Redigerer Poseidonios (avsnitt)

=== Geografi, etnologi og geologi ===
[[Fil:Worldmaphedo.jpg|thumb|right|Verdenskart i henhold til ideene til Poseidonios (150-130 f.Kr.), tegnet i 1628 av kartografene [[Petrus Bertius]] og [[Melchior Tavernier]]. Mange av detaljene kunne ikke ha vært kjent for Poseidonios; isteden har Bertius og Tavernier vist Poseidonios' ideer om kontinentenes posisjoner.]]
Poseidonios’ berømmelse hinsides spesialiserte filosofiske miljøer hadde begynt, senest, på 80-tallet med utgivelsen av verket ''Om havet og tilstøtende områder''. Dette verket var ikke bare en samlet representasjon av geografiske spørsmål i henhold til samtidens vitenskapelige kunnskap, men den tjente til å popularisere hans teorier om de indre sammenhenger i verden, å vise hvordan alle krefter hadde en effekt på hverandre og hvordan innbyrdes sammenhenger også hadde effekt på menneskelig liv, til de politiske som de personlige sfærer. I dette verket utdypet han sin teori om effekten av klimaet på et menneskes karakter, noe som omfattet hans representasjon av "folkeslagenes geografi". Denne teorien var mer spekulasjon enn vitenskap, men den hadde også politiske virkninger — hans romerske lesere ble fortalt at den klimatiske sentrale posisjonen til Italia var en vesentlig betingelse for den romerske skjebne om å dominere verden. Som stoiker gjorde han imidlertid ingen fundamentale skiller mellom de siviliserte romerne som verdens herre og mindre siviliserte folkeslag.

Poseidonios målte [[Jorden]]s [[omkrets]] ved å referere til posisjonen til stjernen [[Canopus]]. Som forklart ved [[Kleomedes]] observerte Poseidonios stjernen var på, men aldri over horisonten av Rhodos, mens i [[Alexandria]] så han den stige så mye som 7½ grader over horisonten (lengdegraden bue mellom breddegraden av to lokaler er faktisk 5 grader 14 minutter). Ettersom han tenkte at Rhodos var 5000 [[stadion (lengdeenhet)|''stadia'']] grunnet nord for Alexandria, og at forskjellen i stjernens stigning indikerte at avstanden mellom to lokaler var 1/48. av sirkelen, multipliserte han 5000 med 48 for å komme til tallet 240 000 ''stadia'' for jordens omkrets. Ettersom det er problematisk å oversette ''stadia'' til moderne enheter for avstand, da antikkens ''stadium'' kunne måle alt fra 157 til rundt 211 meter, er det generelt antatt at den ''stadium'' som Posidonios benyttet var bortimot nøyaktig 1/10 av en moderne engelsk ''statute mile'' (1760 yard, det vil si 5280 feet, eller rundt 1609 meter)<ref>''Statute mile'' ble definert ved engelsk parlamentslov i 1593 under Elizabeth I av England: «A Mile ſhall contain eight Furlongs, every Furlong forty Poles, and every Pole ſixteen Foot and a half.» Jf. [http://books.google.com/books?id=2KZFAAAAcAAJ&q=1593#v=onepage&q=contain%20eight%20furlongs&f=false ''Statutes at large from the first year of King Edward the fourth to the end of the reign of Queen Elizabeth'']. 2. 1763. s. 676</ref> Det vil si nær midten av antikkens rekkevidde. Således kan Poseidonios' beregning på 240 000 stadia oversettes til 24 000 miles = 38 624,256 kilometer, noe som ikke er mye kortere enn den faktiske omkretsen på 24,901 miles = 40 074,27 kilometer.<ref>Poseidonios: [http://www.attalus.org/translate/poseidonius.html#202.K fragment 202]</ref>

[[Fil:Posidonius earth circumference.svg|thumb|right|Posidonios' metode for å kalkulere jordens omkrets støttet seg på [[Horisontalkoordinater|høyde over havet]] på stjernen [[Canopus]]]]

Poseidonios baserte sin tilnærming til å finne jordens omkrets på beregningene fra [[Eratosthenes]], som et århundre tidligere hadde benyttet solens stigning ved en annen breddegrad for å komme til et tall på 250 000 stadia (hvilket han rundet av til 252,000 slik at det ville bli delbar med 60). Som med Poseidonios, er Eratosthenes stadium antatt å ha vært lik med 1/10 av en engelsk mil (1609 meter), slik at hans beregning kan oversettes til 25 000 (eller 25 200) engelsk miles. Begges tall for jordens omkrets var fabelaktig presise, støttet delvis i hvert tilfelle av gjensidig kompenserende feil i beregningene. Imidlertid reviderte Poseidonios senere sin opprinnelige beregning ved å korrigere for avstanden mellom Rhodos og Alexandria til 3 750 stadia, noe som resulterte i en omkrets på 180 000 stadia, eller 18 000 miles. Geografen [[Klaudios Ptolemaios]] diskuterte og foretrakk denne reviderte beregningen til Poseidonios framfor den tilsvarende fra Eratosthenes, og i løpet av middelalderen ble de lærde fordelt i to leirer i striden over jordens omkrets som enten identifiserte seg med Eratosthenes' beregning eller foretrakk Poseidonios'.

Som [[Pytheas fra Massalia]] mente Poseidonios at det var månen som årsaken til tidevannet. Poseidonios tok derimot feil av den egentlige grunnen. Han hadde spekulert at månen var en blanding av [[luft]] og [[ild]], og tilskrev tidevannets årsak til månens hete, varmt nok til å foresake at vannet svellet opp, men ikke varmt nok til at det fordampet.

Han nedtegnet også observasjoner av både [[jordskjelv]] og [[vulkan]]er, inkludert redegjørelser av utbrudd fra vulkaner på [[De eoliske øyer]], nord for [[Sicilia]].<ref>Lanza, Tiziana & Negrete, Aquiles (2007): [http://sp.lyellcollection.org/content/273/1/61.abstract ''From myth to Earth education and science communication''], The Geological Society of London: «Even Strabo, quoting Posidonio, reported that the sea was swelling up off the coast of the Aeolian Islands...»</ref>