Redigerer Perserkrigene (avsnitt)

===Forberedelser og størrelsen på den persiske hær===

Umiddelbart etter at Datis returnerte fra sin ekspedisjon, begynte Dareios å forberede en ny invasjon av Hellas i full skala. I det fjerde året etter slaget ved Marathon gjorde [[Babylonia]] og [[Egypt]] opprør mot det persiske styret, noe som forsinket forberedelsene. Dareios døde i 486 f.Kr. og etterlot imperiet og krigen mot grekerne til sin sønn og etterfølger [[Xerxes I]]. Xerxes samlet en massiv ekspedisjonsstyrke etter rundt fire år med forberedelser. Herodot nevner navnet på 46 nasjoner som styrkene ble hentet fra. Felttoget ble forsinket med ett år på grunn av nok et opprør i Egypt og Babylonia. Den persiske hæren ble samlet i [[Lilleasia]] sommeren og høsten [[481 f.Kr.]] Hæren til de østlige satrapene ble samlet i Kritala i [[Kappadokia]] og ble ledet av Xerxis til [[Sardis]] hvor den tilbragte vinteren. Tidlig om våren beveget den seg til [[Abydos (Lilleasia)|Abydos]] hvor den sluttet seg til hæren til de vestlige satrapene. Antallet i styrken han samlet, har vært gjenstand for endeløse diskusjoner. Herodot angir følgende antall for invasjonsstyrken:

{| class="wikitable" border="1"
| Flåtemannskap:    
| align="right" | 517&nbsp;610 
|-
| Infanteri:<ref>Herodot VII,60</ref>
| align="right" | 1&nbsp;700&nbsp;000 
|-
| Kavaleri:<ref>Herodot VII,87</ref> 
| align="right" | 80&nbsp;000
|-
| Arabere og libyere:<ref>Herodot VII,184</ref>
| align="right" | 20&nbsp;000
|-
| Greske allierte
| align="right" | 324&nbsp;000 
|- style="background:lightgrey;"
| Totalt
| align="right" | 2&nbsp;641&nbsp;610 
|}

Dette antallet må minst dobles for å ta med støttetropper, derfor rapporterer Herodot om at hele styrken bestod av 5&nbsp;283&nbsp;220 menn, et anslag som har blitt avvist av moderne historikere. Andre antikke kilder gir andre tall. Poeten [[Simonides fra Keos|Simonides]] som var en nær samtidig, snakker om fire millioner. [[Ktesias]] som var [[Artaxerxes II]]s personlige livlege, skrev en historie om Persia etter persiske kilder som dessverre ikke har overlevd. Gjennom henvisninger til ham i andre kilder vet vi at han mente antallet var 800&nbsp;000 da den opprinnelige hæren møttes i Doriskos. Moderne forskere har foreslått forskjellige antall for hæren, anslag basert på kunnskap om det persiske militære systemet, deres [[logistikk|logistiske]] evner, den greske landsbygda og tilgjengelige forsyninger langs hærens rute, særlig vann.

En retning forkaster antallene som blir gitt i antikke tekster som overdrivelser fra de seirendes side. Basert på analyser av tilgjengelige ressurser til hærene i antikk tid, var den persiske styrken på mellom 60&nbsp;000 og 120&nbsp;000 stridende, i tillegg til følget av ikke–stridende som var større enn vanlig på grunn av nærværet til den persiske kongen og høytstående adel. Den øvre grensen var 250&nbsp;000 menn totalt. Hovedgrunnen til at de fleste setter grensen her, er mangelen på vann. Sir Fredrick Maurice<ref>Maurice, F (1930). «The size of the army of Xerxes in the invasion of Greece 480 B.C.» Journal of Hellenic Studies 50: 115–128. DOI:10.2307/626811</ref>, en [[Storbritannia|britisk]] general i [[første verdenskrig]], var blant dem som hevdet at hæren ikke kunne ha vært større enn 175&nbsp;000 på grunn av vannmangel.

En annen retning hevder at de antikke kildene gir realistisk antall. Ifølge tekstene samlet grekerne på slutten av [[slaget ved Plataiai]] 110&nbsp;000 (Herodot) eller 100&nbsp;000 ([[Pompeius]]) menn. I det slaget stod de ifølge Herodot overfor 300&nbsp;000 persere og 50&nbsp;000 greske allierte. Dette gir et 3 til 1 forhold for de to hærene som ifølge retningen regner som et realistisk forhold.