Redigerer Pedofili (avsnitt)

== Mental helse og fungering ==
Pedofile er en [[Homogenitet og heterogenitet|heterogen]] gruppe uten felles personlighetstrekk eller personlighetsprofiler.<ref>Howitt, D. (1998). Pedophiles and sexual offences against children. Chichester, England: Wiley.</ref> De har samme personlighet og karaktertrekk som normalbefolkningen.<ref name="Berlin, F. S. 2000">Berlin, F. S. (2000). Treatments to change sexual orientation [Letter to the editor]. American Journal of Psychiatry, 157, 838.</ref> En studie dokumenterte at de fleste pedofile hverken har [[dyssosial personlighetsforstyrrelse|dyssosial]] eller [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse]].<ref>Raymond N. C., Coleman E., Ohlerking F., Christenson, G. A., Miner, M. (1999). Psychiatric comorbidity in pedophilic sex offenders. American Journal of Psychiatry, 156, 786–788.</ref>

Lite er kjent når det gjelder pedofiles mentale helse og fungering. Den største svakheten ved forskningen på dette er at omtrent alle studier er basert på dømte overgripere, en ikke-representativ gruppe av pedofile, og dessuten en gruppe hvor de fleste ikke er pedofil.<ref name="Hall, R. C. W. 2007">Hall, R. C. W., & Hall, R. C. W. (2007). A profile of pedophilia: Definition, characteristics of offenders, recidivism, treatment outcomes, and forensic issues. Mayo Clinic Proceedings, 82(4), 457–471.</ref>

En studie i 2011 blant pedofile utenfor rettsvesenet fant at 46 % hadde vurdert å begå selvmord, og 13 % hadde forsøkt å begå selvmord på grunn av årsaker relatert til deres pedofile orientering. Blant de som rapporterte om selvmordstanker, svarte 67 % at de ikke hadde noen å snakke med om sine problemer. 40 % rapporterte at de ønsket hjelp fra helsevesenet, men oppsøkte det ikke. Omtrent halvparten forventet at de ville bli behandlet uetisk og fordomsfullt av helsevesenet, og halvparten tvilte på at helsepersonell ville ivareta taushetsplikten. 42 % hadde kontaktet helsevesenet for hjelp.<ref>B4U-ACT, Inc. (2011, June 22). Spring 2011 survey results. Retrieved from http://b4uact.org/science/survey/01.htm {{Wayback|url=http://b4uact.org/science/survey/01.htm |date=20130704024212 }}</ref> I sin bok om pedofile trekker sosiolog Sarah D. Goode frem en 16 år gammel pedofil gutt, som mente han ville vært en helt om han kuttet seg på håndleddet og blødde ihjel.<ref>Goode, S. D. (2009). Understanding and addressing adult sexual attraction to children: A study of paedophiles in contemporary society. New York: Routledge.</ref> Forskning på seksuelle minoritets-ungdom viser høyere risiko for selvmord enn normalbefolkingen, selv om pedofili ikke spesifikt er nevnt i disse studiene.<ref>Suicide Prevention Resource Center (2008). Suicide Risk and Prevention for Lesbian, Gay, Bisexual, and Transgender Youth. www.sprc.org/library/SPRC_LGBT_Youth.pdf</ref>

En tilsvarende studie i 2011 fant at 58 % hadde et ønske om mental helsehjelp på grunn av deres pedofile orientering, men at de ikke oppsøkte det på grunn av frykt for å bli møtt på en negativ måte, at de ville bli rapportert eller misforstått. 40 % rapporterte at de ikke ville oppsøke hjelp på grunn av stigmatiserende uttalelser fra psykologer. De fleste ønsket mental helsehjelp for å få hjelp med deres selvbilde, å takle stigmatiseringen og finne måter å leve i samfunnet på som en person med pedofil orientering.<ref>B4U-ACT, Inc. (2011, December 30). Summer 2011 survey results. Retrieved from http://b4uact.org/science/survey/02.htm {{Wayback|url=http://b4uact.org/science/survey/02.htm |date=20130704021246 }}</ref>

I en studie av pedofile og hebefile ikke-overgripere og ex-overgripere, som frivillig hadde oppsøkt et tysk hjelpetilbud for pedofile og hebefile, fant forskerne at 31,3 % hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus, mens 55 % hadde gått i poliklinisk psykiatrisk behandling. 73,8 % oppgav ''sterk'' til ''meget sterk'' subjektiv lidelse på grunn av sine fantasier om barn.<ref>Schaefer, G. A., Mundt, I. A., Feelgod, S., Hupp, E., Neutze, J., Ahlers, C. J., Goecker, D. & Beier, K. M. (2010). Potential and Dunkelfeld offenders: Two neglected target groups for prevention of child sexual abuse. International Journal of Law and Psychiatry, 33, 154–163.</ref>

Annen forskning viser at overgripere med en seksuell preferanse for barn tradisjonelt forbindes med isolasjon, mellommennskelige relasjonsproblemer, lav [[selvfølelse]], en følelse av utilstrekkelighet, frykt for avvisning og manglende seksuell kunnskap.<ref>Davis, G., & Leitenberg, H. (1987). Adolescent sex offenders. Psychological Bulletin, 101, 417–427.</ref><ref>Seto, M. C. (Ed.). (2008). Pedophilia and sexual offending against children: Theory, assessment, and intervention. Washington, DC: American Psychological Association.</ref><ref>Seto, M. C. (2008). Pedophilia: Psychopathology and theory. In D. R. Laws & W. T. O’Donohue (Eds.), Sexual deviance: Theory, assessment, and treatment (2nd ed., pp. 164–182). New York, NY: Guilford Press.</ref> To andre studier på pedofile overgripere rapporterer høyere grad av depresjon, angst, [[posttraumatisk stresslidelse]] eller rusmiddelavhengighet sammenlignet med normalbefolkningen.<ref>Raymond, N. C., Coleman, E., Ohlerking, F., Christenson, G. A., & Miner, M. (1999). Psychiatric comorbidity in pedophilic sex offenders. American Journal of Psychiatry, 156(5), 786–788.</ref><ref>Schaefer, G. A., Mundt, I. A., Feelgood, S., Hupp, E., Neutze, J., Ahlers, C. J., . . . Beier, K. M. (2010). Potential and dunkelfeld offenders: Two neglected target groups for prevention of child sexual abuse. International Journal of Law and Psychiatry, 33(3), 154–163.</ref> Det er likevel ikke klart om dette kan tolkes som psykopatologi forbundet med selve den pedofile orienteringen, eller om det er en konsekvens av stigmatiseringen av pedofile i samfunnet.<ref>Jahnke, S. & Hoyer, J. (2013). Stigmatization of People with Pedophilia: A Blind Spot in Stigma Research, International Journal of Sexual Health, DOI:10.1080/19317611.2013.795921.</ref> Videre viser forskningen at tilstander assosiert med suicidalitet, som depresjon og håpløshet forekommer forut for seksuelle overgrep. Derfor antas det at å gi hjelp til disse kan redusere risikoen for overgrep.<ref>Jeglic, E. L., Spada, A. & Mercado, C. C. (2013). An Examination of Suicide Attempts Among Incarcerated Sex Offenders. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment 25(1) 21–40.</ref>

En meta-analyse fant at barneovergripere som gruppe (ikke nødvendigvis pedofile) viste svakere sosiale evner i forhold til jevnaldrende av det motsatte kjønn, enn overgripere mot voksne, noe som kan tyde på høyere grad av kognitive funksjonsnedsettelser da det er sammenheng mellom kognitiv nedsettelse og mangel på sosiale evner.<ref>Dreznick, M. T. (2003). Heterosocial competence of rapists and child molesters: A meta-analysis. Journal of Sex Research, 40, 170–178.</ref><ref name="Joyal, C. C. 2013">Joyal, C. C., Plante-Beaulieu, J. & de Chanterac, A. (2013). The Neuropsychology of Sexual Offenders: A Meta-Analysis. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, 2013.</ref> Andre studier har derimot vist at pedofile barneovergripere har mindre kognitive nedsettelser sammenlignet med ikke-pedofile barneovergripere.<ref name="Eastvold, A. 2011">Eastvold, A., Suchy, Y., & Strassberg, D. (2011). Executive function profiles of pedophilic and nonpedophilic child molesters. Journal of the International Neuropsychological Society, 17, 295–307.</ref><ref name="Schiffer, B. 2011">Schiffer, B., & Vonlaufen, C. (2011). Executive dysfunctions in pedophilic and nonpedophilic child molesters. Journal of Sexual Medicine, 8, 1975–1984.</ref><ref name="Suchy, Y. 2009">Suchy, Y., Whittaker, J. W., Strassberg, D. S., & Eastvold, A. (2009). Neurocognitive differences between pedophilic and nonpedophilic child molesters. Journal of the International Neuropsychological Society, 15, 248–257.</ref> Selv om forskning har vist at dømte barneovergripere har lavere IQ enn gjennomsnittet, har noen pedofile høyere IQ og flere års utdanning sammenlignet med befolkningen generelt.<ref>*Langevin, R., Curnoe, S., & Bain, J. (2000). A study of clerics who commit sexual offenses: Are they different from other sex offenders? Child Abuse and Neglect, 24, 535–545.</ref><ref>Lothstein, L. (1999). Neuropsychological findings in clergy who sexually abuse. In T. G. Plante (Ed.), Bless me father for I have sinned: Perspective on sexual abuse committed by Roman Catholic priests (pp. 59-86). Wesport, CT: Praeger.</ref><ref>Plante, T. G., & Aldridge, A. (2005). Psychological patterns among Roman Catholic clergy accused of sexual misconduct. Pastoral Psychology, 54, 73-80.</ref> Pedofile er derfor en heterogen gruppe, og det finnes ingen bestemt personlighetsprofil for pedofile.<ref name="Berlin, F. S. 2000"/> ''Den pedofile'', eller noen ''typisk pedofil'', finnes ikke.<ref>Haeberle, E. J. (2007). Prohibited Sexual Behavior and Sexual Violence. Adult Sexual Contact with Children: Pedophilia 3, Human Sexual Behavior, 6. Magnus Hirschfeld Archive of Sexology www2.hu-berlin.de/sexology/ECE6/html/pedophilia_3.html</ref>

En studie blant 517 selvutnevnte pedofile viste at flertallet hadde fullført college, bachelor- og masterutdanning. På måling av sosial status var 36 % på nivå med selgere, teknikere og eiere av små bedrifter. 24,8 % var på nivå med administrativt personale, eiere av mindre bedrifter, samt lærere. 18 % var på nivå med ledere og innehavere av mellomstore bedrifter. 47 % hadde en gjennomsnittlig økonomi mens 24,6 % hadde en komfortabel økonomi. 65,8 % hadde aldri vært i kontakt med rettsvesenet, mens 12,8 % hadde vært mistenkt for en forbrytelse. 3,7 % hadde sonet fengselsstraff. En stor svakhet med forskningen på pedofile er at omtrent alle studier baserer seg på dømte overgripere. Denne studien viste resultater som var betydelig annerledes enn studier basert på dømte overgripere.<ref name="mbcbpm.info"/>

Det finnes også såkalt ego-syntone pedofile, altså pedofile som ikke opplever sin tiltrekning til barn som problematisk.<ref name="ReferenceB"/><ref>Sandfort, T. (1988). Constructive Questions Regarding Paedophilia. Paidika, 4, 28-31.</ref><ref>Prentky, R. A. (2002). Random Musings on the Inscrutable World of Pedophilia. In Peer Commentaries on Green (2002) and Schmidt (2002) Archives of Sexual Behavior, 31, 379–503.</ref>

=== Seksuell kontroll ===
Oppfatningen av at pedofili nærmest er noe kompulsivt eller en form for seksualitet «ute av kontroll» kommer av [[stereotyp]]ier tilbake til 1800-tallet, ifølge psykolog og ekspert på overgripere, Daniel F. Montaldi. Videre skriver han at antakelsen om at parafiliene innebærer manglende evne til seksuell selvkontroll ikke har vitenskapelige holdepunkter.<ref name="Montaldi, D. F. 2007">Montaldi, D. F. (2007). The Logic of Sexually Violent Predator Status in the United States of America. Sexual Offender Treatment, 2, 1.</ref> Det er ingen teoretiske eller vitenskapelige holdepunkter for å anta at pedofile er ute av stand til å unngå å begå overgrep.<ref name="Winick, B. J. 1998"/>

Den norske psykologen Kirsten H. Resaland foreslår at inntrykk gjennom media om at pedofili er en ukontrollerbar seksualitet, kan påvirke pedofile lesere til å tro at de ikke kan kontrollere sin egen seksualitet, og dermed støtte oppunder overgrepsatferd hos pedofile.<ref name="duo.uio.no"/> Ytre locus av kontroll (følelsen av at en selv ikke er ansvarlig for sine handlinger) er sammen med kognitiv forvregning, vanlig å finne hos overgripere.<ref>Elliott, I. A., Beech, A. R., Mandeville-Norden, R., & Hayes, E. (2009). Psychological profiles of Internet sexual offenders: Comparisons with contact sexual offenders. Sexual Abuse: A Journal of Research & Treatment, 21, 76-92.</ref><ref>Keown, K., Gannon, T. A. & Ward, T. (2008). What were they thinking? An exploration of child sexual offenders’ beliefs using a lexical decision task. Psychology Crime and Law, 14, 317–337.</ref>

Også den norske psykologen og forskeren [[Svein Mossige]] advarer om at å fremstille deres atferd som en avhengighetstilstand, kan føre til flere unnskyldninger for å ikke ta ansvar for sine handlinger.<ref name="Mossige, S. 1997">Mossige, S. (1997). Barneovergriperen. Legning eller handling Norge: Gyldendal.</ref>