Redigerer Progressiv rock (avsnitt)

==Progressiv rock i Norge==
[[Fil:The Windmill 01.jpg|venstre|miniatyr|The Windmill, 2019]]
Det som foregikk i utlandet dannet også grunnlaget for et aktivt musikkmiljø i Norge. [[Undertakers Circus]] ble etablert i 1967 og ga ut sitt første av to album i 1973. [[Saft (band)|Saft]] ble etablert i 1966 og ga ut sitt første av tre album i 1971. Disse bandene, pluss noen andre, var tidlig ute og i 1970-årene og begynnelsen av 1980-årene ekspanderte norsk progressiv rock betraktelig. Et av disse bandene var [[Aunt Mary]] som bestod av musiker som [[Bjørn Kristiansen]], [[Jan Groth (1946–2014)|Jan Groth]] og [[Svein Gundersen (1949)|Svein Gundersen]], musikere som også etter Aunt Mary har bemerket seg i flere andre band. Aunt Mary ga blant annet ut albumene ''[[Loaded (Aunt Mary-album)|Loaded]]'' i 1972 og ''[[Janus (album)|Janus]]'' i 1973. [[Junipher Greene]] startet mer som et bluesband men gikk over til progrock og ga ut sitt kjente dobbeltalbum ''[[Friendship]]'' i 1971 og fulgte opp med albumet ''[[Communication]]'' i 1974. Også [[Popol Vuh (rockeband)|Popol Vuh]] (Popol Ace) hadde musiker som har markert seg kraftig i ettertid. [[Pete Knutsen]], [[Arne Schulze]], [[Terje Methi]], [[Thor Andreassen]] og [[Jahn Teigen]] er alle kjente navn. De ga ut flere album som ''[[Popol Vuh (album)|Popol Vuh]] med spor som "''All We Have Is the Past", i 1972, [[Quiché Maya|''Quiché Maya'']] med hiten "[[Queen of All Queens|Queen Of All Queens]]", i 1973, og [[Stolen from Time|''Stolen from Time'']] med spor som "Soft Shoe Dancer", i 1975. Også [[Ruphus]] var et meget kjent prog/jazzrock band, det var kanskje ennå mer populære i utlandet enn i Norge. Bande hadde mange utskiftinger av mer og mindre kjent musikere, blant de kjente finner vi [[Haakon Graf]] og [[Gudny Aspaas]]. Blant albumene de ga ut var ''[[New Born Day]]'' i 1974, ''[[Ranshart]]'' i 1974 og [[Let Your Light Shine|''Let Your Light Shine'']] i 1976.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ballade.no/rock/norsk-progrock-pa-kartet/|tittel=Norsk progrock på kartet • ballade.no|besøksdato=2021-07-20|dato=2019-03-15|språk=nb-NO|verk=ballade.no}}</ref> [[Lucifer Was]] startet i 1970 og spilte konserter frem til 1974, de spille ikke inn noe album. Men de kom sammen igjen i 1995 og fra 1997 frem til 2017 har de gitt åtte album. [[Kerrs Pink (band)|Kerrs Pink]] ble startet i 1972 og ga ut sitt første album i 1980 og sitt syvende i 2021, så det er et av de eldste progrock bandene i Norge. 

Et kjennetegn ved progrock i andre europeiske land var at musikken antok nasjonale særtrekk, gjerne med sang på eget språk.{{tr}} Mens de ovennevnte bandene ikke skilte seg nevneverdig fra anglosaksiske band, dukket det i grenselandet mot [[folkrock]] opp band som [[Folque]] og [[Kong Lavring]]. 

[[Prudence]] er et annet norsk band som hadde sanger med sterk progressiv påvirkning, selv om det også hadde sanger mer påvirket av folkrock, men de var mer rock og mindre folk enn Folque og Kong Lavring.

I 1990-årene dukket det opp flere nye norske progrock band, et av dem var [[White Willow]], som har gitt ut syv album i tidsrommet 1995 - 2017. De spiller musikk inspirert av mange vidt forskjellige artister, men er mest kjent for sin progrock. De har spilt på de fleste større kunstrock-festivalene i [[USA]] og [[Europa]]. "Det er ikke mange norske band som beveger seg så stilsikkert i dette internasjonale landskapet. White Willow er en skjult skatt", skrev [[Klassekampen]] om bandets siste album, ''[[Future Hopes]]'' (2017). Et annet kjent band er [[Tusmørke (band)|Tusmørke]] som fra 1997 til 2020 har gitt ut elleve album, det mest kjente er kanskje ''[[Underjordisk Tusmørke]]'' fra 2012. Oslo-baserte [[Panzerpappa]] spiller instrumentalt progrock og har gitt ut fem album siden 1998. Det til nå siste, ''[[Pestrottedans]]'', kom i 2016. Inspirert av 1970-årenes progrock er [[Wobbler|Wobbler,]] som er etablert i 1999, også et band som må nevnes. I 2005 kom albumet ''[[Hinterland (album)|Hinterland]]'', mens ''[[Afterglow (album)|Afterglow]]'' ble utgitt i 2009. Det siste albumet til nå, ''[[Dwellers of the Deep]]'', kom ut i 2020. [[Wobbler]] er et annet progressiv rock-band som ble dannet i 1999 på [[Hønefoss]], de beveger seg i [[symfonisk rock]] landskapet.

Også på 2000-tallet ble det etablert gode norske progrock band, [[The Windmill]], [[The Scheen]], [[Magic Pie]] og [[Triosphere]] er eksempler på det. The Windmill startet opp i 2001, og ga i 2018 ut sitt tredje album, ''[[Tribus (album)|Tribus]]''. Albumet vekker oppmerksomhet blant annet med en fargesterk video der assosiasjonene til [[Ian Anderson]] i klassisk positur med fløyta får en til å trekke på smilebåndet. I 2004 ble ennå et norsk band, The Scheen, som spiller metallbasert progrock dannet. De har så langt (i 2021) sluppet fire album. Magic Pie er et annet band på progrock-kartet, etablert i 2005 med base i [[Moss]] og [[Fredrikstad]], de ga ut sin femte utgivelse i 2019, ''[[Fragments of the 5th Element]].''<ref>{{Kilde www|url=https://www.ballade.no/rock/norsk-progrock-pa-kartet/|tittel=Norsk progrock på kartet • ballade.no|besøksdato=2021-07-20|dato=2019-03-15|språk=nb-NO|verk=ballade.no}}</ref> I [[Trondheim]] i 2005 ble Triosphere etablert, de spiller også en blanding/mellomting av progrock og metal. [[Astrosaur]] er et rockeband fra [[Oslo]] som spiller [[Instrumental rock|instrumentalt]] musikk som er en blanding av progressiv rock, [[psykedelisk rock]], [[stoner rock]], [[jazz]], [[metall]] og [[Post-rock|post rock]].

Innen folkrock grenen av progrock finner vi [[Gåte (band)|Gåte]] som ble dannet i 1999, de har fulgt opp arven etter Folque og Kong Lavring og hadde en fot innafor folke-rocken og den andre innenfor [[alternativ rock]]/progrock. Etter en pause på 12 år var de tilbake i 2017, men nå med mye mer vekt på [[Folkemusikk|folkemusikken]]. Også det [[Oslo]] baserte bandet [[Monograf (band)|Monograf]] har en klar inspirasjon fra norsk folkemusikk og folkrock, men med sin post-rock og progrock. Andre nyere norske grupper er [[Confirmation Bias (band)|Confirmation Bias]] (2016), [[Sonic Sight]] (2017), [[35 Tapes]] (2018) og [[Laughing Stock]] (2019).



I 2014 ga [[Discogs]] ut en liste over "Top 100 Greatest Prog-Rock albums...ever", her var albumet ''[[Friendship]]'' av Junipher Greene på plass 71.