Redigerer Pastorale (avsnitt)

==Pastorale som beskrivelse==
[[Fil:Beethoven_AlmanachDerMusikgesellschaft_1834.jpg|right|thumb|Illustrasjon av Ludwig van Beethoven som arbeider på sin ''«Pastoralesymfoni»'' i landlige omgivelser. Hentet fra ''Almanach der Musikgesellschaft'', [[Zürich]] (1834)]]
På 1700-tallet fikk ''pastorale'' gradvis en bredere betydning og ble gitt som betegnelse på stykker av «landlig» eller idyllisk karakter. 

===Pastoralesymfonien===
''Pastoralesymfonien'' var en genre som var populær i [[Den galante stilen]] og i tidlig [[Klassisismen (musikk)|klassisime]]. Flesteparten av disse var leilighetsverker skrevet for kirkelig bruk i forbindelse med julehøytiden (som en ekvivalent til barokkens «julekonsert») selv om det også fantes pastoralesymfonier skrevet for sekulære anledninger. Det ble ofte benyttet enkle og nærmest klisjéaktige virkemidler for å illustrere julebudskapet, så som [[borduntone]]r i bassen og nærmest «jodleaktige» melodistemmer.<ref name="Stamitz"></ref> Blant de mest kjente av disse symfoniene hører [[Johann Stamitz]]’ ''Sinfonia Pastorale'' fra ca. 1757, en av hans siste komposisjoner. I denne symfonien er klisjéene lite framtredende. I stedet benytter Stamitz mer subtile referanser til julefortellingen, blant annet ved å sitere den gamle [[Bøhmen|bøhmske]] julesangen ''Nesem vám noviny'' (norsk: «Vi bringer dere nyheter», den tyske oversettelsen heter «Kommet, ihr Hirten») i finalesatsen.<ref name="Stamitz">{{Kilde www
|url=https://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554447&catNum=554447&filetype=About%20this%20Recording&language=English
|tittel=STAMITZ, J.: Symphonies, Vol. 2
|utgiver=naxos.com
|språk=engelsk
|besøksdato=2019-10-11
|arkiv-dato=2005-10-25
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051025042836/http://www.naxos.com/mainsite/blurbs_reviews.asp?item_code=8.554447&catNum=554447&filetype=About%20this%20Recording&language=English
|url-status=yes
}}</ref> 

[[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] ''«Pastoralesymfoni»'' (Symfoni nr. 6) fra 1807&ndash;1808 er representativ for ''pastorale'' i betydningen «musikk av landlig karakter», da Beethoven i dette verket beskriver ulike landlige scener. Musikkens detaljerte skildringer av naturlyder gjør det nærliggende å foreslå at verket inneholder [[Programmusikk|programmusikalske elementer]]. Men Beethoven selv tonet ned det programmusikalske og omtalte symfonien som «erindringer om landlivet... mer et uttrykk for følelse enn maleri».<ref name="Beethoven">{{Kilde www
|url=https://www.allmusic.com/composition/symphony-no-6-in-f-major-pastoral-op-68-mc0002367003
|tittel=Ludwig van Beethoven : Symphony No. 6 in F major (“Pastoral”), Op. 68
|utgiver=allmusic.com
|forfatter=Dettmer, Roger
|språk=engelsk
|besøksdato=2019-10-20
}}</ref> En forløper til Beethovens pastoralesymfoni, med et lignende programmusikalsk innhold, er Justin Heinrich Knechts symfoni ''Le portrait musical de la nature, ou Grande sinfonie'', skrevet mer enn tyve år før Beethovens symfoni.

 [[File:Vaughan Williams by Rothenstein.jpg|thumb|Vaughan Williams’ «Pastoral symphony» er trolig den mest kjente pastoralesymfonien etter Beethoven. Tegning av William Rothenstein (1919)]]
Etter Beethoven finnes det kun et fåtall symfonier med «pastorale» som tittel/tilnavn, og den mest kjente av disse er trolig ''Pastoral symphony'' (Symfoni nr. 3) av [[Vaughan Williams]] fra 1922.

[[Johannes Brahms]]’ ''Symfoni nr. 2 i D-dur, op. 73'' fra 1877 omtales også iblant som en «pastoralesymfoni». Dette tilnavnet stammet ikke fra komponisten selv men fra samtidens publikum og kritikere, som oppfattet atmosfæren i symfonien som «pastoral». I en avisanmeldelse fra 1878 heter det for eksempel om første sats: «[musikken] stemmer i en så bedårende og munter pastoral tone, at selv om denne tidvis blir erstattet med de høytidelige tonene av tromboner, nærmest som stormer som bryter ut over det rolige, storslåtte vårlandskapet, gjenvinner den [pastorale tonen] alltid overtaket, slik at man fornemmer å bli ført tilbake i tid, til idyllens tid, som ingen uregjerlig lidenskap skulle kunne rive i stykker».<ref name="Brahms">{{Kilde www
|url=https://thelistenersclub.com/2016/03/30/the-pastoral-sounds-of-brahms-second/ 
|tittel=The Pastoral Sounds of Brahms’ Second
|forfatter=Timothy Judd
|utgiver=thelistenersclub.com
|språk=engelsk
|dato=2016-03-30
|besøksdato=2019-10-20
}}</ref> Noen pastoralesymfonier:
:* [[Leopold Mozart]]: ''Sinfonia Pastorale i g-moll'' (ca. 1755)
:* [[Johann Stamitz]]: ''Sinfonia Pastorale i D-dur, op. 4 nr. 2'' (ca. 1757)
:* [[Justin Heinrich Knecht]]: ''Le portrait musical de la nature, ou Grande sinfonie («Pastoralesymfonien»)'' (1784&ndash;1785)
:* Ludwig van Beethoven: ''Symfoni nr. 6, op. 68 «Pastoralesymfonien» '' (1807&ndash;1808)
:* [[Aleksandr Glazunov]]: ''Symfoni nr. 7 «Pastorale»'' (1902)
:* [[Aleksandr Gretsjanjnov]]: ''Symfoni nr. 2 i A-dur «Pastorale»'' (1908)
:* [[Rued Langgaard]]: ''Symfoni nr. 1 «Klippepastoraler»'' (1908-09/1910-11)
:* [[Darius Milhaud]]: ''Symphonie de chambre [Kammersymfoni] nr. 2 «Pastorale», op. 49 (1918)
:* [[Ralph Vaughan Williams]]: ''Pastoral symphony'' (Symfoni nr. 3) (1922)
:* [[Hallvard Johnsen]]: ''Symfoni nr. 2 «Pastorale symfonietta», op. 22'' (1954)
:* [[Alan Rawsthorne]]: ''Symfoni nr. 2 «A Pastoral Symphony»'' (1959)
:* [[Brett Dean]]: ''Pastoral Symphony'' (2000)

===Andre pastoralekomposisjoner===
Det er skrevet en rekke pastoraler også etter 1700-tallet, både som selvstendige verk og som del av større komposisjoner. Et eksempel på det siste er [[ouverture]]n til [[Gioacchino Rossini|Rossinis]] opera ''[[Wilhelm Tell]]'', hvor det er plassert en pastorale mellom stormdelen og den berømte «sveitsiske soldaters marsj». Dette partiet, som kalles ''Ranz des vaches'' (norsk: «[[Lokk|kulokk]]»), består av en dialog mellom et [[Engelsk horn|engelskhorn]] og en [[tverrfløyte|fløyte]]. Denne pastoralen har ofte vært benyttet i animasjonsfilmer for å symbolisere «salig uskyld».<ref>{{Kilde www|url=https://www.connollymusic.com/stringovation/gioachino-rossini-william-tell-overture |tittel=Stories Behind the Greatest Classical Compositions|språk=engelsk|dato=2017-02-25|besøksdato=2019-10-13}}</ref> 

Blant kjente verker fra 1800- og 1900-tallet med «pastorale» som tittel kan nevnes:
:* [[César Franck]]: «Pastorale» i E-dur, op. 19 for orgel (1863)
:* [[Jean Sibelius]]: «Pastorale» (6. sats) fra ''Pelléas og Méllisande-suite'', op. 46 (1905)
:* [[Arthur Honegger]]: ''Pastorale d’été'' for orkester (1921)
:* [[Lars-Erik Larsson]]: ''Pastoralsvit'' for orkester (1938)