Redigerer RMS «Titanic»s forlis (avsnitt)

=== De siste livbåtene ===
[[Fil:Leaving the sinking liner.jpg|mini|Livbåt nr. 15 ble nesten låret ned på livbåt nr. 13. Begge båtene kom seg imidlertid i sikkerhet.{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=153}} ''Leaving the sinking liner'' («Forlater det synkende skipet»), malt av Charles Dixon i 1912.]]

Rundt klokken 01.30 hadde [[baug]]en sunket så dypt at folk strevde med å holde balansen på det skrånende dekket.{{Sfn|Ballard|1998|s=26}} Skipet krenget mot babord, men ikke mer enn fem grader. Krisen ble reflektert i de mer og mer desperate nødsignalene fra skipet: «Vi evakuerer kvinnene til livbåtene» klokken 01.35 og «Maskinrommet er oversvømt helt opp til kjelene» klokken 01.45.{{Sfn|Ballard|1998|s=26}} Sistnevnte var «Titanic»s siste forståelige signal. De to telegrafistene fortsatte likevel å sende ut nødsignaler fram til skipets siste minutter.{{Sfn|Regal|2005|p=34}} Klokken 02.10 sendte de ut to V-er til RMS «Virginian»; dette skal ha vært de siste signalene noen hørte fra «Titanic».{{Sfn|Butler|1998|p=131}}

De gjenværende båtene ble nesten fylt helt opp da passasjerene begynte å innse alvoret. Nr. 11 ble fylt med fem personer mer enn den var beregnet for. Mens den ble firt ned ble den nesten oversvømt av vann som ble pumpet ut av skipet.{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=153}} Nå begynte panikken å spre seg ombord i «Titanic». Livbåt nr. 14 ble låret på babord side, og en flokk passasjerer kom løpende og ønsket å hoppe ombord i den, men livbåten var allerede fylt med 40 personer.{{Sfn|Ballard|1998|s=26}} Femtestyrmannen [[Harold Lowe]], som hadde ansvaret for båten, fyrte av to varselskudd for å skremme vekk flokken.{{Sfn|Ballard|1998|s=26}}{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=154}} Livbåt nr. 16 ble firt ned få minutter senere. Blant de som var ombord i denne var lugarpiken Violet Jessop, som tre år senere opplevde et nytt forlis da «Titanic»s søsterskip [[HMHS «Britannic»|«Britannic»]] sank under [[første verdenskrig]].{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=155}} Klappbåt C ble låret rundt 01.40 fra et forlatt område av dekket, da de fleste passasjerene hadde flyttet seg mot [[akterspeil]]et. Det var denne livbåten rederieier [[J. Bruce Ismay]], «Titanic»s mest kontroversielle overlevende, ble med i.{{Sfn|Ballard|1998|s=26}} Ismay ble senere kritisert i både britisk og amerikansk presse.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=145}}

Livbåt nr. 2 ble låret 01.45.{{Sfn|Ballard|1998|s=230}} Rett før den ble firt ned oppdaget andrestyrmannen Lightoller at båten var fylt med menn, som ifølge ham «verken var av britisk eller av engelsktalende opphav ... [men av] folkeslaget kjent for seilere som 'degoser'.»{{Efn|En ''degos'' (''dago'') er et [[Etnofaulismer|nedsettende ord]] for fremmedspråklige personer med mørk hudfarge; spesielt personer fra Italia, Spania eller Portugal.<ref>''Oxford: Advanced Learner's Dictionary''. (1995), s. 291.</ref>}}{{Sfn|Winocour|1960|p=296}} Etter å ha truet dem ut fra båten med en revolver, så han ikke flere kvinner og barn som stod å ventet på dekk.{{Sfn|Winocour|1960|p=296}} Han låret dermed livbåten med kun 25 personer ombord. Den var bygd for 40.{{Sfn|Ballard|1998|s=230}} John Jacob Astor så konen sin gå ombord i livbåt nr. 4 klokken 01.55, men ble selv nektet plass av Lightoller, til tross for at 20 av 60 seter i båten stod tomme.{{Sfn|Ballard|1998|s=230}}

[[Fil:Titanic Band.jpg|thumb|left|Skipsorkesteret fortsatte å spille musikk utenfor gymsalen da «Titanic» forliste.]]

Klokken 02.05 lå fremre brønndekk under vann, og havet var bare {{Konverter|10|ft}} under A-dekket.{{Sfn|Ballard|1998|s=27}} Klappbåt D ble den siste båten som ble låret,{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=23}} med 44 personer i en båt bygd for 47. Etterhvert nådde havet båtdekket på «Titanic», og [[Bakk (skip)|bakken]] lå dypt under vann. Edith Evans, passasjer på første klasse, ga vekk sin plass i livbåten til Caroline Brown.{{Sfn|Butler|1998|p=130}} «Du kan gå først,» sa Evans. «Du har barn som venter på deg.»{{Sfn|Butler|1998|p=130}} Hun var en av fire kvinner på første klasse som døde i forliset. Kaptein Smith tok en siste tur rundt dekket, og løste telegrafistene fra pliktene sine.{{Sfn|Ballard|1998|s=27}} «Nå må hver mann tenke på seg selv.»{{Sfn|Butler|1998|p=130}} Smith gikk taust videre og ga den samme beskjeden til mannskapet.{{Sfn|Butler|1998|p=130}} Etter dette ble han sist sett vandrende mot [[Bro (skip)|broen]].{{Sfn|Ballard|1998|s=27}}{{Sfn|Barczewski|2006|p=169}} Det er ulike historier om hvordan Smith døde, men en vanlig myte er at han fulgte skipet ned med stoisk ro.{{Sfn|Ballard|1998|s=27}}{{Sfn|Barczewski|2006|p=169}}

Idet passasjerer og besetningsmedlemmer løp mot akterspeilet, hvor den katolske presten [[Thomas Byles]] ga syndsforlatelser og hørte skriftemål,{{Sfn|Butler|1998|p=135}} fortsatte skipsorkesteret å spille utenfor gymsalen. En vanlig myte er at de spilte salmen «[[Nærmere deg, min Gud]]» mens skipet forliste, men det er usikkert om de faktisk spilte denne salmen.{{Sfn|Howells|1999|p=128}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=198}} Påstanden dukket opp i de tidligste rapportene om forliset,{{Sfn|Howells|1999|p=129}} og sangen ble så nært knyttet til «Titanic» at åpningstonene og refrenget ble gravert på gravsteinen til [[kapellmester]] [[Wallace Hartley]], en av dem som omkom.{{Sfn|Richards|2001|p=395}}{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=198}} I 1934 skrev lugarpiken Violet Jessop at hun hadde hørt salmen bli spilt.{{Sfn|Howells|1999|p=128}} Oberst [[Archibald Gracie IV|Archibald Gracie]] på sin side benektet dette i sin beretning, som ble skrevet kort tid etter forliset. Andretelegrafist [[Harold Bride]] påstod at han hadde hørt «Autumn»,{{Sfn|Richards|2001|p=396}} som han kan ha forvekslet med Archibald Joyces «Songe d'Automne», en populær [[vals]] på den tiden. George Orrell, kapellmesteren på [[RMS «Carpathia»]], som snakket med de overlevende, har sagt:

{{Sitat|Skipsorkesteret skal i nødstilfeller spille musikk for å roe ned passasjerene. Etter at «Titanic» kolliderte med isfjellet begynte orkesteret å spille oppmuntrende musikk, dansemusikk, morsomme sanger – alt som kan hindre et panikkutbrudd ... passasjerer grepet av ærefrykt begynte å tenke på døden de hadde i vente, og dermed spurte de kapellmesteren om de kunne spille salmer. Den ene salmen som appellerte til alle var «Nærmere deg, min Gud».{{Sfn|Turner|2011|p=194}}}}

Bride hørte orkesteret da han og førstetelegrafist [[Jack Phillips]] forlot radiorommet, som da var oversvømt. Phillips hadde nettopp kommet i en slåsskamp med en mann Bride trodde var «en fyrbøter, eller noen fra nedre dekk», som forsøkte å stjele Phillips' redningsvest.{{Sfn|Butler|1998|p=131}} Bride skrev senere: «Jeg gjorde min plikt. Jeg håpet jeg gjorde meg ferdig med [han]. Jeg vet ikke. Vi forlot han på gulvet i radiorommet, og han beveget seg ikke.»{{Sfn|Winocour|1960|p=317}} Archibald Gracie hadde også planlagt å gå mot [[akter]]et, men på veien møtte han hundrevis av passasjerer på tredje klasse som endelig hadde kommet opp på dekk idet de siste livbåtene akkurat ble låret. Han ombestemte seg, og hoppet i havet for å komme seg vekk fra mengden.{{Sfn|Winocour|1960|pp=138–9}} Andre gjorde ingen forsøk på å berge seg. Skipets konstruktør, [[Thomas Andrews]], ble sist sett i røykesalen på første klasse.{{Sfn|Ballard|1998|s=230}} Han hadde tatt av seg redningsvesten, og så på et maleri som hang over peisen.{{Sfn|Eaton|Haas|1994|p=155}}{{Sfn|Chirnside|2004|p=177}}