Redigerer Planet (avsnitt)

==== Definisjonen av eksoplaneter ====
{{TNO-bildekart}}
I 2003 tok Den internasjonale astronomiske unions arbeidsgruppe for eksoplaneter et standpunkt for definisjonen av en planet. Deres definisjon var hovedsakelig fokusert på grensen mellom planeter og brune dverger:{{Sfn|IAU, ''Working Group''}}
#Planeter er objekter med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium (kalkulert til å være 13 ganger Jupiters masse for objekter med samme isotopforekomst som solen{{Sfn|Saumon|1996|s=993–1018}}) som går i bane rundt stjerner eller stjernerester (uavhengig av hvordan de ble dannet). Minimumsmassen og størrelsen som kreves for at et eksoobjekt skal betraktes som en planet, bør være den samme som brukes i solsystemet.
#Substellare objekter med masser over massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er «[[Brun dverg|brune dverger]]», uavhengig av hvordan de ble dannet eller hvor de ligger.
#Frittflytende objekter i unge [[stjernehop]]er med masser under massegrensen for kjernefysisk fusjon av deuterium er ikke «planeter», men «sub-brune dverger» (eller det navnet som er mest passende)
[[Fil:BrownDwarfComparison-pia12462.jpg|thumb|left|En [[brun dverg]] kan forveksles med en stor gasskjempe. Brune dverger er [[stjerne]]r som ikke har fått nok [[masse]] til å starte [[Kjernefysisk fusjon|fusjonsprosessen i kjernen]]. Illustrasjonen viser størrelsene på [[Solen]], en liten stjerne, en brun dverg, Jupiter og Jorden.]] 
Definisjonen har blitt utstrakt brukt ved publisering av funn av eksoplaneter i akademiske publikasjoner.<ref name="Referanseliste" group="lower-alpha" /> Den fungerer som en arbeidsdefinisjon inntil en mer permanent definisjon blir vedtatt. Den berører ikke den nedre massegrensen,{{Sfn|Stern|2004}} og styrer derfor klar av uenighetene om objektene i solsystemet. Definisjonen berører heller ikke objekter i bane rundt brune dverger, slik som [[2M1207b]].

En [[sub-brun dverg]] kan defineres som et objekt med planetmasse som dannes gjennom kollaps av en sky snarere enn akkresjon. Forskjellen i dannelse har ikke universell enighet; astronomer er delt i to leirer om hvordan man skal betrakte dannelsesprosessen for en planet som en del av klassifiseringen.{{Sfn|Clavin|2005}} Det er ofte ikke mulig å fastslå dannelsesprosessen. En akkresjonsformet planet rundt en stjerne kan kastes ut fra systemet og bli friflytende, og en sub-brun dverg dannet av kollapsen av en sky kan bli fanget i en bane rundt en stjerne.

{| class="wikitable" style="margin:1em auto 1em auto; float:right; margin:10px"
|- style="background:#ccf; font-size:smaller;"
|+ Dvergplaneter 2006–i dag
|- style="font-size: smaller;"
| Ceres || Pluto || Makemake || Haumea || Eris
|}

Regelen med 13 jupitermasser er en tommelfingerregel snarere enn en presis definisjon. Store objekter vil forbrenne det meste av sitt [[deuterium]], og mindre objekter vil forbrenne noe av det. 13 jupitermasser ligger et sted i mellom. Mengden av deuterium som forbrennes avhenger ikke bare av massen, men også av sammensetningen og mengden av [[helium]] og deuterium til stede.{{Sfn|Spiegel|Burrows|Milsom|2010}}

Et annet kriterium for å skille planeter og brune dverger, er hvorvidt [[trykk]]et i kjernen domineres av kolonnetrykk eller elektrondegenerering.{{Sfn|Basri|2006|s=193–216}}{{Sfn|Boss|2003|s=529}}