Redigerer Persefone (avsnitt)

== Gresk mytologi ==
=== Kvinnerovmyten ===
[[Fil:Sarcophagus with the Abduction of Persephone by Hades (detail).JPG| thumb|left|[[Sarkofag]] med avbildning av kvinnerovet av Persefone. Walters Art Museum. [[Baltimore]], [[Maryland]].]]
Persefone pleide å leve langt unna andre guddommer, en gudinnen innenfor naturen selv, i en tid før dager hvor man plantet frø, dyrket planter og høstet avlinger. I den olympiske fortellingen hadde gudene Hermes og Apollon begge beilet til henne, men hennes mor Demter hadde avvist alle deres gaver og skjult sin datter for de olympiske gudene.<ref>[http://www.theoi.com/Olympios/HermesLoves.html «Loves of Hermes : Greek mythology»], ''Theoi Project''.</ref> Fortellingen om hennes bortførelse av Hades mot hennes vilje, kvinnerovet, er nevnt kortvarig i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]''<ref name="HesTh914">Hesiod, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.%20Th.%20914&lang=original&highlight=Persephone Theogonien 914].</ref> og fortalt i betydelige detaljer i ''Homeriske hymne til Demeter''. Zevs, er det sagt, tillot Hades, som begjærte den vakre Persefone, å stjele henne da hennes mor Demeter ikke ville la henne komme ned til underverden. Persefone plukket blomster i en eng sammen med [[okeanidene]], Artemis og Athene, forteller ''Homeriske hymne''. Da kom Hades for å røve henne, brøt seg opp via en sprekk i jorden.<ref>''Homeriske hymne til Demeter'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+2+4 4–20], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+2+414 414–434].</ref> Da Demeter oppdaget at hennes datter hadde forsvunnet, søkte hun fortvilet over hele jorden med fakler. I de fleste versjoner av denne myten forbød hun jorden å reprodusere, eller hun forsømmet jorden slik at avlingene ikke vokste. [[Helios]], solen, som ser alt, fortalte Demeter hva som hadde skjedd med datteren. I mellomtiden sultet menneskene som ikke hadde noe å spise og til sist hørte Zevs jamringen til menneskene. Han tvang Hades å overgi Persefone til moren.<ref name="Theoi Project - Persephone">[http://www.theoi.com/Khthonios/Persephone.html «Persephone»], ''Theoi Project''</ref>

[[Fil:Hates abduction.jpg|thumb|«Persefone bortføres av Hades», maleri av ukjent kunstner fra 1700-tallet. ''Missing Link Antiques''.]]
Hades hadde faktisk etterkommet påbudet, men han lurte Persefone ved å la henne spise frø fra [[granateple]]r. Hun ble løslatt av [[Hermes]], gudenes sendebud, men ettersom hun hadde smakt på maten i underverden var hun tvunget til å tilbringe en tredjedel av året (vintermånedene) der. Den gjenværende delen av hvert år med gudene oventil.<ref>Gantz (1996), s. 65.</ref> Senere forfattere som [[Ovid]] og [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] hevdet at det var første halvåret det ene stedet og det andre halvåret det andre stedet.<ref>Gantz (1996), s. 67.</ref>

[[Fil:FredericLeighton-TheReturnofPerspephone(1891).jpg|thumb|left|«Persefones tilbakekomst» maleri av [[Frederic Leighton]] (1891)]]
Ulike lokale tradisjoner har plassert lokaliseringen av Persefones bortføring ved ulike steder. I de greske byene på Sicilia, hvor dyrkelsen av henne antagelig ble innført av kolonister fra [[Korint]] og [[Megara]], mente at Hades hadde funnet hennes i blomsterengene ved sicilianske [[Enna]], og at en brønn oppsto på det stedet hvor han steg ned med henne til underverden. På Kreta mente man at deres egen øy hvor stedet for kvinnerovet, og innbyggerne i Eleusis nevnte slettene i Boiotia. Senere redegjørelser har plassert kvinnerovet i Attika i nærheten av Athen eller i nærheten av Eleusis.<ref name="Theoi Project - Persephone" /> Homeriske hymne nevner «Nysion» (eller «Mysion»), antagelig et mytisk sted som ikke finnes på noe kart.

Da Persefone ble bortført av Hades ble hendelsen bevitnet av gjeteren Eumolpos og svinerøkteren [[Eubuleus]]. Piken ble fraktet ned i jorden i en svart stridsvogn styrt av en usynlig fører. Eubuleus ga for sine griser ved åpningen til underverden da Persefone ble bortført av Hades. Hans griser ble svelget opp av jorden sammen med henne, og myten er en [[etiologi]] (læren om sykdomsårsaker) for forholdet med griser til oldtidens riter i festivalen [[Thesmoforia]]<ref name="ReferenceA">Thesmoforia er referert til i [[Lukian]]s ''Kurtisanenes dialoger'' 2.1.</ref> og i [[Eleusis]]. I hymnen vendte Persefone tilbake og ble gjenforent med sin mor i nærheten av Eleusis. Demeter hadde gitt løfte om å etablere sine mysterier om folket i Eleusis bygget tempel for henne i nærheten av en kilde. Dette var unevnelige mysterier som kun de innvidde skulle få ta del i, og de øvrige ville derimot tilbringe en elendig eksistens etter døden i elendighet i Hades’ underverden.<ref>''Homeric Hymn to Demeter'' 470: «Awful mysteries which no one may in any way transgress or pry into or utter, for deep awe of the gods checks the voice. Happy is he among men upon earth who has seen these mysteries; but he who is uninitiate and who has no part in them, never has lot of like good things once he is dead, down in the darkness and gloom.»</ref>

I en del versjoner skal Askalaphos, vokter av Hades' frukthage, ha informert de andre gudene om Persefone hadde spist granateplefrø. Da Demeter og hennes datter ble gjenforent skal jorden ha blomstret med vegetasjon og farger, men for en del av månedene hver år, da Persefone vendte tilbake til underverden, ble jorden igjen gold og ufruktbar. Dette er opphavet til årets ulike sesonger.

I en tidligere versjon var det Hekate som reddet Persefone. På en attisk [[Rødfigurvaser|rødfigurvase]] fra rundt 400 f.Kr. (nå i Metropolitan Museum of Art, USA) er Persefone framstilt som stigende opp fra en kløft i bakken mens Hermes står ved siden av; Hekate som holder to fakler ser tilbake mens hun leder Persefone til den tronesittende Demeter.<ref>Figurene er identifisert ettersom de har inskripsjonene «Persofata, Hermes, Hekate, Demeter»; Richter, Gisela M. A. (oktober 1931): «An Athenian Vase with the Return of Persephone» i: ''The Metropolitan Museum of Art Bulletin'' '''26'''.10, s. 245–248</ref>

''[[Suda]]'', en [[Østromerriket|bysantinsk]] [[encyklopedi]] fra 900-tallet e.Kr., introduserer en gudinne for et velsignet etterliv for de innvidde i [[Orfisme|de orfiske mysterier]]. Denne gudinnen, Makaria (gresk: Μακαρία), oppgis å være datteren til Hades, men hennes mor er ikke nevnt.<ref>''[[Suda|Suidas]]'', oppslagsord ''Makariai'', med engelsk oversettelse hos [http://www.stoa.org/sol Suda On Line] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol |date=20150924120803 }}, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=mu,51 Adler number mu 51] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=mu,51 |date=20150924120803 }}</ref>

=== Mytens betydning ===
[[Fil:Locri Pinax Of Persephone And Hades.jpg|thumb|Persefone og Hades sittende på tronen, begge holder kornaks i hendene. Pinax (votivtavle av terrakotta) fra byen [[Locri]], 400-tallet f.Kr. [[Reggio di Calabria]], Nasjonalmuseet for Magna Graecia.<ref>[http://www.naplesldm.com/pinax.htm The Pinakes of Locri] {{Wayback|url=http://www.naplesldm.com/pinax.htm |date=20160807033135 }}</ref>]]
I myten er det [[Pluto (gud)|Pluto(n)]] som bortfører Persefone for å bli hans hustru og dronning av underverden.<ref name="Hansen">Hansen, William (2005): ''Classical Mythology: A Guide to the Mythical World of the Greeks and Romans'', Oxford University Press, s. 180–182.</ref> Pluto(n) (gresk: Πλούτων, ''Ploutōn'') var navnet på herskeren i underverden; det vil si Hades, som også var et navn på selve underverden. Navnet Pluto(n) ble over tid smeltet sammen med [[Plutos]] (gresk: Πλούτος, ''Ploutos'', «rikdom»), en gud for rikdom, antagelig for at mineralrikdom som edle metaller ble funnet under jorden og ettersom Pluto(n) var en ktoniske gud som hersket dypt nede i jorden som inneholdt de frøene som var nødvendig for en rik avling.<ref name="Hansen" /> Pluto(n) er hersker over de døde, men som Persefones ektemann hadde han også innvirkning på fruktbarhetens kraft.<ref name="Athanas56">Ap. Athanassakis (2004), ''Hesiod. Theogony, Works and Days, Shield'', Johns Hopkins University Press, s. 56.</ref>

I det teologiske diktverket ''[[Theogonien]]'', skrevet av [[Hesiod]] på 700-tallet f.Kr., ble [[Demeter]] forent med helten [[Iasion]] på [[Kreta]] og født deretter [[Plutos]], rikdommens gud.<ref name="HesTh914" /> Denne foreningen synes være et [[hellig bryllup]] (''Hieros Gamos''), rituelt samleie for å sikre jordens fruktbarhet.<ref name="Athanas56" /> Hellig bryllup som viktig mytologisk aspekt opptrer i mange tidlige jordbrukssamfunn, den minoiske på Kreta, i mange gamle kulturer i Midtøsten, og er også en bestanddel i den athenske festivalen [[Anthesteria]].<ref>[http://www.cs.utk.edu/~mclennan/BA/JO-Anth.html The Anthesteria]   {{Wayback|url=http://www.cs.utk.edu/~mclennan/BA/JO-Anth.html |date=20070820203409 }}, ''Bibliotheca Arcana'' (1997). «This is the time when Zeus mated with Semele, who is also Persephone, and Dionysos was conceived. It is also the time when Dionysos took Ariadne to be His wife, and so we celebrate the marriage of the Basilinna (religious Queen) and the God».</ref>

Den svenske filologen og mytografen [[Martin Persson Nilsson|Martin P. Nilsson]] mener at den opprinnelige kulten til Plutos i Eleusis var tilsvarende den minoiske kulten for «det hellige barn», som døde for å kunne bli gjenfødt. Barnet ble forlatt av sin mor og deretter oppfostret av naturens krefter. Tilsvarende myter opptrer i kultene til [[Hyakinthos]] i [[Amykles|Amyklai]], [[Erichthonios]] i [[Athen]], og senere i kultene til [[Dionysos]].<ref>Nilsson, Martin (1967). Vol I, s. 215–219</ref>

Den greske versjonen av myten om kvinnerovet er knyttet til korn – viktig og sjelden i det greske miljø – og tilbakevendingen (oppstigningen) til Persefone som ble feiret ved høstsåingen. Plutos representerte rikdommen i kornet som ble lagret i underjordiske siloer eller keramiske krukker (''pithoi'') i løpet av sommermånedene. Tilsvarende underjordiske ''pithoi'' ble benyttet i oldtiden for gravlegging ved kremasjon. Likheten i funksjoner og navn førte til at Pluto(n) (som Hades) ble forent og sammenblandet med Plutos. I løpet av sommermånedene ble den greske kornjomfruen (''Kore'') lagt i kornet i de underjordiske siloene. Denne Kore ble forent og sammenblandet med Persefone, dronningen av underverden. Ved høstens begynnelse ble frøene fra den gamle avlingen sådd på markene, og Persefone vendte tilbake ved å stige opp fra under jorden som det spirende kornet for å bli forent sin mor Demeter. Således møttes den avling den nye. For de innvidde var denne foreningen et symbol på menneskelivets evighet ved at livet videresendes fra den ene generasjoner og til andre.<ref name="Nilssonpopular51">Nilsson, Martin (1940): [http://www.sacred-texts.com/cla/gpr/ ''The Greek popular religion, The religion of Eleusis''], s. 51-54. Sacred-texts.com</ref><ref>Nilsson, Martin (1967) Vol I, s. 473–474</ref>

=== Arkadiske myter ===
[[Fil:Lycosoura-group.jpg|thumb|300px|Fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos, tritonesse fra tronen til [[Despoina]] ved [[Lykosura]]. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]
De eldste mytene i isolerte [[Arkadia]] synes å være knyttet til de første gresktalende som ankom i løpet av bronsealderen. [[Despoina]] ("herskerinnen"), gudinne for de arkadiske mysterier, er datter av Demeter og [[Poseidon|Poseidon ''Hippios'']] (hest), som representerer elveånden fra underverden og framsto i form av en [[hest]], tilsvarende som mange myter i nordeuropeiske [[folkeminne]]. Som hest begjærte Poseidon gudinnen Demeter i hennes form og vesen som hoppe, besteg henne og fra denne foreningen fødte hun et føll, hesten [[Arion (mytologi)|Arion]], foruten også en datter som i begynnelsen hadde form som en hoppe.

De to gudinnene var ikke klart adskilt og de var nært forbundet med vannkilder og villdyr. De var beslektet med guden for elver og kilder; Poseidon og særlig med [[Artemis]], villdyrenes herskerinne (''[[Potnia Theron]]'') som var den første [[Nymfe (mytologi)|nymfe]].<ref name="Nilsson462" /> I henhold til den greske tradisjon hadde jaktgudinnen forrang framfor innhøstingsgudinnen (guddom for grøden).<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]], 2.30.2</ref> I Arkadia ble Demeter og Persefone ofte kalt for ''Despoinai'' (gresk: Δέσποιναι, «herskerinnene») i historisk tid. De var de to store gudinnene i de arkadiske kultene, og åpenbart hadde de sitt opphav i eldre religiøse forestillinger.<ref name="Nilsson463" /> Den greske havguden [[Poseidon]] ble antagelig erstattet som følge (''Paredros'', Πάρεδρος) for den minoiske [[Modergudinne|store gudinne]]<ref>Nilsson, Vol I, s. 444</ref> i de arkadiske mysterier.

=== Dronning av underverden ===
[[Fil:Throning goddess (Persephone) 480-460 BC (Sk 1761) 1.JPG|thumb|upright|Sittende gudinne, antagelig Persefone på hennes trone i underverden, [[tidlig klassisk stil]] ''ca'' 480–60 f.Kr., funnet ved [[Taranto|Tarentum]], [[Magna Graecia]] ([[Pergamonmuseet]], Berlin)]]
Persefone hadde en rolle fra oldtiden som den fryktede dronningen av underverden, og innenfor denne tradisjonen kunne hennes navn ikke uttales. Denne tradisjonen kom fra hennes sammensmeltning med en meget gammel, ktonisk guddom, [[Despoina]], «herskerinnen», hvis navn ikke kunne avsløres for andre enn de innvidde i hennes mysterier.<ref name="Pausanias 8.37.9" /> Som dødens gudinne ble hun også kalt for Zevs' datter og for [[Styx]],<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0022:text=Library:book=1:chapter=3&highlight=persephone 1.3].</ref> elven som utgjorde grensen mellom jorden og underverden, mellom de levende og de døde. [[Homer]] beskrev henne som den overveldende, ærverdig og majestetiske dronning av skyggene som satte menneskenes forbannelser i virkning på sjelene til de døde sammen med sin ektefelle Hades.<ref>[[Homer]]: ''[[Odysseen]]'', 10.494</ref> I omarbeidingen av den greske mytologien som ble uttrykt i de [[Orfeus|''Orfiske hymner'']] ble [[Dionysos]] og [[Melinoë]] hver for seg kalt for barna til Zevs og Persefone.<ref>''Orphica'', 26, 71</ref> Grønne lunder som var hellige for henne var lokalisert ved jordens vestlige ytterpunkter ved grensen til verden under, og disse ble i seg selv kalt for «Persefones hus».<ref>''[[Odysseen]]'' 10.491, 10.509</ref>

Hennes sentrale myte fungerte som sammenheng for de hemmelige ritualene i gjenskapelsen av [[de eleusinske mysterier]],<ref>Kerényi, Károly (1967): ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter'', ''passim''</ref> som ga løfte om udødelighet for de innvidde.