Redigerer
Plastforurensing
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Dyr === [[Fil:Albatross at Midway Atoll Refuge (8080507529).jpg|miniatyr|Albatrosunge som døde av plastbiter den ble matet med av foreldrene]] Plast påvirker dyr på forskjellige måter. [[Seler|Sel]], [[Hvaler|hval]], [[skilpadder]], [[hjort]], [[piggsvin]], [[fugler]] og andre dyr kan vikle seg inn i plastsøppel. Mange dyr, særlig de som spiser alt de kommer over, får ofte i seg plast. Spesielt [[Sjøfugler|sjøfugl]] som beiter på havoverflaten er utsatt. Plastpartikler er funnet i fordøyelsen hos en rekke sjøfugler, [[marine pattedyr]], skilpadder, og [[virvelløse dyr]]. Når plasten havner i mage og tarm, kan den gi en falsk metthetsfølelse og blokkere tarmfunksjoner noe som fører til at de ikke får i seg nok næring.<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.holddanmarkrent.dk/indhold/viden/affaldstyper/plastik.aspx|tittel=Ren Natur}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/viden/miljoe/ikke-kun-i-stillehavet-masser-af-plastik-i-dansk-jord|tittel=Ikke kun i Stillehavet: Masser af plastik i dansk jord|besøksdato=2024-11-29|dato=2017-06-06|språk=da-DK|verk=DR}}</ref> Allerede i 1961 var forskere bekymret for dødeligheten blant [[albatrosser]] som fikk i seg plast. Nå anslår man at plastavfall forårsaker døden til mer enn en million sjøfugler hvert år, samt mer enn 100 000 marine pattedyr. På [[Sotra]] strandet i 2017 en [[blekhodenebbhval]] som det viste seg hadde 40 plastposer i magen. Sotrahvalen fikk mange i Norge og andre land til å få opp øynene for problemet. <ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.unesco.org/en/ocean|tittel=The Ocean We Need for the Future We Want}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=plasthvalen|url=https://snl.no/plasthvalen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-10-02|besøksdato=2024-11-29|språk=no|fornavn=Terje|etternavn=Lislevand}}</ref> Dyr som får i seg plast tar opp mikroplast og miljøgifter i kroppen. Andre dyr som spiser dyret, vil også kunne få stoffene i seg, slik at nanoplasten og miljøgiftene spres videre i næringskjedene. Selv [[Reker|dyphavsreker]] er forurenset med mikroplast.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.technologynetworks.com/applied-sciences/ebooks/how-lims-enables-compliance-with-iso-17025-337858|tittel=How LIMS Enables Compliance With ISO 17025|besøksdato=2024-11-29|språk=en|verk=Applied Sciences from Technology Networks}}</ref> Plast kan også legge seg over områder på havbunnen, og forhindre at [[Koralldyr|koraller]] eller [[Bentos|bunndyr]] får lys og [[oksygen]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon