Redigerer Otto II av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Pavens politikk ===
Med et stabilt styre nord for Alpene og med en nyfødt arving kunne Otto II skifte fokus mot Italia. Situasjonen sør for Alpene var kaotisk. Pave [[Benedikt VI]], som hadde blitt utnevnt av Otto I, hadde blitt satt i [[Castel Sant'Angelo]]-fengslet av romerne. Mens Otto II sendte en keiserlig representant, grev Sicco, for å få ham løslatt ble Benedikt VI myrdet i fengslet i 974 av [[Crescentius I]] og kardinal Franco Ferrucci<ref>Richard P. McBrien 2000</ref> <ref>Comyn , s. 119</ref>. Kardinal Franco Ferrucci kronet deretter seg selv som Benedikt VIs etterfølger, som [[motpave]] [[Bonifacius VII]]. Et folkelig opprør førte imidlertid til at Bonifacius VII måtte flykte til [[Konstantinopel]], dit han også tok med seg en stor skatt<ref>Duckett, s. 103</ref>. I oktober 974 ble biskopen av Sutri, under ledelse av grev Sicco, valgt til pave [[Benedikt VII]]<ref>Comyn , s. 119</ref>. Bonifacius VII var dermed  ute av spillet om pavestolen.

I 979 var Benedikt VIIs posisjon som hersker i Roma truet, han ble tvunget til å trekke seg og måtte søke hjelp hos keiseren. Otto og Theophania aksepterte pavens bønn om bistand og forberedte seg på å dra sørover over Alpene. Otto II utnevnte [[Willigis]], erkebiskopen av Mainz til regent over hele Tyskland i sitt fravær.

I oktober 980 ble imperiets domstol satt i [[Chiavenna]] og de første italienske delegasjoner ankom. Otto II ankom Italia i [[Pavia]] den 5. desember 980. I Pavia ble Otto II og hans mor, enkekeiserinne [[Adelheid av Det tysk-romerske rike|Adelheid av Italia]] forlikt etter en mangeårig bitter strid mellom Otto II og den franske kong Lothar II som var gift med Ottos halvsøster [[Emma av Italia]]. Før den keiserlige familien feiret jul sammen i [[Ravenna]]<ref>Duckett, s. 102</ref> mottok Otto II den lombardiske jernkronen som konge av Italia<ref> Sismondi, J. C. L. ''History of the Italian Republics in the Middle Ages''. 1906, s. 29</ref>. Etter nyttår flyttet Otto II imperiets domstol til Roma hvor den ankom 9. februar 981. Keiseren gjeninsatte pave Benedikt VII på pavestolen uten problemer. I Roma holdt Otto II en storslagen seremoni for å markere påsken<ref>Duckett , s. 102</ref>. Den keiserlige familien fikk selskap av Otto IIs søster, abbedisse [[Matilda av Quedlinburg]], kong [[Konrad av Burgund]] og hans kone, hertug (senere konge) [[Hugo Capet]] av Frankrike, Otto I, hertug av Schwaben og Bayern og andre høye sekulære og religiøse tjenestemenn fra Tyskland, Italia og Frankrike.

Otto II fortsatte å holde hoff i Roma og gjorde dermed byen til en keiserlig hovedstad hvor det vanket fyrster og adelsmenn fra alle deler av Vest-Europa.