Redigerer Pipeorgel (avsnitt)

== Historie ==

=== Antikken ===
[[Fil:Heron's Windwheel.jpg|thumb|right|En rekonstruksjon av et vinddrevet orgel. Første årkundre e.Kr.]]
Orgelet er det eldste instrumentet som fortsatt er i bruk i [[Europa|europeisk]] [[klassisk musikk]], og røttene strekker seg helt tilbake til 300 f.Kr. I tillegg til ''hydraulis'', eksisterte det i antikken også det såkalte ''pneumatiske orgelet'' (som ikke må forveksles med dagens pneumatiske orgel). Dette kan spores tilbake til 100-tallet e.Kr, men er trolig mye eldre. Dette var mindre enn hydraulis, hadde svakere tone, og var et instrument for hjemmet. Det ble forsynt med luft fra en belg, og er således en nærere forgjenger til det moderne orgelet en hydraulis. Funnet fra [[Aquincum]] er mest trolig et orgel av denne typen. Fra 400-tallet nevnes orgelet stadig sjeldnere i de vestlige land, men levde videre i [[Det østromerske riket]], og spilte en viktig rolle ved hoffseremoniene i [[Bysants]].

=== Middelalderen ===
Etter at Pippin den lille fikk et orgel i gave av den øst-romerske keiseren, spredte orgelet seg til de vestlige land, og fikk etter hvert sin liturgiske rolle. Middelalderens orgler var nesten alltid av den pneumatiske typen. Men med et omfang på kun 1-2 oktaver, og få stemmer som ikke kunne benyttes separat, og uten tilbakefjærende tastsløyfer var denne typen orgler på mange måter mer primitivt enn antikkens orgler. Et slikt instrument, som hele tiden klinger i fullt verk, kalles ''blokkverksorgel''. På 1300-tallet ble toneomfanget utvidet, og man innførte pedalene (til å begynne med bare koblet opp mot manualene; såkalt ''anhangspedal''. Dessuten delte man opp blokkverksorgelet i enkeltstemmer.

=== Renessansen og barokken ===
[[Fil:Orgel_Oude_Kerk.jpg|thumb|Barokkorgelet i [[Oude Kerk (Amsterdam)|Oude Kerk]] i [[Amsterdam]], [[Nederland]]]]
I renessansen og barokken utviklet orgelet seg etter hvert til et instrument med unik evne til å skape ulike unike og imitatoriske klanger. I denne epoken utvikler orglene seg også svært forskjellig, og med svært ulikt tempo i de ulike land. I [[Nord-Europa]] utviklet orgelet seg til et stort instrument med flere ulike divisjoner. Denne byggeskikken har i moderne tid fått tilnavnet ''werkprinzip''. I [[England]] sto utviklingen av orglene omtrent stille på bakgrunn av den puritanske bevegelsen, og flere orgel ble også ødelagt i denne perioden.

=== Romantikken ===
I løpet av den romantiske perioden utviklet orgelet seg fra å være et polyfonisk instrument til et symfonisk. Det romantiske orgelet hadde mulighet til å utvikle seg i så ekstrem grad som det gjorde, på bakgrunn av de teknologiske nyvinninger som også ble gjort på 1800-tallet. På bakgrunn av romantikkens krav om store, dramatiske orgler, ble det etter hvert nødvendig å konstruere det ''pneumatiske'' orgelet. Samtidig fikk man stadig flere registre og stopp for å kunne oppfylle kravene fra den storslåtte romantiske musikken. På denne tiden tok også orglene steget ut fra kirkerommet, og det ble bygget orgler i teatre og konserthaller.

=== Moderne utvikling ===
I siste halvdel av 1900-tallet ble det elektro-pneumatiske systemet utviklet. Dette systemet gjorde det mulig å plassere spillebordet uavhengig av resten av orgelet, og orgelbyggerne kunne bygge enda større orgel av symfonisk karakter.

Som en reaksjon på denne utviklingen kom [[orgelbevegelsen]] som ønsket seg tilbake til barokkens mekaniske traktur. [[Albert Schweitzer]].var en av orgelbevegelsens forkjempere. I dag bygges de fleste nye orgel med mekanisk traktur, men det er også vanlig å ha elektronisk styring av registratur. Her kan alle kombinasjonene som skal benyttes i en konsert forhåndprogrammeres og velges skritt for skritt under konserten.