Redigerer Pompeius (avsnitt)

== Senere omdømme ==
For historikere i hans samtid og senere romerske epoker, passet Pompeius uttrykket for den store mann som oppnådde ekstraordinære triumfer gjennom egne anstrengelser, dog falt ned fra makten og ble til sist myrdet ved forræderi.

Pompeius var ingen stor taler, hans begrensninger i på det området var åpenbart nok til at [[Cicero]] måtte tilbakekalles, men han var ikke helt uten utdannelse, selv om Varro måtte skrive en liten bok for ham de senatoriske prosedyrer. Han kunne [[gresk]], hadde en interesse for [[latin]]sk ordforråd og grammatikk, og friga en gang en [[slave]] uten betaling grunnet mannens intelligens. Han var ikke altfor intelligent, i alle fall ikke målt mot Cæsar. Han ble gift fem ganger, en gang en politisk ekteskap med en allerede gravid kvinne, men han ble skilt kun to ganger. Hans siste unge hustru var kjær for ham, den bemerkelsesverdige [[Cornelia Metella]] som studerte [[matematikk]] og [[filosofi]]. Med sitt unge, gutteaktige utseende med tilbakestrøkent hår minnet han etter sigende om den store Aleksander, skjønt det var mest iøynefallende for hans egne tilhengere. To triumftog før fylte førti år var ille nok for misunnelige samtidige, og en tredje triumf var dog for mye. Han var «mer av en rev enn en løve» i den politiske jungelen, slo Cicero fast, hadde en tendens «å si en ting, men tenke noe annet, men han er vanligvis ikke smart nok til hindre sine virkelige mål å vise seg.»<ref>Fox, Robin Lane (2006): ''The Classic World. An Epic History of Greece and Rome''. Penguin History, s. 362, 365</ref>

Han var en helt av republikken som synes å holde den romerske verden i sine egne hender, kun for å bli dyttet overende av sin egen svake bedømmelse og av Julius Cæsar. Pompeius var idealisert som en tragisk helt bortimot umiddelbart etter sin død. [[Plutark]] framstilte ham som en romersk [[Aleksander den store]], ren av hjerte og sinn, ødelagt av de kyniske ambisjonene til de rundt seg. Dette portrettet ble bevart inn i renessansen og barokken, eksempelvis i [[Pierre Corneille]]s skuespill ''La Mort de Pompée'' (''Pompeius' død'', [[1642]]).

Pompeius har opptrådt som en figur i flere moderne romaner, skuespill, filmer og i andre media. Et dramaportrett var [[John Masefield]]s ''The Tragedy of Pompey the Great'' ([[1910]]). [[Chris Noth]] framstilte Pompeius i TV-serien ''Julius Caesar'' fra 2002. Han var en betydelig figur som den aldrende Pompeius i TV-serien [[Rome (TV-serie)|''Rome'']] hvor han ble framstilt av [[Kenneth Cranham]].

I åpningsscenen av filmen ''King of Kings'' (1961) ble framstilt av [[Conrado San Martín]].