Redigerer Rago nasjonalpark (avsnitt)

== Kulturminner og tidlige tiders bruk ==
Reindriftsamer har tradisjonelt brukt området for reinflytting fra Sverige og ut til [[Beite i Norge|sommerbeitene]]. En har funnet noen helt spesielle kulturminner etter samisk barnelek. Det dreier seg om miniatyrutgaver av steingjerder, innhegninger og lignende.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}} Disse kan i dag sees som ringer av steiner på bergflaten.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=30}} Øst for Snøtoppvann er det funnet rester av gamle steingjerder, som antageligvis har vært stengsler for reinsdyr under flytting mellom sommer- og vinterbeite. Vinterbeite i Sverige var fra oktober til juni. Før samene dro østover deltok de på det årlig handelsmarkedet i Tørrfjorden, hvor de skaffet seg salt, tran, krutt og tobakk, i bytte mot slakterein, reinost og pelsverk. Denne tradisjonelle handelen ble drevet frem til 1850.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=96–101}}

=== Skogsdrift ===
Det har vært tatt ut tømmer i Storskogdalen til tross for lang og krevende transport.<ref name=RNNFL/> Furutømmeret var attraktivt fordi det passet til båtbygging. Tømmeret hadde styrken, seigheten og formene som passet. For å fløte tømmeret ut ble det bygget en liten demning i enden av Storskogvatnet for å gi tilstrekkelig vannføring i Storskogelva. Det finnes fortsatt store stubber etter hogsten og rester etter dammen.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}}{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=9–11}} 

=== Skjerping ===
[[Fil:Rago-2015-7880.jpg|mini|Rester etter Ragobrakka som ble benyttet ved gruvedrift ved Ragotoppen.]]

Ved Ragotoppen ble det gjort noen skjerp for utvinning av bly og sølv. Prøvedrift ble satt i gang somrene 1917 og 1918, og malmen båret ut på ryggen. Etter at første verdenskrig var over, falt metallprisene kraftig, og driften ble ulønnsom. Forekomstene har senere vært grundig undersøkt uten at en har kommet frem til at lønnsom drift kunne være mulig. På stien fra Storskogvatnet og inn i Sverige ligger rester etter huset gruvearbeiderne hadde, kjent som Ragobrakka.<ref name=NN/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}}

=== Gammel merket ferdselsvei ===
[[Fil:Cairn on the old cairn route over the Lappfjellet.jpg|mini|Gammel varde på den merkede ruten fra Megården via Lappfjellet og Flatkjølen til Sverige.]]

Det går en gammel varderute fra Megården via Lappfjellet og Flatkjølen til Sverige. Flere av [[varde]]ne er store og god synlige fra stor avstand. Noen steder står vardene parvis og spesielt ved skrenter er vardene store. Hva koden for denne merkingen har vært er uviss. Varderuten var en ferdselsåre for handel når de svenske samene kom for å bytte kjøtt og skinn mot fisk, salt og annet som var å få tak i ved kysten. Ruten ble brukt for å transportere båter som ble bygget i Sørfold til bruk på de store innsjøene [[Virihávrre]] og [[Vastenjaure]] i Sverige. Under andre verdenskrig ble ruten brukt av [[Flyktninger fra Norge|flyktninger]] til det [[nøytralitet|nøytrale]] Sverige.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}}{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=30}}{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=92–95}}

Den svenske botanikeren [[Carl von Linné]] gikk ned til Megården ved [[Tørrfjorden]] via varderuten den 11. juni 1732. Han var da ute på sin fem måneder lange Lapplandsreise og tok en avstikker til Norge for å proviantere. Han besøkte også [[Rørstad]] og presten Johannes Rasch lenger ut i fjorden [[Sørfolda]]. Linné gir en del beskrivelser av liv og levnet i Sørfolda i sin reisebeskrivelse ''Iter lapponicum''.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}}{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=39–40}}{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=92–95}}