I USA begynte han å arbeide med overbevise verden om at folkemord måtte regnes som en internasjonal forbrytelse som burde håndteres av internasjonale domstoler.<ref name="Earl2013" /> Lemkin definerte folkemord som ''kolonial prosess'' med sikte på å påtvinge undertrykkerens nasjonalitet noe Lemkin kjente til fra mer enn 100 års undertrykking i Øst-Europa for eksempel da tsaren forsøkte å ødelegge Polen som nasjon.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=26}}

Begrepet folkemord hadde bakgrunn i traktater om minoritetsretter som ble utarbeidet i forbindelse med [[Fredskonferansen i Paris (1919)]] og Folkeforbundet i mellomkrigstiden. Beskyttelse av minoriteter hadde en lang tradisjon fra 1600-tallet av, blant annet i forbindelse med [[Wien-kongressen]]. Lemkin var tilhenger av væpnet intervensjon for å stanse pågående folkemord.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=24-25}}

===Historiske hendelser===
[[File:Trial of Talat Pasha.jpg|thumb|Fra rettssaken mot [[Soghomon Tehlirjan]] for drapet på [[Mehmed Talat]], i Moabit, Berlin, 1921.]]
Lemkin fikk som student kjennskap til [[folkemordet på armenerne]] (begrepet var på den tiden ikke introdusert) og dette var en av de viktigste bakgrunnene for Lemkins arbeid med folkemordsbegrepet.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=27-28}} Han mente at verden trengte lover mot slike rase- eller religionsbaserte mord. Da han fikk vite at britiske myndigheter i 1920 slapp fri de tyrkiske gjerningsmennene tok han opp saken med jussprofessoren i Lwow. Professoren fremholdt at statens [[suverenitet]] overstyrte hensynet til landets innbyggere: Staten kunne i prinsippet gjøre det de ville med sine egne borgere. Dette var uholdbart for Lemkin som mente at suverniteten ikke burde gi lov til å drepe millioner av uskyldige og han mente stater burde holdes ansvarlige for mishandling av egne borgere.<ref name="Balakian" />

[[Mehmed Talat]], en av hovedmennene bak [[folkemordet på armenerne]], ble i 1921 drept på åpen gate i [[Berlin]] av [[Soghomon Tehlirjan]], en overlevende armener. Lemkin fikk kjennskap til rettssaken mot Tehlirjan og mente manglende mulighet til å rettsforfølge Talat var en uholdbar svakhet i internasjonal rett: Tehlirjan begikk en forbrytelse da han drepte en mann, mens Talat kunne straffefritt drepe millioner - dette var helt ulogisk ifølge Lemkin.<ref>Goldsmith, K. (2010). The issue of intent in the genocide convention and its effect on the prevention and punishment of the crime of genocide: toward a knowledge-based approach. ''Genocide Studies and Prevention'', 5(3), 238-257. «Finding this gap in international law intolerable, Lemkin began work on an international law proposal for this sort of crime. »</ref> Lemkin mente det var behov for lov og rettsvesen til å straffeforfølge slike som Talat, det burde ikke være nødvendig at ofrene tok saken i egne hender.<ref name="Balakian" /> 

Lemkins kunnskap om folkemordet på armenerne og [[holocaust]] under andre verdenskrig inspirerte han til å utarbeide lovverk for det han kalte «genocide». Lemkin utformet opprinnelig lovforslag om «barbarity» (massemord) and «vandalism» (utslettelse av kultur), og disse ble lagt frem for den femte internasjonale konferansen om strafferett, Madrid i 1933. Mens han var i Stockholm fra februar 1940 begynte han å sammenstille dekreter utstedt av tyske myndigheter i landene de okkuperte.<ref name="Power" />

På 1800-tallet søkte tsarens regime å konsolidere makten innenfor grensene ved å massakrere eller deportere etniske eller religiøse grupper. Den britiske utenriksministeren, [[Henry John Temple, 3. vicomte Palmerston|Lord Palmerston]], bemerket at tsaren forsøkte å utslette (engelsk: ''exterminate'') den polske nasjonen, noe Palmerston mente var fåfengt på grunn Polens størrelse.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=26}}

Fra 1928 til 1948 kommenterte ikke Lemkin overgrepene i Sovjetunionen under Stalin. Overgrepene var godt kjent i Polen blant annet gjennom polsk- og [[jiddisch]]-språklig presse. Det daværende østlige Polen hadde 5 millioner etniske ukrainere og den stor hungersnøden 1932-1933, kjent som [[holodomor]], var et stort tema i avisene i Warszawa og [[Lviv]] (polsk: Lwow). I oktober 1933 ble Mykola Lemyk fra [[Organisasjonen av ukrainske nasjonalister]] dømt til livsvargi fengsel for drapet på Aleksej Mailov ved det sovjetisk konsulatet i Lwow. Mailov var agent i det hemmelige politiet og drapet var hevn for holodomor, og den polske pressen så drapet som rimelig svar på terroregimet på den andre siden av grensen. Polske myndigheter forbød tjenestemenn, inkludert Lemkin, å kommentere saken. Lemkin kommenterte holodomor i en tale i 1953 og uttalte at den sovjetiske terroren på 1930-tallet lignet på folkemord. Lemkin mente at Stalins forsøk på å sulte ukrainiske bønder var det mest brutale av en lang serie angre på den ukrainske nasjonen.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=53-54}}

===Definisjon===
Han rømte til Sverige i 1940 og til USA i 1941. I 1944 publiserte Lemkin ''Axis Rule in Occupied Europe: Laws of Occupation, Analysis of Government, Proposals for Redress'' og der introduserte han betegnelsen ''genocide'' for å beskrive det [[Winston Churchill]] hadde nevnt som ''crime without a name.'' Lemkin beskrev genocide som «the destruction of a nation or of an ethnic group».<ref>Cheterian, V. (2015). ''Open Wounds: Armenians, Turks and a Century of Genocide''. Oxford University Press, USA.</ref><ref name="Goldsmith">Goldsmith, K. (2010). The issue of intent in the genocide convention and its effect on the prevention and punishment of the crime of genocide: toward a knowledge-based approach. ''Genocide Studies and Prevention'', 5(3), 238-257. «Finding this gap in international law intolerable, Lemkin began work on an international law proposal for this sort of crime. (…) In 1944, Lemkin’s Axis Rule in Occupied Europe: Laws of Occupation, Analysis of Government, Proposals for Redress was published containing the word ‘‘genocide’’ to describe the ‘‘crime without a name.’’»</ref><ref>Segesser, D. M., & Gessler, M. (2005). Raphael Lemkin and the international debate on the punishment of war crimes (1919–1948). ''Journal of Genocide Research,'' 7(4), 453-468.</ref>

{{sitat|Genocide betyr ikke nødvendigvis den umiddelbare ødeleggelsen av en nasjon, bortsett fra når det oppnås ved massemord på alle medlemmer i en nasjon. Det sikter mot å beskrive en koordinert plan med ulike elementer rettet mot ødeleggelsen av sentrale fundamenter av livet til nasjonale grupper, med målet om å utslette selve gruppene... Genocide er rettet mot den nasjonale gruppen som en enhet, og aktivitetene involvert er rettet mot individer, ikke i kraft av dem selv, men som medlemmer av den nasjonale gruppen.
{{efn|Genocide does not necessarily mean the immediate destruction of a nation, except when accomplished by mass killings of all members of a nation. It is intended rather to signify a coordinated plan of different actions aiming at the destruction of essential foundations of the life of national groups, with the aim of annihilating the groups themselves.... Genocide is directed against the national group as an entity, and the actions involved are directed against individuals, not in their individual capacity, but as members of the national group.}}|Raphael Lemkin, 1944<ref name="Goldsmith" />}}
[[File:Raphael Lemkin Axis 1944 title.jpg|thumb|Forsiden på ''Axis Rule in Occupied Europe'' (1944)]]
Lemkins interesse for folkemord begynte med folkemordet på armenere under første verdenskrig (opprinnelig kalte han det massakre på armenerne, betegnelsen ''Armenian Genocide'' tok han i bruk senere). Etter krigen ble 150 mistenkte ottomanske krigsforbrytere overlatt til britiske myndigheter på Malta. En armensk delegasjon møtte opp på fredskonferansen i Versailles og forlangte rettferdighet. Lemkin ble sjokkert da de ottomanske krigsforbryterne plutselig ble løslatt. Han stilte da spørsmålet om mord på millioner var en mindre forbrytelse enn mord på en enkelt person. Lemkin mente det var nødvendig med en lov som kunne stanse denne form for rase- og religionsbasert mord. Han tok problemstillingen opp med sin jussprofessor ved Universitetet i Lvov. Professoren svarte at statenes suverenitet går foran velferden til befolkningsgrupper i landet.<ref name="Balakian">Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210</ref>

Lemkin var i 1940-årene den første som brukte «folkemord» (''genocide'') om massakren på armenerne og dette regnes som det første moderne folkemordet. I 1948 spesifiserte han folkemord som angrep på tre nøkkelområder for en folkegruppe: fysisk eksistens, biologisk kontinuitet og åndelig/kulturelt uttrykk. Folkemord ved angrep på biologisk kontinuitet kan skje ved tvangssterilisering eller oppløsning av familier. Folkemord rettet mot folkegruppens kulturelle eksistens kan skje ved ødeleggelse av institusjoner eller kulturminner, ifølge Lemkin. Ødeleggelse av kulturuttrykk ville ifølge Lemkin ødelegge folkegruppens identitet og eksistens som gruppe. Det kulturelle aspektet ved folkemord ble ikke tatt inn i FNs Folkemordskonvensjon.<ref name="Balakian" />

===Rettsoppgjøret i Nürnberg===
[[Fil:Rafal_Lemkin_plaque_PISM.jpg‎|thumb|right|Minneplakett i Warszawa]]
{{se også|Nürnbergprosessen}}
I 1943 introduserte Lemkin begrepet folkemord, eller ''genocid.''<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Bruce Jenkins
| år= 2008
| tittel=The Lost History of Christianity: The Thousand-Year Golden Age of the Church in the Middle East, Africa, and Asia--and How It Died.
|sted=New York
| forlag=HarperOne
| side=
| isbn= 978-0-06-147280-0
| språk=Engelsk
}}</ref> Etter [[folkemordet på armenerne]] og det pågående [[holocaust]], ville Lemkin skape en rett som la til grunn at systematiske drap på mennesker på grunn av rase, tro eller religion var en forbrytelse som overgikk alle andre forbrytelser en stat og dens innbyggere kunne gjøre seg skyldig i. Lemkins bok ''Axis rule in occupied Europe'' (1944) fikk god anmeldelser i blant annet ''Washington Post'' og ''New York Times''. Det er uklart om Murray C. Bernays, en amerikansk militærjurist som forberdte rettsoppgjøret, leste boken. Hilary Earl skriver at Bernays ideer er svært like Lemkins. Våren 1945 ble Lemkin ansatt i War Crimes Office, krigsforbryterkontoret, ved Judge Advocate General's Corps, det amerikanske militære juridiske tjenesten («JAG»). Lemkin tok kontakt med [[Robert Jackson]] straks Jackson var utnevnt som aktor for Nürnbergprosessen. JAG sendte Lemkin til London sommeren 1945 for å arbeide i Jacksons team som forberedte tiltalen. Våren 1946 reiste Lemkin til Europa for å lete etter overlevende familiemedlemmer og for å påvirke juristene i Nürnberg. Han forlot Tyskland før dommen i hovedprosessen falt i oktober 1946.<ref name="Earl2013" /> 
[[File:First day of the RuSHA trial.jpg|thumb|Fra åpningen av [[RuSHA-prosessen]] som var en av de etterfølgende [[Nürnbergprosessene]].]]
Lemkin hadde ingen offisiell rolle i Nürnberg. [[Benjamin Ferencz]] mintes at Lemkin var svært ute seg over å ha mistet hele familien unntatt en bror under holocaust. Ferencz husket at Lemkin var svært intens og til dels plagsom. Lemkins begrep om folkemord var ikke noe hovedpunkt i tiltalen, men ble brukt flere ganger i rettsprosessen til dels på en treffsikker måte. [[David Maxwell-Fyfe]], en av de britiske aktorene, tok flere ganger opp temaet folkemord blant annet i kryssforhør av [[Konstantin von Neurath]]. Fyfe brukte begrepet ''genocide'' på samme måte som Lemkin ved at Fyfe omtalte en kulturell utslettelse av tsjekkerne som folkegruppe blant annet ved fordrivelsen av landets intelligensia. Fyfe beskrev massedrap i regi av SS (blant annet gjennom ''[[Einsatzgruppen]]'') som en demonisk plan for folkemord, en plan som var nøye forberedt og gjennomført.<ref name="Earl2013" />

Dommen 1. oktober 1946 nevnte ikke folkemord slik Lemkin hadde håpet og han beskrev det som den mørkeste dagen i sitt liv. Lemkin mente at dommen i Nürnberg unnlot å definere folkemord som en forbrytelse i fredstid fordi dommen bare omtalte utryddelse av sivilbefolkningen i forbindelse med angrepskrig.<ref name="Earl2013" />

Lemkin arbeidet uten å lykkes med å få folkemord med i tiltalen mot [[Hans Frank]].<ref>{{Kilde avis|tittel=How the Nuremberg trials found names for the Nazis' crimes|url=https://www.theguardian.com/books/2016/may/22/how-the-nuremberg-trials-found-names-for-the-nazis-crimes|avis=The Guardian|dato=2016-05-22|besøksdato=2020-08-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Philippe|etternavn=Sands|side=|sitat=In studying these materials, Lemkin found a pattern of behaviour to which he gave a label, to describe the crime with which Frank could be charged. He called it ‘genocide’. Unlike Lauterpacht, with his focus on crimes against humanity, which aimed at the protection of individuals, he was more concerned with the protection of groups. He had worked tirelessly to get the crime of genocide into Frank’s trial, but on this last day of the trial he was too unwell to attend.}}</ref> Lemkins folkemordsbegrep i boken ''Axis rule in occupied Europe'' (1944) påvirket utformingen av London-charteret som lå til grunn for hovedprosessen i Nürnberg. Aktor Robert Jackson da han i tiltaledokumentet blant krigsforbrytelsene omtalte «deliberate and systematic genocide, viz., the extermination of racial and national groups». Nürnbergprosessen kodifiserte ikke folkemord ved å definere det dommen, men dommen beskrev massemordene særlig Einsatzgruppenes virksomhet på østfronten. I seks av de tolv etterfølgende [[Nürnbergprosessene]] var folkemord et tema. I sak 9 [[Einsatzgruppenprosessen]] og i sak 11 ''[[Rasse und Siedlungshauptamt]]''-prosessen ble Lemkins begrep eksplisitt anvendt. [[Benjamin Ferencz]] brukte begrepet om Einsatzgruppenes og enkeltpersoners forbrytelser, og ikke som en forbrytelse begått av en folkegruppe mot en annen. Begrepet forekommer hyppig i de dokumentene fra saken mot de 207 personene tiltalt i Nürnberg. Mens rettsprosessene pågikk arbeidet FN med utkast til [[Folkemordkonvensjonen]].<ref name="Earl2013"/>

Nürnbergprosessen ble kritisert for å anvende lover med tilbakevirkende kraft (''ex post facto''). Til dette bemerket Lemkin:<ref name="Sayapin" />
{{sitat|Prinsippet om ''ex post facto'' i strafferett beskytter individets frihet. En person bør ikke forfølges av staten når han begår en handling som synes for ham rettferdig og anstendig, og som bare blir en forbrytelse gjennom etterfølgende lovgivning. (...) Drap og grusomheter som sådan var forbudt også i Tyskland. Hitler fritok ganske enkelt sine håndlangere og seg selv for ansvar for slike forbrytelser. Er gjenoppretting av slikt ansvar for kriminalitet en ''ex post facto''-lov? Er det en undergraving av garantiene for individuell frihet? Holder vi oss ikke til prinsippet om at ingen frihet kan rettferdiggjøre kriminalitet, undertrykkelse og grusomhet?{{efn|The principle of ''ex post facto'' in criminal law tends to protect the individual’s liberty. A person should not be oppressed by the state when he commits an act which seems to him fair and decent and which becomes a crime only through subsequent legislation. (...) Murders and atrocities as such were prohibited also in Germany. Hitler simply exempted his henchmen and himself of responsibility for such crimes. Is the restoration of such responsibility for crime an ''ex post facto'' law? Is it a destruction of the guaranties of individual liberty? Do we not adhere to the principle that no liberty can justify crime, oppression, and cruelty?<ref name="Sayapin" />}}}}

===Folkemordkonvensjonen===
{{se også|Folkemordkonvensjonen}}
I forbindelse med FNs generalforsamling i 1946 oppfordret Lemkin utenriksminister [[Jan Masaryk]] til å støtte en folkemordskonvensjon til ære for hans far president Masaryk.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=67}} Lemkin fikk Jan Masaryks hjelp til å overbevise den sovjetiske utenriksministeren [[Andrej Vysjinskij]]. Noen av delegatene foreslo «utryddelse» (engelsk: ''extermination'') som alternativ til «folkemord». Den fremstående juristen Abdel Monim Bey Riad (død 1947), medlem av Saudi-Arabias delegasjon, frarådet dette fordi «utryddelse» ikke er spesifikt om mennesker (brukes også om dyr og insekter) og at uttrykket kunne fungere begrensende ved at det antydet at alle medlemmer av gruppene måtte drepes for at begrepet skulle være relevant.<ref name="Power" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Death of Abd-Al Munim Riad Bey|publikasjon=American Journal of International Law|doi=10.1017/S0002930000184271|url=https://www.cambridge.org/core/journals/american-journal-of-international-law/article/abs/death-of-abdal-munim-riad-bey/EA609E816D0411DF72AB100D70069F32|dato=1947|fornavn=John|etternavn=Maktos|serie=4|språk=en|bind=41|sider=927–928|issn=0002-9300|besøksdato=2022-07-13}}</ref>
[[File:Pearl Buck (Nobel).jpg|thumb|[[Pearl S. Buck]], som ble tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] i 1938 (foto), var en viktig støttespiller for Lemkin og folkemordkonvensjonen..{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=163}}]]

Lemkin tok kontakt med [[Frede Castberg]], jussprofessor og medlem av den norske delegasjonen, som lovet at Norge ville støtte at folkemord kom på generalforsamlingens dagsorden i 1946. Castberg anbefalte Lemkin å søke støtte fra en koalisjon av mindre stater fordi små land baserer seg mer på folkeretten enn det stormaktene gjør. Castberg påpekte for Lemkin at det primært var politikerne i Oslo som måtte påvirkes, ikke delegatene som arbeidet etter mandat fra politikerne.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=164}}

Lemkin var tilstede som privatperson ved generalforsamlingen i 1946, men fikk hjelp av sekretariatet til blant annet å lage kopier. Konvensjonen fikk støtte fra små land i Latin-Amerika først [[Ricardo J. Alfaro]] i Panamas delegasjon og deretter Cubas delegasjon hvorpå flere land i regionen sluttet seg til. De latinamerikanske landene utgjorde omkring 20 av FNs 51 medlemmer på den tiden. Lemkin mente at det deretter var vesentlig å overbevise den indiske delegasjonen slik at flere asiatiske land ville følge etter.{{Sfn|Cooper|2008|s=79}} I sin lobbyvirksomhet tok han kontakt med [[Margery Corbett Ashby]] (som han kjente fra Folkeforbundet) og [[Vijaya Lakshmi Pandit]] som ledet den indiske delegasjonen.{{Sfn|Cooper|2008|s=80}}

FNs generalforsamling vedtok 11. desember 1946 enstemmig en resolusjon som fordømte folkemord og som innledet arbeidet med å utarbeide [[traktat]] om forbud mot folkemord. [[FNs generalsekretær]], [[Trygve Lie]], ga deretter en komite bestående av Lemin, Vespasian Pella og Henri Donnedieu de Vabres i oppdrag å lage et første utkast til folkemordkonvensjon.<ref name="Power" />

Lemkin drev utstrakt lobbyvirksomhet for å få vedtatt en folkemordskonvensjon. Han skrev til personlig til alle FN-utsendinger og utenriksministrene, og sørget for at disse også fikk henvendelser fra interessegrupper i hjemlandet. Lemkin fikk hjelp av blant andre [[Pearl S. Buck]], [[Aldous Huxley]], [[Bertrand Russell]] og [[Gabriela Mistral]] som i november 1947 publiserte en appell i ''New York Times''. I august 1948 samlet han økonomisk støtte for å kunne reise til Geneve der en komite arbeidet med en endelig tekst til folkemordskonvensjonen. På den tiden hadde Lemkin ikke fast inntekt og var avhengig av lån fra slektning og donasjoner til å leve av. I Geneve leverte han notater og andre innspill til komitemedlemmene.<ref name="Power" />

James Rosenberg i [[National Conference for Community and Justice]], en amerikansk menneskerettsorganisasjon, støttet arbeidet for en folkemordkonvensjon blant annet i form av US Committee for the UN Genocide Convention.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=163}} Rosenberg, Lemkin og Buck sendte hundrevis av brev til politikere, journalister, kunstnere og ledere for frivillige organisasjoner med appell om å støtte en folkemordkonvensjon.{{Sfn|Irvin-Erickson|2017|s=165}}

Etter at konvensjonen var vedtatt i FNs generalforsamling i desember 1948 skrev ''New York Times''rosende omtale av Lemkins 15 år lange arbeid. Lemkin var til stede i [[Palais de Chaillot]], Paris, der generalforsamlingen ble avholdt.<ref name="Power" />

President [[Harry Truman]] var en de første statslederne som signerte konvensjonen og sendte den videre til [[USAs senat|senatet]] for godkjenning. I senatet var det til dels sterk motstand blant annet på grunn av generell isolasjonisme i USA på den tiden og det var en viss motstand mot å inngå internasjonale avtaler som gikk over føderal eller delstatlig lovgivning. Rasisme spilte trolig også en rolle ved at enkelte senatorer fryktet at tilhengere av [[segregering]] kunne bli berørt av konvensjonens brede definisjon av folkemord. Lemkin drev med lite resultat energisk lobbyvirksomhet overfor senatet. Amerikansk ratifisering ble aktuelt på 1980-tallet.<ref name="Quigley" />

Lemkin gikk inn for universell jurisdiksjon der enhver stat kunne rettsforfølge selv om forbrytelsen, gjerningspersonen eller ofrene ikke hadde noe med staten å gjøre. Dette forslaget gikk opprinnelig ikke gjennom og konvensjonen gjaldt bare folkemord på eget territorium. På 1990-tallet utvidet flere europeisk land sin strafferett til å gjelde folkemord uansett hvor i verden det hadde skjedd. Lemkin gikk også inn for å etablere en internasjonal straffedomstol og en slik straffedomstol ble etablert i Haag i 2002 basert på traktat av 1998.<ref name="Quigley" />