Redigerer Paul Rosbaud (avsnitt)

=== Slutten av krigen ===
Ved slutten av krigen var Rosbaud fortsatt i Berlin og sto i fare for å havne i sovjetisk sone. Boligen var jevnet med jorden ved den sovjetisk innmarsjen i april 1945. Han kledde seg i enkle fillete klær og planla å gi seg ut for å være snekker (Bergh syntes han så ut som en «tomsing»). Hilde Benjamin var kommunist og arbeidet for den sovjetiske okkupasjonsmakten som ga Hilde Benjamin, Ruth Lange og Rosbaud et hus i Dahlem. Rusbaud fikk tilgang på mat og et pass av sovjetiske myndigheter. Rosbaud fryktet han ville havne i Sovetunionen om de forsto at han var vitenskapsmann. I Berlin møtte han [[Samuel Goudsmit]] som var vitenskapelig leder for [[Alsos Mission|Alsos]] og de ble venner. Da sovjeterne begynte å forhøre Rosbaud fikk Eric Welsh hastverk og fikk Rosbaud til London i britisk uniform i slutten av 1945.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 236-237, 246.</ref><ref name=":2" /> Rosbaud var da avmagret og medtatt.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.1525/j.ctt1ppz2n?turn_away=true|tittel=Lise Meitner: A Life in Physics|etternavn=Sime|fornavn=Ruth Lewin|dato=1996|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-08906-8|doi=10.1525/j.ctt1ppz2n.17}}</ref>{{Rp|side=316}}

Da krigen nærmet seg slutten var det en reell frykt for at fangene i konsentrasjonsleirene ville bli likvidert. Rosbaud sørget for å advare motstandskjemper [[Wanda Heger]] om dette. Heger hadde kontakt med leder av svensk [[Svensk Røde Kors]], [[Folke Bernadotte]], som organiserte [[de hvite bussene]] for evakuering av konsentrasjonsleirfangene.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]]</ref> Sverre Bergh reist i april 1945 fra Dresden til Folke Bernadottes hovedkvarter i [[Friedrichsruh]] og videre til Sverige.<ref>[[#Kramish|Kramish (1987)]] s. 236-237.</ref>