Redigerer Piktere (avsnitt)

=== Piktland ===
[[Fil:DunnichenHill.jpg|thumb|I nærheten av Dunnichen ([[Angus|Forfarshire]]) vant pikterne [[Slaget ved Dunnichen|et avgjørende]] slag mot Northumbria i 693. {{Byline|Karen Vernon}}]]
«De lever i hytter, går nakne og uten sko. De har stort sett et demokratisk styresett, og er meget tilbøyelig til tyveri. De kan bære sult og kulde og alle former for besværligheter; de vil trekke seg tilbake til sine myrland og holde ut i dagevis med kun hodet stikkende opp over vannet, og i skogene vil de ernære seg på bark og røtter,» skrev [[Dio Cassius]] nedlatende om pikterne i en blanding av frykt og beundring.<ref>All About Scotland: ''[http://www.visitscotland.com/guide/scotland-factfile/scottish-history/romans The Romans]''</ref>

Piktland hadde tidligere blitt beskrevet av antikke kilder som området til en stamme ved navn Caledonii.<ref>''Caledonii'' av [[Tacitus]], [[Klaudios Ptolemaios]], og som ''Dicalydonii'' av [[Ammianus Marcellinus]]. Merk at Klaudios Ptolemaios viser til sjøen vest for Skottland som ''Oceanus Duecaledonius''.</ref>
Andre stammer som også er sagt å ha eksistert i det samme omtrentlige området omfatter ''Verturiones'', ''Taexali'' og ''Venicones''.<ref>Klaudios Ptolemaios, Ammianus Marcellinus.</ref>
Med unntak av kaledonerne kan navnene være andre- eller kanskje tredjehåndskilder, kanskje også rapportert til romerne av kilder som snakket [[Brytoniske språk|brytoniske]] eller galliske språk.<ref>Caledonii er også attestert i en gravmarkering i [[romersk Britannia]].</ref>

[[Fil:Pictish Stone at Aberlemno Church Yard - Battle Scene Detail.jpg|thumb|left|Piktisk steinmonument i Aberlemno som viser en slagscene, antagelig [[slaget ved Dunnichen]].]]
Pikternes skriftlige historie begynner i [[tidlig middelalder]]. Det virker ikke som om de var en dominerende makt i nordlige Storbritannia i løpet av hele perioden. Først dominerte gælerne av [[Dalriada]]-regionen, men som gikk på en rekke tap i kamper i løpet av begynnelsen av [[7. århundre|600-tallet]] ved Degsastan i det første tiåret av århundret og flere ganger under Domnall Brecc i de tredje og fjerde tiårene. [[Anglere|Anglerne]] av [[Bernicia]] overkjørte de tilstøtende kongedømmene og nabokongedømmet [[Deira]] (Bernicia og Deira ble senere kollektivt til [[Northumbria]]) ble det mektigste kongedømmet på De britiske øyer.<ref>For kongedømmene Bernicia og Northumbria, se f. eks. Higham: ''The Kingdom of Northumbria''.</ref>
Pikterne ble sannsynligvis skattskyldig til Northumbria fram til regimet til [[Bridei III av pikterne|Bridei mac Beli]], konge av [[Fortriu]] og overkonge av pikterne mellom [[671]] og til hans død i [[693]], da anglerne gikk på et nederlag i [[slaget ved Dunnichen]]. Tapet bremset anglernes utvidelser nordover. Northumbrianerne fortsatte likevel å dominere det sørlige Skottland i resten av den piktiske perioden.

I løpet av kongedømmet til kong [[Óengus I av pikterne|Óengus, sønn av Fergus]] ([[729]]–[[761]]) var Dalriada underlagt og styrt av en piktisk konge, og selv om Dalriada hadde sine egne konger fra [[760-årene|760-tallet]] synes det likevel ikke som om de kom tilbake til fordums makt.<ref>Broun: «Pictish Kings», forsøker å rekonstruere den forvirrende senere historie til Dalriada. Tausheten til de irske annalene blir ignorert av Bannerman i «The Scottish Takeover of Pictland and the relics of Columba».</ref> En senere piktisk konge, [[Caustantín av pikterne|Caustantín mac Fergusa]] ([[793]]–[[820]]), fikk plassert sin sønn [[Domnall mac Caustantín|Domnall]] på Dalriadas trone ([[811]]–[[835]]).<ref>Etter Broun: «Pictish Kings», men den senere historien til Dalriada er meget dunkel.</ref> Et piktisk forsøk på oppnå samme dominans over [[britonere|britonene]] i [[Kongedømmet Strathclyde|Alt Clut]] ([[Dumbarton]]) var derimot ikke like suksessfullt.

[[Fil:StèleRocheCelte.jpg|thumb|Detalj fra en stein med utskåret piktisk dyremotiv. Fra utstillingen ''Celts and Scandinavians, artistic encounters'', 2008 - 2009, Musée National du Moyen-Âge, Paris]]
[[Vikingtiden]] brakte med seg større endringer til Storbritannia og Irland, og ikke mindre i Skottland enn andre steder. Kongedømmet Dalriada ble knust, i det minste på midten av [[9. århundre|800-tallet]] da [[Kjetil Flatnese]] etter sigende skal ha grunnlagt et kongedømme på de ytre øyene. Mektige Northumbria underkastet seg også for de norrøne mennene fra [[Norge]] (og etter hvert også fra [[Danmark]]), som dannet kongedømmet [[Jorvik]], og kongedømmet [[kongedømmet Strathclyde|Strathclyde]] ble også meget påvirket. Kongen av Fortriu, [[Eogán mac Óengusa]], kongen av Dalriada, [[Áed mac Boanta]], og mange andre ble drept i et mektig slag mot vikingene i [[839]].

''[[Ulster-annalene]]'' forteller for samme år: «De (vikingene) vant et slag mot mennene fra Fortriu, og Eóganán, sønn av Aengus, Bran, sønn av Óengus, Aed, sønn av Boanta, og andre bortimot talløse falt her». I kjølvannet av denne katastrofen kom Cínaed mac Ailpín ([[Kenneth I av Skottland|Kenneth MacAlpin]]) i løpet av [[840-årene|840-tallet]] og fylte tomrommet, brakte makt til sin familie som siden ville presidere over de siste dagene til det piktiske kongedømmet. Fra restene av det tidligere kongedømmet Dalriada og det piktiske kongedømmet ble det nye kongedømmet [[Alba]] dannet, skjønt Cínaed mac Ailpín selv ble aldri mer enn konge av pikterne.

Tilstedeværelsen av norrøne vikinger, dansker som nordmenn, kan ikke undervurderes i den tidlige middelalder: De samlet de angelsaksiske kongedømmene til ett og således fremmet [[England]] som en nasjon. De fremmet irsk nasjonalisme mot de fremmede og bidro til å forsone Piktland og Dalriada i Skottland mot en felles fiende.

Under kongedømmet til Cínaeds sønnesønn, [[Konstantin II av Skottland|Caustantín mac Áeda]] ([[900]]–[[943]]), ble pikternes kongedømme til Alba. Endringen fra Piktland til Alba kan kanskje ikke ha vært merkbart i begynnelsen, da vi ikke kjenner til det piktiske navnet for deres land trenger det ikke å ha vært en endring i det hele tatt. Pikterne, sammen med deres språk, forsvant ikke plutselig. Forvandlingsprosessen som smeltet pikterne og gælerne sammen til ett folk kan ha begynt noen generasjoner tidligere, fortsatte under Caustantín og hans etterfølgere. Samtlige innbyggerne av Alba ble til «skotter» sannsynligvis i løpet av 1000-tallet og pikterne synes deretter å ha blitt glemt,<ref>Broun: «Dunkeld», Broun: «National Identity», Forsyth: «Scotland to 1100», side 28–32, Woolf: «Constantine II»; sammenlign med Bannerman: «Scottish Takeover», som representerer det tradisjonelle synet.</ref> men forble tilstedeværende i myter og sagn.