Redigerer
Pontius Pilatus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Annen litteratur og legender === [[Fil:What-is-truth02.jpg|thumb|Pilatus og Jesus, «Hva er sannhet?», maleri av [[Nikolai Ge]], 1890]] Lite faktisk er kjent om Pilatus, men tradisjonen har fylt hva som manglet. En mengde legender vokste opp rundt den dramatiske figuren Pontius Pilatus blant kristne som hungret å vite mer enn hva Bibelens evangelier kunne fortelle. Det er en antikk tradisjon som knytter hans fødested til den lille landsbyen Bisenti i den [[Italia|italienske]] regionen [[Abruzzo]].<ref name="Eusebius_ii">Eusebius: ''Historia Ecclesiae'', ii: 7</ref> Det er [[ruiner]] av et romersk hus i Bisenti som det hevdes å ha tilhørt Pilatus.<ref>Antoniis, Marcello De: [http://www.bisenti.eu/ilterritorio/cennistorici/index.html «Cenni Storici»] {{Wayback|url=http://www.bisenti.eu/ilterritorio/cennistorici/index.html |date=20140928040347 }}, ''Bisenti.eu''.</ref> Andre steder som er foreslått som hans fødested er [[Tarragona]] i Spania og [[Forchheim]] i Tyskland, men det er mest sannsynlig at han var en romersk borger, født i sentrale Italia.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/1273594.stm «Pontius Pilate: Man behind the myth»], ''BBC News'' 13. april 2001</ref> [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]], som han siterte tidlige [[Apokryfer|apokryfiske]] redegjørelser, hevdet at Pilatus fikk skjebnen forseglet under [[Caligula]] (37–41 e.Kr.), ble forvist til Gallia og begikk til sist selvmord der i byen [[Vienne (Isère)|Vienne]].<ref name="Eusebius_ii"/> [[Agapios fra Hierapolis]], historiker fra 900-tallet, fortalte i hans Universale historie at Pilatus drepte seg selv i løpet av det første året av Caligulas styre, år 37/38 e.Kr.<ref>Agapios: [http://www.tertullian.org/fathers/agapius_history_02_part2.htm ''Universal History''], overs. A. Vasiliev, 1909.</ref> En muntlig fortelling i [[Skottland]] fastholder at Pontius Pilatus ble født i [[Fortingall]], en liten landsby ikke langt fra [[Kenmore (Skottland)|Kenmore]] i [[Perthshire]] på [[det skotske høylandet]]., som ligger i den østlige enden av dalen [[Glen Lyon]] og 13 km vest for [[Aberfeldy]].<ref>[https://www.undiscoveredscotland.co.uk/usbiography/p/pontiuspilate.html «Pontius Pilate»], ''Undiscovered Scotland''</ref> I Fortingall vokser hva som muligens er Europas eldste tre, et [[barlind]]tre, antatt å være mellom 2 000 og 5 000 år gammelt.<ref>Campsie, Alison (17. november 2016): [https://www.scotsman.com/news/mystery-of-the-5-000-year-old-yew-of-fortingall-1-4292618 Mystery of the ‘5,000-year-old’ yew of Fortingall], ''The Scotsman''</ref> Etter sigende var faren en romersk offiser som var sendt som ambassadør på et fredsoppdrag til den [[piktere|piktiske]] konge Metellanus som styrte fra år [[10 f.Kr.]] og til [[29]] e.Kr., og oppholdt seg i festningen [[Dun Geal]] overfor dagens Fortingall. Arkeologene har funnet restene av en romersk festning i utkanten av landsbyen. Her skal romeren ha involvert seg med en lokal kvinne, kanskje fra Metellanus’ eget hus, og resultatet ble en sønn som ble født på stedet. Ambassadøren tok senere familien med seg tilbake til Roma.<ref>Dunford, Barry: [http://sacredconnections.co.uk/index.php/pontius-pilate-a-scot/ «Was Pontius Pilate a Scot?»], ''Sacred Connections Scotland''</ref> Den skotske mytens problem er at selv om [[Julius Cæsar]] invaderte sørlige [[England]] i år [[55 f.Kr.]], rykket ikke romerne inn i Skottland før i år [[43]] e.Kr.<ref>[http://madeinperth.org/pontius-pilate/ «Pontius Pilate ~ Roman Procurator of Judaea»], ''Made in Perth''</ref> Den skotske legenden kan også være av sen dato, noe som gjør den mindre historisk troverdig.<ref>Macaskill, Mark (3. januar 2010): [https://www.thetimes.co.uk/article/pontius-pilates-scottish-roots-a-joke-rk0qms770t6 «Pontius Pilate’s Scottish roots ‘a joke’»], ''The Times''</ref> En skotsk infanteribrigade, [[Royal Scots]] (The Royal Regiment), opprettet i 1633 og eksterte uten avbrudd fram til 2006. Regimentet var kjent under tilnavnet «Pontius Pilatus’ livvakter» grunnet en skrytende tevling med et fransk regiment i [[Picardie]]. Franskmennene skrøt av de hadde voktet Kristus’ grav før gjenoppstandelsen. Skottene svarte med at de hadde vært livvaktene til Pilatus, som i henhold til legenden var født i Skottland, men ingen av partene la fram bevis for sine påstander.<ref>Crofton, Ian (2012): [http://www.birlinn.co.uk/A-Dictionary-of-Scottish-Phrase-and-Fable-9781841589770.html ''A dictionary of Scottish phrase and fable''] {{Wayback|url=http://www.birlinn.co.uk/A-Dictionary-of-Scottish-Phrase-and-Fable-9781841589770.html|date=20181113125408}}, Edinburgh: Birlinn, ISBN 9781841589770, s. 374.</ref><ref>[https://www.scotsman.com/lifestyle/an-wha-daurs-meddle-wi-this-1-1022436 «An' wha' daurs meddle wi' this?»], ''The Scotsman'' 6. juli 2004</ref> Andre detaljer kommer fra mindre pålitelige og mer tvilsomme kilder. Hans lik, forteller ''Mors Pilati'' («Pilatus’ død»), ble kastet i elven [[Tiber]], men vannet var så «forstyrret av onde ånder» at liket ble tatt med til Vienne og senket ned i Rhône: et monument i Vienne, kalt for «Pilatus’ grav», kan fortsatt bli sett.<ref>Eusebius Pamphilius: ''Church History'', [http://www.ccel.org/ccel/schaff/npnf201.iii.vii.viii.html kapittel VII: Pilate’s Suicide], hos ''Christian Classics Ethereal Library''. (Klikk på notene 323 og 324 for å vise begge.)</ref> Likets endelige beliggenhet var i et dypt og avsidesliggende fjellvann, som i henhold til en senere tradisjon var oppe i et fjell som fortsatt er kalt [[Pilatus (fjell)|Pilatus]] (egentlig Pileatus, «filtlue»)<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/pileatus «pileatus»], ''Wiktionary''</ref> med utsikt over [[Luzern]] i [[Sveits]]. Hver [[langfredag]], hevdes det, skal liket dukke opp i vannet og vaske sine hender.<ref>{{Kilde www|url=http://www.pilatus.ch/de/der-berg/sagen-mythen/pilatussage/|tittel=Pilatussage - Pilatus Bahnen|besøksdato=|verk=www.pilatus.ch|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160725045730/http://www.pilatus.ch/de/der-berg/sagen-mythen/pilatussage/|arkivdato=2016-07-25}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon